Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom oppstår når visse nerveceller i hjernen slutter å lage nok dopamin. Hvorfor dette skjer hos noen, er uklart. Dopamin er et signalstoff nervecellene trenger.

Hendene blir stive ved Parkinsons sykdom.

Et tidlig tegn på Parkinsons sykdom er ufrivillig skjelving på hendene.

Foto: iStockphoto

Dopaminmangel gir problemer med å kontrollere musklene. Sykdommen gir derfor endringer i bevegelsene dine.      

Et tidlig tegn er skjelvinger i en hånd. Dette kalles på fagspråket tremor. Over tid begynner du å gjøre ting saktere, og musklene kan bli stive. Ganglaget blir ofte preget av små skritt, og du kan lettere miste balansen.

Symptomer på Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom gir plager som kan deles i fire grupper:

  • Skjelvinger (tremor) i hendene, spesielt når du er stresset eller slapper av. Ofte arter dette seg ved at tommelen gnis inntil pekefingeren i en bevegelse som ligner den man gjør når man triller en pille eller en perle mellom fingrene.

  • Stive muskler, på fagspråket kalt rigiditet. Dette kan gjøre det vanskelig å bevege seg, for eksempel å komme seg ut av en stol. Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv.

  • Sakte bevegelser. Dette kalles på fagspråket bradykinesi eller akinesi. Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var fort gjort, kan nå ta lengre tid, for eksempel å kle på seg. Håndskriften din kan bli liten og hakkete. Dette kalles på fagspråket mikrografi.

  • Dårlig balanse, på fagspråket kalt postural instabilitet. Det hender mennesker med Parkinsons sykdom stopper midt i en bevegelse og ikke klarer å ta neste skritt. Skrittene blir også ofte små.

Du vil sannsynligvis ikke få alle disse symptomene da Parkinsons sykdom arter seg forskjellig fra person til person. I begynnelsen er symptomene milde, men de blir ofte verre over tid.

Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer, og etter en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har, slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Behandling av Parkinsons sykdom

Det finnes ingen kur for Parkinsons sykdom. Legemidlene kan imidlertid dempe symptomene.

Legemidler

Det vanligste legemiddelet ved Parkinsons sykdom er levodopa. Det er et stoff som omdannes til dopamin i kroppen. Dette retter opp ubalansen med for lite dopamin i visse hjernestrukturer. Du tar vanligvis levodopa sammen med et annet legemiddel. Det kan være enten carbidopa eller benserazid. De bedrer virkningen av levodopa slik at du kan redusere dosene og få færre bivirkninger.

De fleste med Parkinsons sykdom må ta levodopa på et eller annet tidspunkt. Legemiddelet kan virke så bra at symptomene blir helt borte. Det er imidlertid også fare for bivirkninger. Dopamin virker nemlig flere steder i kroppen, og det kan derfor bli for mye dopamin i flere organer. Dette kan gi kvalme, oppkast og søvnproblemer. Virkningen av levodopa kan også bli dårligere etterhvert mens bivirkningene blir verre. Halvparten får ufrivillige bevegelser som hoderykninger. Et legemiddel som heter amantadin kan begrense disse bivirkningene.

På grunn av de nevnte bivirkningene, venter ofte legene så lenge som mulig før de anbefaler behandling. De kan også forsøke andre legemidler først, for så å gå over til levodopa.

Selegilin eller rasagilin kan brukes ved milde Parkinson-symptomer. Disse preparatene er best til å redusere stivhet og skjelving. De kan også gi angst og svimmelhet.

Når levodopa ikke lenger virker så godt som i begynnelsen, kan du få tilbud om enten entakapon eller tolcakapon. Disse legemidlene forhindrer nedbrytningen av levodopa i kroppen og forlenger virkningen. Dermed dempes symptomene som kan komme mellom levodopainntakene.

Noen legemidler kan forsterke bivirkningene av levodopa, altså ufrivillige bevegelser, kvalme, oppkast og søvnproblemer. Får du lys avføring eller gul hud (gulsott) av tolcokapon, bør du oppsøke legen din.

Du kan også forsøke legemidler som kalles antikolinergika før du går over til levodopa. De er best til å kontrollere skjelvinger. Bivirkninger er tørr munn, vannlatingsproblemer og forstoppelse.

En tredje legemiddelgruppe kan brukes både før og under behandlingen med levodopa. Disse kalles dopaminagonister. Det betyr at de har en dopaminlignende virkning i hjernen. Likevel demper de ikke symptomene like godt som levodopa. Eksempler er bromokriptin og kabergolin. Disse legemidlene kan også forårsake kvalme, oppkast og søvnproblemer. Dersom du opplever pusteproblemer eller hoste bør du ta kontakt med legen din.

Annen behandling

Tjenester fra flere deler av helsetjenesten kan være nyttige ved Parkinsons sykdom. Fysioterapeuter kan hjelpe deg med trening, styrke og balanse. Ergoterapeuter kan tilrettelegge hjemmet slik at du kan leve mest mulig normalt. Logopeder kan hjelpe deg med talevansker.

Kirurgisk behandling

En operasjon i hjernen kan være et alternativ når legemiddelbehandling ikke lenger hjelper. Det kan dempe visse symptomer, spesielt rigiditet i musklene, skjelving og ufrivillige bevegelser. Det finnes imidlertid ingen god forskning som kan fortelle hvor lenge denne effekten varer. Det kan dreie seg om ett år eller lenger. Det finnes to hovedtyper av operasjoner.
I den ene skader kirurgen den delen av hjernen som gir symptomer. Den andre kalles dyp hjernestimulering. Her plasserer kirurgen et apparat på brystkassen. Fra denne går det ledninger til de delene av hjernen som skaper problemer. De elektriske signalene stimulerer disse områdene, og symptomene blir mindre.

Du vil sannsynligvis måtte ta legemidler også etter operasjonen.

Snakk med legen om kirurgisk behandling kan være nyttig for deg.

Se ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

Hvordan utvikler sykdommen seg?

Ingen kan med sikkerhet si hvordan akkurat ditt sykdomsforløp vil være. Mange merker lite til symptomene de første årene, men de blir gjerne verre etter hvert. Sykdommen takles forskjellig, men det er vanlig med en sorgreaksjon. Noen blir deprimerte. Regelmessig mosjon/trening og mest mulig normal livsførsel anbefales.