Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Multippel sklerose (MS)

Det kan oppleves som skremmende å få diagnosen multippel sklerose (MS), men det finnes behandling som kan bremse sykdommen.

Med nye medisiner går det bedre med MS-pasienter.
Foto: Juliana Wiklund / Johnér

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Nervetråder fra nervecellene i sentralnervesystemet er kledd i en isolasjonskappe (myelinskjede) som gjør at signalene ledes raskere mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen. Ved MS blir selve ledningssytemet, både myelinskjeden og selve nervetrådene i hjernen og ryggmargen skadet. Dette gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.

Symptomer på multippel sklerose (MS)

Noen lever nærmest symptomfrie, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt. Symptomer kan være følesansforstyrrelse, motoriske utfall og synsforstyrrelser som skyldes at nervebaner som forsyner øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn.

Andre vanlige symptomer er utmattende tretthet eller nummenhet og en prikkende hudfølelse. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler.

En kan også ha forstyrrelser ved vannlatingen eller tarmfunksjonen. Dette kan oppleves som sterk trang til å gå på toalettet med manglende kontroll, eller treg vannlating.

Ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden kan forekomme.

Noen MS-pasienter opplever svimmelhet, ustøhet eller problemer med konsentrasjonen og hukommelsen.

Hvilke og hvor mange andre symptomer som utvikles, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. De færreste får alle symptomene.

Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Rundt 85 prosent har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS (på engelsk "relapsing-remitting MS"; RRMS). En forverring av symptomer omtales ofte som et attakk, eller på engelsk "relapse". Forverringen varer gjerne i noen dager eller uker.

Etter hver forverring kan symptomene forsvinne igjen. Dette kalles en remisjon. En remisjon kan vare i måneder eller år. Ved gjentatte attakk vil vanligvis ikke symptomene forsvinne helt mellom forverringene, og over tid kan det tilkomme økende funksjonstap. I noen tilfeller vil symptomene øke gradvis på uten attakk, og da har sykdommen kommet i en fase som kalles sekundær progressiv MS.

En sjeldnere og mer alvorlig form for MS kalles primær progressiv. Det betyr at symptomene tiltar gradvis med økende funksjonsnedsettelse, uten attakker.

Behandling av multippel sklerose

Det finnes legemidler som kan bedre symptomene og bremse sykdomsutviklingen av MS. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS du har.

Behandling ved et MS attakk

I en periode med forverring av MS vil nevrologen vurdere å gi en kortvarig tablettkur eller intravenøs infusjonsbehandling med kortikosteroider (metylprednisolon).

Forebyggende behandling

Behandling med sykdomsmodulerende legemidler har en forebyggende effekt. En slik behandling kan hindre nye attakker og begrense varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS eller progressiv MS der det fortsatt er attakker.

Ved aktiv sykdom med attakker eller tegn til nye forandringer på magnetisk resonanstomografi i den siste tiden anbefales det å begynne med legemidlene interferon beta, glatirameracetat, teriflunomid eller dimetylfumarat. Disse har moderat effekt og lav risiko for alvorlige bivirkninger.

Er det imidlertid kjennetegn ved sykdommen som kan indikere en mer alvorlig utvikling, anbefales oppstart med mer effektive legemidler. Disse legemidlene (natalizumab, fingolimod, alemtuzumab, daklizumab) har dessverre høyere risiko for alvorlige bivirkninger, men risikoen er liten i forhold til nytteverdien. De er også anbefalt ved tegn til sykdomsaktivitet til tross for behandling med andre legemidler med moderat effekt.

Trening og fysioterapi

MS sykdommen er svingende og kan arte seg forskjellig fra person til person. Derfor er det viktig at anbefalinger og råd tilpasses den enkelte. I en fase med aktiv sykdom bør man hvile og begrense aktiviteten, mens i en stabil fase vil man for eksempel anbefale fysioterapiveiledet trening for å bedre styrke og balanse.

Det er mulig å delta på et rehabiliteringsprogram og opphold som omfatter kartlegging og oppfølging av symptomer og hjelp til å leve med sykdommen.

Eksperimentell forebyggende behandling

Noen ganger har ikke de nevnte legemidlene god nok effekt, og behandlende nevrolog kan anbefale en annen forebyggende behandling. Disse behandlingene er ikke er så godt dokumentert, så det vil ofte være en pågående vitenskapelig og offentlig debatt om temaet. Eksempler på dette kan være stamcelletransplantasjon (autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon, HSCT), eller behandling med rituksimab. Pågående studier vil gi legene bedre beslutningsgrunnlag i fremtiden.

Hvordan utvikler multippel sklerose seg?

Alvorlighetsgraden av MS varierer. Det er vanskelig å forutsi hvordan sykdomsforløpet vil være og derfor også vanskelig å vite hvilken behandling som er den beste. Sannsynligvis vil det være behov for ulik behandling i ulike faser av sykdommen.

Tidlig diagnose og tidlig oppstart med rett og effektiv behandling ser imidlertid ut til i stor grad å kunne begrense sykdomsutviklingen.

I tilfeller med alvorlig funksjonstap kan det være nødvendig med hjelp til å komme seg rundt, men det er ikke alle som blir avhengig av rullestol. Mange med MS klarer seg uten. Andre kan gå kortere distanser, men bruker elektrisk rullestol eller småbiler over lengre strekninger. Noen har få plager selv etter 15–20 år.

Siden det er kommet nye medisiner de senere årene, går det i dag ofte bedre med MS-pasienter enn tidligere. Sykdommen påvirker i liten grad hvor lenge folk lever.

Norske kilder: Nasjonale retningslinjer for behandling av MS, Nevro-NEL og Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose – MS (Helse Bergen HF)