Hjernehinneblødning

Oppsummering

Hjernehinneblødning (subaraknoidal blødning) rammer ofte yngre pasienter enn andre hjerneblødninger og er forårsaket av en utposning som sprekker.

Det er viktig med tidlig behandling av utposningen slik at den ikke skal sprekke på nytt. En hjernehinneblødning er forbundet med en meget alvorlig prognose. 

Anslagsvis overlever 1 av 3 uten behov for helsehjelp i det daglige.  1 av 3 overlever med behov for hjelp, mens 1 av 3 ikke overlever. 

Symptomer på hjernehinneblødning

Det vanligste symptomet på hjernehinneblødning er en plutselig, voldsom og eksplosjonsartet smerte i hodet eller nakken hvor symptomene intreffer i løpet av sekunder til minutter.

Omtrent en fjerdedel av de som får hjernehinneblødning mister forbigående bevisstheten i det øyeblikket utposningen blør.

Risikofaktorer og forebygging

Personer som røyker eller har høyt blodtrykk får hyppigere hjernehinneblødning enn befolkningen ellers.  

To tredeler av de som får hjernehinneblødning er kvinner.

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles ved CT-undersøkelse og CT-angiografi av hjernen.

Behandling

Ved hjernehinneblødning vil det være nødvendig å behandle problemene blødningen har skapt, og samtidig forhindre at utposningen blør på nytt.

Behandling av problemer hjernehinneblødningen har skapt

De fleste med hjernehinneblødning har akutte vansker med sirkulasjonen av hjernevæske (cerebrospinal væske). Dette medfører at hjernetrykket stiger. For å redusere trykket blir det lagt inn et rør (dren) til et av hjernens hulrom slik at hjernevæsken kan få renne ut gjennom røret. Dersom blødningen har forårsaket en stor blodansamling fjernes dennekirurgisk.

De som ikke er våkne etter blødningen behandles med pustemaskin (respirator).

Hos 5-10 prosent av pasientene fjernes en del av kraniet ved en operasjon (dekompressiv kraniektomi), for å få kontroll over hjernetrykket. Kraniedelen settes tilbake etter noen  måneder.

30-40 prosent av pasienter med hjernehinneblødning har behov for permanent dren for å drenere hjernevæske (VP shunt). Denne væsken drenerer da til bukhulen.

Forhindre at utposningen blør igjen

Når en utposning på hjernens arterier har blødd er risikoen 10-20 prosent for at den blør på nytt innen 24 timer. Utposningen sikres derfor så raskt som mulig, enten ved en åpen operasjon eller innvendig behandling.

• Ved åpen operasjon settes det en klemme (klips) over utposningen, slik at utposningen stenges mens blodforsyningen til hjernen bevares som før.
• Ved innvendig behandling plasserer legen noen tynne metalltråder (coil) inne i utposningen. Behandlingen skjer via tynne katetre som føres opp til utposningen fra innstikk i lyskearterien.

Valg av sikringsmåte bestemmes på bakgrunn av utposningens beliggenhet, utseende og størrelse, blodårenes utseende, og om det foreligger en større blodansamling eller ikke.

Selv etter at utposningen er sikret vil du være i behov av intensivbehandling den følgende tiden. Du overvåkes for å sikre at hjernen får tilstrekkelig tilførsel av blod og at man kan gjennomføre tiltak hvis det er holdepunkter for kramper i blodkarene (vasospasme). Likeså er man utsatt for infeksjoner og blodpropp og som kan kreve behandling.

Selvhjelp og råd

Rehabilitering

I rehabiliteringsfasen kan de fleste leve uten spesielle restriksjoner. Du kan trene og være aktiv etter ork. Det anbefales imidlertid at du starter forsiktig. For eksempel kan du gå daglige turer den første tiden etter blødningen. Start med cirka 15 minutter og øk gradvis intensitet og varighet etter dagsform.

Etter hvert kan du gjenoppta de aktivitetene du har vært vant til å gjøre før blødningen.

Forsiktighetsregler ved hjernehinneblødning

Det er helt i orden med flyreiser, hvis allmenntilstanden tillater det.

Du bør ikke kjøre bil inntil dette er avklart med nevrolog eller nevrokirurg på 3 måneders kontroll. Sterke smertestillende medisiner kan påvirke evnen til å kjøre bil.

Det anbefales måtehold med alkohol, og du bør ikke røyke.

Prognose

Prognosen etter blødning er knyttet opp mot om man er bevisst etter blødningen. De som har hatt en hjernehinneblødning er vanligvis sykest de første dagene etter blødningen. Deretter kommer de seg gradvis. Mange trenger lang tid for å komme seg, og en del får varige mén etter blødningen.

Mobilisering og tidlig rehabilitering

Det tar lang tid å komme seg etter en hjernehinneblødning. Flere studier har vist at forbedringspotensialet er stort i flere år etter blødningen.

Å starte tidlig med gjenopptrening er gunstig for å redusere konsekvenser av blødningen.

Vanlige plager etter hjernehinneblødning

• Du blir fortere trett og får økt søvnbehov. Dette blir bedre med tiden. Planlegg hvilepauser mellom aktiviteter og trening!
• Du har redusert initiativ og tiltakslyst samt dårligere hukommelse og konsentrasjon. Dette kan føre til følelsesmessige reaksjoner. Det er en fordel å snakke åpent om dette med dine nærmeste og legen din.
• Du har hodepine. Dette avtar som regel over tid. Ved økende hodepine bør du kontakte lege.
• Du husker ikke perioden på sykehuset. Mange kan også oppleve å være desorientert eller forvirret en periode.
• Du får synsforstyrrelser. Dersom du opplever vedvarende synsforstyrrelser etter blødningen anbefales undersøkelse hos øyelege.
• Du blir overfølsom for lyd. Dette kan vare over lengre tid.

Etter blødningen er det moderat risiko for epileptiske anfall. Dersom du får medisiner for å hindre nye anfall, skal du fortsette å bruke disse etter legens anvisning.