Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Krystallsyke

Krystallsyke er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen er ufarlig og vanligvis forbigående, men tilbakefall er vanlig.

​Det medisinske navnet på krystallsyke er benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV). Dette betyr godartet, anfallspreget svimmelhet utløst av stillingsendringer. Svimmelheten kan gå over av seg selv, men behandling vil oftest gi raskere bedring.

Symptomer på krystallsyke

​Korte, kraftige anfall av karusellsvimmelhet, som kommer i forbindelse med hodebevegelser, særlig når du legger deg ned, setter deg opp eller snur deg i sengen, kan gi mistanke om krystallsyke.

Karusellsvimmelhet kalles også rotatorisk vertigo, og er en tydelig, ofte overveldende, følelse av at du selv eller omgivelsene roterer. Du får gjerne en sterk trang til å legge deg ned og holde deg fast. Du får ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Ubehaget minsker vanligvis hvis du ligger med hodet helt i ro og øynene lukket.

Anfallene varer vanligvis bare i 10-20 sekunder, men du kan også være svimmel og ustø når du er oppe og går.

Hvordan oppstår krystallsyke?

​Sykdommen skyldes en feilfunksjon i buegangene i det indre øret. Vi har tre bueganger i hvert øre, og disse inneholder små følere som sender signal til hjernen hver gang vi roterer på hodet. Ved krystallsyken sender buegangene feil signaler, slik at du noen ganger får en sterk følelse av at hodet roterer, selv om du egentlig er i ro.

Årsaken til dette er noen små krystaller av kalkstein som finnes i en annen del av det indre øret. Disse kalles otolitter eller «øresteiner». Disse krystallene sitter normalt festet til en membran som registrerer hvilken stilling hodet befinner seg i, for eksempel loddrett eller vannrett. Krystallsyke oppstår når otolittene løsner fra membranen og faller inn i buegangene i det indre øret. Dette skjer gjerne om natten når du ligger i sengen.

Når du setter deg opp eller snur deg, beveger otolittene seg inne i buegangene. Dette irriterer de små følerne i buegangen, slik at du får en sterk opplevelse av at hodet er i bevegelse. Når hodet er i ro, opphører svimmelheten vanligvis etter en kort stund, men du kan føle deg litt uvel også i etterkant.

Krystallsyke er vanligere jo eldre man blir. Årsaken er vanligvis ukjent, men hodeskade eller betennelsestilstander i det indre øret kan øke risikoen. Vitamin D-mangel kan også øke risikoen for sykdommen.

Undersøkelser og behandling ved krystallsyke

​Diagnosen stilles ved hjelp av hodemanøvrer som fremprovoserer et karakteristisk anfall av svimmelhet og ufrivillige øyebevegelser. Hodemanøvrene og retningen på øyebevegelsene gjør at man som oftest kan si hvilket øre, og hvilken av de tre buegangene, som er rammet.

Hvis det er tvil om diagnosen, kan det være nødvendig med tilleggsundersøkelser. 

Behandling med manøver

Sykdommen behandles ved hjelp av hodemanøvrer som får krystallene til å falle ut av buegangene. Det finnes mange forskjellige manøvrer som kan være effektive. Noen virker raskt, men forutsetter at legen vet nøyaktig i hvilken del av balanseorganet krystallene befinner seg.

Behandling i rotasjonsstol

Behandlingen kan vanligvis utføres på en vanlig undersøkelsesbenk, men for enkelte kan den være vanskelig å gjennomføre. Dette gjelder for eksempel eldre som har svært stiv nakke eller rygg, og ved enkelte, uvanlige varianter av krystallsyke. Diagnostikk og behandling kan da utføres i en spesiell rotasjonsstol (biaksial stol).

Behandling med operasjon 

Noen få kan ha nytte av operasjon med plugging av en av buegangene. Dette forutsetter at man vet med stor sikkerhet hvilket øre og hvilken buegang som er hovedårsaken til svimmelhetsanfallene.

Operasjon med plugging kan redusere anfallene, men ødelegger den normale funksjonen i buegangen og kan en sjelden gang også medføre hørselstap. Behandlingen kan likevel være et alternativ for enkelte med betydelige og langvarige plager uten effekt av annen behandling.

Blir jeg frisk fra krystallsyken?

​De aller fleste blir friske av krystallsyken. Sykdommen er ufarlig, selv om den er plagsom. Dersom du har hatt krystallsyken én gang, er det 50 prosent risiko for å få den igjen. Hos mange kan det likevel gå år mellom hver gang symptomene oppstår.

Behandlingen ved tilbakefall er den samme og har oftest god effekt.