Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Ryggmargsskade

En skade på ryggmargen oppstår relativt sjeldent, men har omfattende konsekvenser for store deler av kroppen. De fleste som rammes trenger livslang oppfølging.

Menn med ryggmargsskade spiller rullestolrugby
Foto: © Cultura, Johnér

​Ryggmargsskader kan oppstå ved alle nivå i ryggsøylen, og skadenivået vil avgjøre hvilke kroppsfunksjoner som blir påvirket eller som går tapt. De aller fleste ryggmargsskader fører til lammelser og følelsestap nedenfor skadestedet, med nedsatt blære-, tarm- og seksualfunksjon.

Årsaker til ryggmargsskader

​Vi skiller mellom traumatiske og ikke-traumatiske ryggmargsskader. Traumatiske ryggmargsskader er forårsaket av ytre skade, mens ikke-traumatiske ryggmargsskader er forårsaket av blødning, svulst, betennelse, infeksjon, slitasje, aldring og medfødte lidelser.

De vanligste årsakene til traumatiske ryggmargsskader i Norge er fall- og trafikkulykker.

Forekomst av ryggmargsskader

​I Norge rammes mellom 50 og 100 personer av en traumatisk ryggmargskade hvert år. Denne typen ryggmargsskade er vanligst i aldersgruppen 18–35 år, og rammer flest menn.

Hvert år er det like mange som får en ikke-traumatisk ryggmargsskade. Ikke-traumatiske ryggmargsskader er vanligst i aldergruppen 60–70 år.

Antall nye tilfeller av både traumatiske og ikke-traumatiske ryggmargsskader stiger. Fall blant eldre er hovedårsaken til at antall traumatiske ryggmargsskader øker.

Rundt 4500–5000 mennesker lever med en ryggmargsskade i Norge i dag.

Hva er en ryggmargsskade?

​En skade på ryggmargen innebærer brudd på «hovedledningen» mellom hjernen og kroppen, slik at forbindelsen mellom hjernen og kroppen nedenfor skadestedet er svekket eller fraværende. Konsekvensene for kroppen avhenger av hvor alvorlig skaden er og hvilken del av ryggsøylen som er skadet. Jo høyere skaden er, desto mer alvorlige blir konsekvensene.

Skadeomfanget i ryggmargen deles inn i to kategorier: komplett skade og inkomplett skade. Hvis skaden er komplett, er all viljestyrt bevegelse og følelse nedenfor skadenivået er borte. Hvis skaden er inkomplett, kan både følelse og evne til bevegelse komme tilbake i større eller mindre grad.

Ryggmargsskader som sitter høyt og fører til nedsatt funksjonsevne i nesten hele kroppen, inkludert armer og ben, kalles tetraplegi. Ryggmargsskader som kun rammer den nedre del av kroppen, heter det paraplegi.

Spinalt sjokk

Rett etter en traumatisk ryggmargsskade kan all nerveaktivitet nedenfor skadestedet blokkeres i en periode. Dette kalles for «spinalt sjokk» og skjer i omtrent halvparten av tilfellene. Denne fasen kan vare fra noen få timer til 1–8 uker. I denne fasen har alle slappe lammelser og manglende reflekser, samt lavt blodtrykk og lav puls.

Det er først når denne fasen er over, at legen kan slå fast om omfanget av ryggmargsskaden.

Hvordan påvirkes kroppen av en ryggmargsskade?

​En ryggmargsskade har omfattende konsekvenser for store deler av kroppen.

Hovedsakelig fører en ryggmargsskade til

  • lammelser og følelsestap nedenfor skadestedet

  • nedsatt tarm-, blære og seksualfunksjon

  • pustevansker og nedsatt lungefunksjon

  • blodtrykksendringer

  • smerter

Å leve med en ryggmargsskade øker også risikoen for en rekke komplikasjoner. Har du en ryggmargsskade, må du derfor være ekstra oppmerksom på blant annet

Rehabilitering og behandling

​Den livsviktige akuttbehandlingen ved en ryggmargsskade startes så raskt som mulig. Når du er medisinsk stabil, vil du bli overflyttet til en avdeling for ryggmargsskader (spinalenhet) for spesialisert rehabilitering.

Rehabiliteringen vil, avhengig av skaden din, innebære ulike former for trening, kompensering, innlæring av nye teknikker, vurdering av behov for hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelsene.

Din egen motivasjon og innsats vil være avgjørende for hvordan rehabiliteringsprosessen blir, og hvilke resultater du oppnår. Fagpersonene du møter vil tilstrebe at kravene som stilles til deg til enhver tid, står i forhold til de ønskene og mulighetene du har (krav = kapasitet).

Under rehabiliteringsoppholdet vil du få mye kunnskap om ryggmargsskaden og om hvordan kroppen din fungerer nå. Kunnskap om blant annet anatomi blir viktig. Ikke minst vil du høre mye om blære- og tarmfunksjon, ivaretakelse av hud og rutiner rundt dette. Det kan være slitsomt, men er svært viktig for å få hverdagen til å fungere i det lange løp. Kroppen vil gi deg mange nye signaler som du må lære å kjenne, og lære å ta konsekvensene av. Etter hvert vil du lære deg å gjøre ting med nye teknikker, benytte hjelpemidler eller instruere andre om hva som skal gjøres.

Å leve med en ryggmargsskade

​Alvorlig, men ikke håpløst

Nedsatt funksjonsevne som følge av en skade på ryggmargen vil føre til store endringer i livet. Å tilegne seg kunnskap om konsekvensene av en ryggmargsskade er viktig for å ta valg som oppleves som gode for deg. Mange gir tilbakemelding på at det tar lang tid å tilpasse seg den nye situasjonen. Best får du det om du klarer å ta en dag om gangen, tillater følelsene å komme til uttrykk, og gradvis overta ansvaret for ditt eget liv.

Pårørendes rolle

​Dine pårørende er viktige medspillere i rehabiliteringen. Det er viktig at de på et tidlig stadium får kunnskap om hva ryggmargsskaden innebærer og hva du trener mot. Videre må de vite hvilke aktiviteter det forventes at du kan utføre selv, slik at de ikke bruker kreftene sine på å hjelpe deg med det du kan. Dere skal også få kjennskap til hvilke hjelpeordninger som kan være aktuelle for deg/dere.

Hvor kan jeg få hjelp og støtte?

Det finnes en rekke bruker- og interesseorganisasjoner som du og dine pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte.