Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Karpaltunnelsyndrom

Når man har karpaltunnelsyndrom, får man smerter eller svakhet i hånden og håndleddet. Det finnes behandlinger som kan hjelpe mot smertene og forhindre kronisk skade.

​​​​​​​​​​​​​​Karpaltunnelen er en smal åpning mellom knoklene inne i håndleddet. En av nervene som fører informasjon mellom hjernen og hånden, går gjennom denne åpningen. Ved karpaltunnelsyndrom, også kalt canalis carpi-syndrom, blir mellomrommet av ulike årsaker trangere, og nerven kommer i klem.

Karpaltunnelsyndrom kan oppstå etter en skade i håndleddet, eller man kan få det under graviditet eller med alderen. Noen medisinske tilstander, som leddgikt (revmatoid artritt) og lavt stoffskifte, kan føre til karpaltunnelsyndrom.

Symptomer på karpaltunnelsyndrom

​Karpaltunnelsyndrom gir symptomer som smerte eller numm​enhet i håndleddet og hånden. Håndgrepet ditt kan være svakt, og du kan ha lett for å glippe ting du holder i hånden. Smertene kan bli verre når du repeterer en bevegelse mange ganger, eller når hånden holdes i én spesiell stilling. Å riste hånden kan gjøre at det føles bedre.     

Karpaltunnelsyndrom kan ramme begge hendene. Da blir den hånden du bruker mest ofte verst.

Trenger jeg behandling?

​Det er viktig å få behandling for karpaltunnelsyndrom så tidlig som mulig. Ellers kan du få varig skade.​ Behandlingen kan være kirurgisk, bruk av skinner i en periode, øvelser eller medikamentelt.

Se ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

Kirurgi

Kirurgi kan redusere presset på nervene i håndleddet. Omtrent ni av ti personer som gjennomgår kirurgi, er bedre ett år senere.

Ved kirurgi vil du bli gitt en lokalbedøvelse for å bedøve håndleddet. Kirurgen kan operere gjennom et snitt ca. fem centimeter ved håndleddet. Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite snitt og bruker et lite kamera. Begge operasjonene gir like godt resultat, men med kikkhullskirurgi kan du kanskje gå tilbake til arbeid noe tidligere.

Vanligvis kan du reise hjem samme dag som du opereres. Man blir ikke raskere bedre av å bruke skinne etter operasjonen. Tvert imot kan det føre til mer smerte. Mulige komplikasjoner av inngrepet kan være nerveskade, nummenhet, svakhet i hånden og smerter i arret. Komplikasjonene er vanligvis ikke alvorlige og forsvinner etter en stund.

Skinner, øvelser, og ultralyd

Legen kan foreslå at du bruker en skinne (håndleddsortose) som hindrer at du bøyer håndleddet. En studie har vist at de som brukte skinne om natten hadde symptombedring etter to uker. Det er ingen undersøkelser som har vist at bruk av skinne hele døgnet vil fungere bedre. Oppsummert forskning konkluderer med at håndleddsortose om natten kan bedre håndbevegelsen.

Du kan kjøpe håndleddsskinner som støtter håndleddet i en god stilling. Noen merker stikking og prikking i hendene en stund etter at de tar av seg skinnen.

Det finnes øvelser spesielt utviklet for å lette presset på nervene i håndleddet, men det er usikkert om dette hjelper. Å trene på feil måte kan forverre symptomene, så det er viktig at du snakker med en lege eller fysioterapeut før du begynner med øvelser.

Fysioterapeuter har også forsøkt ultralyd, men det finnes ikke god nok forskning til å kunne fastslå om det hjelper.

Medikamentell behandling

En steroideinjeksjon i håndleddet vil trolig redusere smertene i hånden og håndleddet, men det finnes ikke nok forskning til å kunne si om forbedringen vil vare lenger enn noen få måneder. Det er dessuten en liten risiko for at nålen kan skade sener eller nerver i håndleddet.

Steroider i tablettform kan også hjelpe, men injeksjoner med sprøyte ser ut til å fungere bedre.

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er smertestillende og betennelsesdempende tabletter. Eksempler er ibuprofen og naproxen. Disse hjelper for noen, men det finnes ikke forskning som viser at de virker for personer med karpaltunnelsyndrom. NSAIDs kan gi bivirkninger som halsbrann, kvalme og diaré.

Noen mennesker har forsøkt å ta store doser av vitamin B-6 (pyridoksin) mot karpaltunnelsyndrom, men heller ikke her finnes det nok forskning til å fortelle oss om de virkelig hjelper. Vitamintilskudd kan kjøpes på apotekene. Mer enn 200 milligram per dag med vitamin B-6 kan skade nervene og forårsake prikking eller nummenhet i armer og ben.

Blir jeg bra av karpaltunnelsyndrom?

​​De fleste som får karpaltunnelsyndrom, blir bedre med behandling. Noen blir til og med bedre uten behandling etter et par måneder. Noen kvinner får karpaltunnelsyndrom når de er gravide, og dette kan også bli bedre uten behandling etter fødsel. Du bør imidlertid ikke overse karpaltunnelsyndrom. Det kan bli verre og i enkelte tilfeller gi alvorlige nerveskader. Pass på, og drøft tilstanden din med legen.​