Svimmelhet og balanseforstyrrelser

Svimmelhet er en følelse av ustøhet, der du ofte får en fornemmelse av at hodet eller omgivelsene beveger seg. En slik bevegelsesillusjon kalles også vertigo. Svimmelhet har mange ulike årsaker.

Kvinne er svimmel og holder seg til hodet.
Foto: istockphoto

​​​​​Svimmelhet kan være en normal reaksjon på en unormal situasjon. Den kan skyldes uvante bevegelser, uvante synsinntrykk, tretthet, usikkerhet eller sterke følelser. I disse tilfellene er svimmelheten kortvarig, og du vet vanligvis hvorfor du blir svimmel.

Andre ganger kan svimmelheten oppstå spontant uten noen åpenbar årsak, eller som en unormal reaksjon i en normal situasjon. Det vil si at du føler deg svimmel i situasjoner som tidligere ikke medførte noe problem. I så fall bør du oppsøke lege. Ved kraftige symptomer som oppstår akutt, bør du raskt ta kontakt med helsevesenet, enten fastlege eller legevakt.

Mange lurer på om svimmelhet kan skyldes noe galt med hjertet eller en sykdom i hjernen. Dette er imidlertid sykdommer som også fører med seg andre symptomer i tillegg til svimmelhet. 

I noen tilfeller vil fastlegen vurdere at du bør legges inn på sykehus umiddelbart for å avklare diagnosen, men som oftest er det mindre hast, og eventuelle tilleggsundersøkelser kan da vente til senere. I noen tilfeller kan det være nødvendig med henvisning til spesialistundersøkelse.

Noen opplever balanseproblemer uten å føle seg svimmel i hodet. I så fall har du ikke ubehag så lenge du ligger eller sitter, men problemene oppstår når du skal stå eller gå. I verste fall kan balanseproblemene føre til fallskader. Nesten alle sykdommer i nervesystemet og mange sykdommer i muskel-skjelettsystemet kan gi dårlig balanse. Dette er sykdommer som blir vanligere etterhvert som vi blir eldre. Det er viktig å finne årsaken til balanseproblemene, og ta forholdsregler for å hindre fall.

Balansesystemet

Uten at vi tenker over det, utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant strøm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Hjernen får denne informasjonen på tre forskjellige måter:

  • Synet er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg.
  • Balanseorganet sitter i det indre øret, og sender informasjon til hjernen om hodets stilling og bevegelser i rommet.
  • Følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene.

Vi blir først bevisst på vår balanse når noe er galt eller uvant. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er uvante. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.

Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bra igjen.

Forskjellige typer svimmelhet

Vertigo

Vertigo er det medisinske uttrykket for en type svimmelhet der du har en tydelig, men falsk følelse av at du selv eller omgivelsene beveger seg. Er du i tvil om du har vertigo, så kan du sette eller legge deg ned og holde hodet i ro. Dersom du fortsatt har en tydelig følelse av at du selv eller omgivelsene roterer, gynger, tipper, heller eller er i bevegelse, så har du vertigo.

Dersom du har vertigo, er det viktig å prøve å beskrive hva slags bevegelse du føler. Noen vanlige eksempler er:

  • Karusellsvimmelhet (Rotatorisk vertigo) – en tydelig, og ofte overveldende, følelse av at du selv eller omgivelsene roterer.
  • Båtdekksvimmelhet (Nautisk vertigo) – du har en tydelig følelse av at du selv eller bakken under deg gynger som på en båt.

Andre typer vertigo kan være vanskelige å beskrive og årsakene er mange.

Nær-besvimelse

En vanlig form for svimmelhet er den du kan få når du holder på å besvime. Denne typen svimmelhet skyldes at det kommer for lite blod til hjernen. Dette kan være helt normalt dersom du sitter en stund på huk og reiser deg raskt opp.

Eldre og personer som bruker blodtrykksmedisiner er særlig utsatt, men også unge mennesker kan få unormalt lavt blodtrykk når de reiser seg opp. Faguttrykket for dette er ortostatisk hypotensjon. Denne typen svimmelhet forsvinner raskt dersom du setter deg ned eller legger deg.

Dersom du opplever slik svimmelhet uten at du vet årsaken, bør du rådføre deg med lege.

Langvarig svimmelhet 

Uavhengig av årsak kan svimmelhet i noen tilfeller trekke ut i langdrag. Noen av de viktigste årsakene til at svimmelhet kan bli langvarig er

  • fysisk inaktivitet
  • stress, anspenthet eller angst
  • forventning om at svimmelheten oppstår i en spesifikk situasjon
  • depresjon

Hva kjennetegner langvarig svimmelhet?

Følgende er typisk ved langvarig svimmelhet:

  • Svimmelheten har vart i mer enn 3 måneder.
  • Du føler deg svimmel mer eller mindre hele tiden.
  • Du blir uvel både av å bevege deg og av å se på ting som beveger seg.
  • Svimmelheten forverrer seg kraftig av forvirrende synsinntrykk, som for eksempel når du er på et kjøpesenter, i folkemengder eller når du bruker synet til presisjonsoppgaver som lesing eller arbeid ved dataskjerm.
  • Legene finner ingen forklaring til symptomene dine.

Hvis man undersøker folk med langvarig svimmelhet grundig, kan man i mange tilfeller, men langt fra alltid, finne tegn til angst eller depresjon. Det er vanlig med psykiske symptomer som enten er forårsaket eller forverret av en fysisk sykdom i balansesystemet. Når vi vet hvor vanlig angst og depresjon er i befolkningen, er det ikke underlig at disse symptomene kan oppstå eller forverres av kroppslig sykdom.

Fobisk postural vertigo

Fobisk postural vertigo er også relativt vanlig som komplikasjon til andre sykdommer i balansesystemet. Tilstanden kan beskrives som en følelse av svimmelhet og ubalanse som er til stede til tross for at alle objektive balanseundersøkelser er normale. I tillegg opplever du korte episoder av mer intens svimmelhet, som vanligvis utløses av ytre omstendigheter. Mange kan opplever engstelse, svettebyger og hjertebank samtidig med svimmelhetsepisodene.

Fobisk postural vertigo oppstår ofte etter at du har vært utsatt for en periode med sterke påkjenninger, enten emosjonelt eller fysisk, i forbindelse med sykdom.

Hvorfor er svimmelhet så plagsomt?

Svimmelhet kan være et av de mest skremmende og ubehagelige symptomene et menneske kan oppleve. Selv om den sjelden skyldes noen livstruende sykdom, kan symptomene redusere din livskvalitet i like stor grad som ved alvorlige sykdommer.

Kraftig svimmelhet kan medføre en overveldende følelse av å miste kontroll. I noen tilfeller er du faktisk ute av stand til å bevege deg.

Svimmelhet kan ofte utløse en reaksjon i det såkalte autonome nervesystemet. Dette fører til sterkt ubehag med uvelhet, kvalme, brekninger og svetting. Du kan også oppleve en stressreaksjon med hjertebank, forhøyet blodtrykk, svettetokter, muskelspenning og angst.

I noen tilfeller er svimmelhetsopplevelsen mindre intens, men det faktum at du går med et forhøyet stressnivå i kroppen fører til spenningstilstander, utmattelse og andre komplikasjoner.

Utredning og behandling ved svimmelhet og balanseforstyrrelser

​Det er viktig at du føler deg trygg på at det ikke feiler deg noe alvorlig. Dette bør avklares, slik at du kan komme i gang med fysiske aktiviteter, som ofte spiller en viktig rolle i behandlingen.

Vi anbefaler alle å starte utredningen hos fastlege, eventuelt legevakt. De vil vurdere om du trenger ytterligere undersøkelser hos spesialist, som for eksempel øre-nese-halslege, nevrolog eller hjertelege. Utredningen avhenger av dine symptomer og av hva fastlegen finner ved sine innledende undersøkelser.

Forsøk å sette ord på det du opplever som hovedproblemet ditt, og skriv det gjerne ned før du går til legen. Legen vil legge stor vekt på hva du kan fortelle om svimmelheten, når og hvordan den oppsto, og om du merket andre symptomer samtidig.

I noen tilfeller er det nødvendig å ta bilder av hodet og det indre øret.

Behandlingen avhenger av diagnosen, men vil i de fleste tilfeller også innebære egentrening. Hovedbudskapet er: Bevegelse er bra.

Noen vanlige årsaker til svimmelhet

Svimmelhet kan ha svært mange ulike årsaker, som for eksempel sykdommer i balanseorganet i det indre øret, sykdommer i sentralnervesystemet, hjerte- og karsykdommer eller muskel- og skjelettsykdommer. Eksempler på slike sykdommer er

Psykiske faktorer er også vanligvis av stor betydning for opplevelsen av svimmelhet, selv om dette ikke nødvendigvis innebærer noen psykisk sykdom.

Noen medikamenter kan ha svimmelhet som bivirkning.

Når legene ikke finner noen forklaring på svimmelheten

Leger ser etter kroppslige tegn til sykdom for å stille en sikker diagnose. Problemet med svimmelhet er at slike tegn kan være fraværende, noe som også kan gi verdifull informasjon. Det er derfor en fordel hvis du kommer deg raskt til lege etter at svimmelheten oppstått.

Når svimmelheten har vart lenge, skjer det flere ting som gjør diagnostikken vanskeligere. Noen ganger inntreffer komplikasjoner som ikke har noe med selve årsaken til sykdommen å gjøre, men som gjør det vanskeligere for legen å tolke symptomene dine. Disse komplikasjonene kan gjøre at svimmelhetsopplevelsen vedvarer til tross for at alle de fysiske tegnene til sykdom er forsvunnet.

En annen situasjon oppstår dersom svimmelheten utvikler seg gradvis over tid, uten at det noensinne oppstår fysiske tegn som peker i retning av en skade eller feil i noe bestemt kroppsorgan. Det er viktig å understreke at svimmelhetsopplevelsen din er like reell enten legen påviser kroppslig skade/feil eller ikke.

Kommer jeg til å bli kvitt svimmelheten?

Svimmelhet kan gå over selv om den har vart lenge. Erfaring viser imidlertid at de fleste med svimmelhet som varer i mer enn et halvt år, også har restsymptomer fem til ti år senere.

Dette har vist seg å være relativt uavhengig av diagnosen, og understreker nødvendigheten av langsiktig behandling. Behandlingen må rettes mot å forebygge komplikasjoner ved å oppnå trygghet, god funksjon og livskvalitet til tross for svimmelheten.

En praktisk tilnærming kan være å rette oppmerksomheten mot komplikasjoner til svimmelhet, snarere enn svimmelheten i seg selv. Mange av disse komplikasjonene er det mulig å forutsi, forebygge og behandle:

  • Utrygghet. Unngå følelsen av utrygghet ved å søke hjelp tidlig.
  • Fysisk inaktivitet. Unngå å bli passivisert. Forsøk å trene regelmessig og være i mest mulig normal fysisk aktivitet selv om det medfører mer ubehag. Turer til fots er god balansetrening.
  • Anspenthet. Spenner du i kjeve eller skuldre, presser tungen opp i ganen eller har vansker med å puste dypt og rolig? Å få økt kroppsbevissthet eller benytte avspenningsteknikker kan bidra positivt. Fysisk aktivitet gir ofte god avspenning i etterkant.
  • Tretthet/utmattelse. For høye krav til deg selv, eller opplevelse av ikke å strekke til på jobb eller privat, kan føre til overbelastning. Svimmelhet kan føre til at du i en periode må skjære ned på aktiviteter både i arbeid og familieliv. Du kan trenge mer tid til både trening og hvile. Likevel er daglige aktiviteter, inkludert arbeid, en viktig del av behandlingen.
  • Psykiske komplikasjoner. Angst og depresjon er vanlige komplikasjoner til svimmelhet. Både fysisk aktivitet og kognitiv atferdsterapi kan spille positivt inn.