Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hjerneskade hos voksne

Ervervet hjerneskade hos voksne er en skade som oppstår i en normalt utviklet hjerne i voksen alder. Det er stor variasjon i følgene av en slik skade, alt etter skadens årsak, omfang og hvilke deler av hjernen som rammes.

​Vi deler inn i to hovedtyper ervervede hjerneskader:

  • Traumatiske skader, som følge av trafikkskade, fallskade, vold med mer.
  • Ikke-traumatiske skader, som følge av hjerneslag, hjernesvulst, betennelse i hjerne/hjernehinner, nedsatt sirkulasjon ved for eksempel hjertestans og surstoffmangel ved drukningsulykker, kvelning med mer.

Symptomer på hjerneskade hos voksne

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Følgene av skaden for deg som rammes er avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken del av hjernen skaden oppstår. Hjerneskaden kan påvirke både fysisk, kognitiv, psykisk og adferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon betyr evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Symptomer på ervervet hjerneskade kan komme raskt, men kan også komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Symptomene kan være varige, men kan også bli helt eller delvis bedre spontant over tid eller gjennom trening og behandling.

Bevegelsesvansker

De mest synlige utfallene av en ervervet hjerneskade kan være

  • lammelser
  • stram og stiv muskulatur (spastisitet)
  • vansker med balanse og koordinasjon

Kognitive vansker

Kognitive vansker kan være en usynlig funksjonsnedsettelse etter ervervet hjerneskade. Du kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker at noe har endret seg. Kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, og kan gi store problemer for den det gjelder.

Eksempler på kognitive vansker er

  • redusert mental kapasitet og trettbarhet
  • hukommelsesvansker
  • konsentrasjonsvansker
  • vansker med å fortolke sanseinntrykk
  • oppmerksomhetsvansker
  • vansker med regulering av atferd og følelser
  • redusert tempo
  • redusert evne til problemløsning og logisk tenkning
  • rom/retningsvansker
  • vansker med å komme i gang med aktiviteter eller oppgaver
  • vansker med språk og tale
  • vansker med innsikt i sin skade

Synsvansker

Vanlige synsvansker er synsfeltutfall, som for eksempel redusert sidesyn til ene siden, dobbeltsyn og overfølsomhet for lys. Fullstendig eller delvis tap av syn kan også forekomme.

Hørselsvansker

En hjerneskade kan føre til forvrengning av lyd, øresus (tinnitus) eller overfølsomhet for lyd. Du kan også oppleve fullstendig eller delvis tap av hørsel.

Smerter

Du kan få smerter som følge av ervervet hjerneskade, som oftest i form av hodepine, nerve- eller muskelsmerter. Svimmelhet og kvalme kan også forekomme.

Andre symptomer ved ervervet hjerneskade

  • økt trettbarhet
  • nedsatt utholdenhet
  • søvnvansker
  • krampeanfall (epilepsi)
  • psykiske plager (depresjon)
  • endret seksualfunksjon
  • nedsatt funksjon av blære og tarm
  • nedsatt svelgfunksjon

Behandling og oppfølging av ervervet hjerneskade hos voksne

​Rehabilitering i institusjon

Først behandles årsaken til hjerneskaden i akuttavdeling på sykehus. Videre er det viktig med rehabilitering for å beholde og gjenvinne best mulig funksjon på alle områder.

Ved moderate og alvorlige hjerneskader er det vanlig med et opphold i rehabiliteringsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Du møter da et tverrfaglig rehabiliteringsteam bestående av ulike fagrupper, som for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, logoped, nevropsykolog, ortopediingeniør og synspedagog.

Det gjennomføres en kartlegging av helsetilstanden din og dine målsetninger, og du og teamet lager en rehabiliteringsplan som blir utgangspunkt for rehabiliteringsprosessen din videre.

Rehabilitering i kommune

Hvis en ervervet hjerneskade har varige følger, vil du sannsynligvis ha behov for videre hjelp etter et rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten for å beholde og gjenvinne best mulig funksjon og livskvalitet. Slik hjelp ytes i kommune gjennom fastlege, hjemmetjeneste, ergo- og fysioterapitjenester, og NAV/arbeidsgiver hvis du var arbeidstaker før hjerneskaden.

Det kan også være aktuelt med videre oppfølging av relevante avdelinger i sykehuset.

Målsettinger

Målsetting med behandling og annen oppfølging er at den enkelte med ervervet hjerneskade skal kunne

  • leve et godt og innholdsrikt liv
  • få hjelp ved behov
  • bruke sine ressurser
  • ha gode muligheter for deltagelse, mestring og trivsel

Individuell plan og koordinator

Ofte kan vanskene etter ervervet hjerneskade være sammensatte, og dermed kreve tverrfaglige og koordinerte hjelpetiltak. En har da rett til å få oppnevnt en koordinator som skal sørge for oppfølging av den enkelte, sikre samordning av tjenester og fremdrift av arbeidet med individuell plan (IP). Tiltak kan omfatte alle livsområder, og det er den enkeltes behov som avgjør omfang og innhold. 

Prognose

​En rekke faktorer er avgjørende for hvor god funksjon du kan gjenvinne ved hjelp av behandling, trening og tid/spontan bedring. Eksempler på slike faktorer er årsak til skaden, skadens omfang, hvilken del av hjernen som er rammet, eventuelle komplikasjoner under/etter skade, alder,  tidligere sykdomshistorikk og generell helsetilstand før skaden.