Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Multippel sklerose (MS)

Det kan oppleves som skremmende å få diagnosen multippel sklerose (MS), men det finnes behandling som kan bremse sykdommen.

Med nye medisiner går det bedre med MS-pasienter.
Foto: Juliana Wiklund / Johnér

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Nervetråder fra nervecellene i sentralnervesystemet er kledd i en isolasjonskappe (myelinskjede) som gjør at signalene ledes raskere mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen. Ved MS blir selve ledningssytemet (myelinskjeden) i hjernen og ryggmargen skadet. Dette gjør at nervesignalene hemmes.

Symptomer på multippel sklerose

Noen lever nærmest symptomfrie, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt. Det første symptomet er ofte synsforstyrrelser. Det skyldes at nerver som går til øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn. Synsforstyrrelsene går ofte tilbake igjen.

Andre vanlige symptomer er utmattende tretthet eller nummenhet og en prikkende følelse fra visse kroppsdeler. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir skadet, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelrykninger eller kramper. Musklene kan også oppleves stive.

Andre symptomer er forstyrrelser ved vannlatingen eller tarmfunksjonen. Det kan oppstå sterk trang til å gå på toalettet eller manglende kontroll.

Ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden kan forekomme.

Noen MS-pasienter opplever svimmelhet, ustøhet eller problemer med konsentrasjonen og hukommelsen.

Hvilke og hvor mange andre symptomer som utvikles, avheng av sykdommens alvorlighetsgrad. De færreste får alle symptomene.

Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Rundt 85 prosent har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles et remitterende forløp. En forverring av symptomer omtales ofte som et atakk, eller på engelsk "relapse". Forverringen varer gjerne i noen dager eller uker. Etter hver forverring kan symptomene forsvinne igjen. Dette kalles en remisjon. En remisjon kan vare i måneder eller år, men på lang sikt kan skadene på nervebanene bli så store at symptomene ikke forsvinner mellom forverringene. Sykdommen har da kommet i en fase som kalles sekundær progressiv MS.

En sjeldnere og mer aggressiv form for MS kalles primær progressiv. Det betyr at symptomene tiltar og at man får gradvis økende funksjonsnedsettelse.

Behandling av multippel sklerose

Det finnes legemidler som kan bedre symptomene og bremse sykdomsutviklingen av MS. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS du har.

Behandling ved et MS attakk

I en periode med forverring av MS vil nevrologen vurdere å gi en kortvarig tablettkur eller injeksjonsbehandling med kortisonmidler. Det finnes flere typer legemidler som ligner på hverandre.

Forebyggende behandling

Behandling med immunmodulerende legemidler har en forebyggende effekt på varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS eller progressiv MS der det fortsatt er attakker.

Ved oppstart av MS-behandling er det anbefalt å begynne med legemidlene interferon beta, glatirameracetat, teriflunomid eller dimetylfumarat på grunn av lav risiko for alvorlige bivirkninger. Opplever du imidlertid ubehagelige bivirkninger eller at legemidlene ikke gir ønsket effekt finnes det legemidler som er mer effektive. Disse legemidlene (natalizumab, fingolimod, alemtuzumab) har dessverre høyere risiko for alvorlige bivirkninger, men risikoen er liten i forhold til nytteverdien. De er også anbefalt ved særlig aktiv MS.

Trening og fysioterapi

MS sykdommen er svingende og kan arte seg forskjellig fra person til person. Derfor er det viktig at anbefalinger og råd tilpasses den enkelte. I en dårlig fase må man hvile og sove nok, mens i en god fase vil man for eksempel anbefale fysioterapiveiledet trening for å bedre styrke og balanse.

Det er mulig å delta på et rehabiliteringsprogram og opphold som omfatter kartlegging og oppfølging av symptomer og hjelp til å leve med sykdommen.

Eksperimentell forebyggende behandling

Noen ganger har ikke de nevnte legemidlene god nok effekt, og behandlende nevrolog kan anbefale en annen forebyggende behandling. Disse behandlingene er ikke er så godt dokumentert, så det vil ofte være en pågående vitenskapelig og offentlig debatt om temaet. Eksempler på dette kan være stamcelletransplantasjon (autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon, HSCT), eller behandling med rituksimab. Pågående studier vil gi legene bedre beslutningsgrunnlag i fremtiden.

Hvordan utvikler multippel sklerose seg?

Alvorlighetsgraden av MS varierer. Det er vanskelig å forutsi hvordan sykdomsforløpet vil være og derfor også vanskelig å vite hvilken behandling som er den beste. Sannsynligvis vil det være behov for ulik behandling i ulike perioder.

Generelt er det imidlertid slik at jo lenger MS har vart, jo alvorligere blir symptomene. Det kan være det blir nødvendig med hjelp til å komme seg rundt, men det er ikke alle som blir avhengig av rullestol. Mange med MS klarer seg uten. Andre kan gå kortere distanser, men bruker elektrisk rullestol eller småbiler over lengre strekninger. Noen har få plager selv etter 15–20 år.

Siden det er kommet nye medisiner de senere årene, går det i dag ofte bedre med MS-pasienter enn tidligere. Sykdommen påvirker i liten grad hvor lenge folk lever.