Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Slik snakker du om demens

Ofte er det pårørende som merker de første symptomene på at noe er galt. Snakk sammen om det og gå til fastlegen for utredning ved mistanke om demens.

Hvis man lurer på om et familiemedlem eller en venn har fått demens, er det lurt å ta en samtale for å prøve å finne ut av det.
Foto: iStockphoto (illustrasjonsbilde)

​​På et tidlig stadium i demenssykdommen kan det være vanskelig for pårørende å vite at det er demens. De kan reagere på endret oppførsel, sviktende korttidshukommelse, svikt i dømmekraft, vansker med kommunikasjon og problemer med å mestre dagliglivets gjøremål.

Mange pårørende beskriver at demenssykdommen kom snikende og at de ikke hadde merket endringene før venner eller familie tok opp saken.

 

Råd for den første samtalen

  • Vær forberedt på ulike reaksjoner som bagatellisering, forsvar eller lettelse til den som er syk.

  • Ta det opp på en åpen måte, uten å nevne en konkret diagnose.

  • Benytt en god anledning hvor dere kan snakke rolig og ha god tid.

  • Ikke nøl for lenge med å ta samtalen.

  • Vær ærlig og si hvilke endringer du ser uten å være konfronterende.

  • Snakk om det som bekymrer deg: «Jeg har merket en forandring og det bekymrer meg. Har du også merket endringer?» Beskriv de endringene du har merket.

  • Velg et passende tidspunkt. Det kan være lurt å ta opp bekymringen med den det gjelder i forbindelse med en konkret situasjon.

  • Det kan være nyttig å gjenta flere samtaler over tid, gå forsiktig fram og se om det skjer endringer i dialogen.

  • Lytt til tilbakemeldinger fra den du snakker med.

  • Vurder om det er noe en kan bruke for å motivere for en undersøkelse hos lege.

Derfor er det viktig å bli utredet for demens

Fortell og gjenta hvorfor det er viktig å bli utredet for demenssykdom:
  • for å utelukke annen sykdom

  • for å kunne søke om tilrettelegging av hjem og hjelpemidler

  • for å kunne være med på å bestemm​e og planlegge livet med demenssykdom

  • for å få et best mulig liv med demenssykdom

Reaksjoner fra den demenssyke

​Den som utvikler demenssykdom vil som regel selv merke at det er noe som er galt. Han blir oppmerksom på at han ikke mestrer det han før klarte og husker ikke det som før var en selvfølge. Det kan være å huske navn og fødselsdager på de nærmeste, finne fram til steder, mestre bilkjøring og trafikk, finne tilbake til parkeringsplass eller å bruke offentlig transport.

Mange kan i tidlig stadium av demenssykdom bagatellisere endringene å si at det er noe som kommer med alderen, andre blir redde og går inn i en depresjon.      

Å kommunisere med demenssyke

For den demenssyke, så kan kommunikasjon være utfordrende allerede fra tidlig i sykdomsutviklingen da kortidshukommelsen begynner å svikte og ordene forsvinner. Ett av de vanligste problemene er at det blir vanskelig å finne ord og oppfatte hva andre sier. Det kan også bli vanskelig å sortere inntrykk og hvis det skjer mye på en gang blir det lett forvirrende.

Etter hvert kan personen med demens få problemer med å forstå meningen med ord og setninger, eller med å finne de rette ordene. Det kan bli vanskelig å holde tråden og flyten i samtalen, noe som er frustrerende for begge parter.

Konkrete tips som kan hjelpe

  • Se på ansiktet til den du snakker med.

  • Bruk tydelige, enkle, korte og langsomme setninger.

  • Si én ting om gangen. Spør for eksempel etter kopp, så etter kniv, i stedet for å spørre etter begge deler samtidig.

  • Vær mest mulig konkret. Abstrakte ord fungerer dårlig.

  • Ta deg god tid!

  • Unngå distraherende faktorer: Skru av TV, radio eller musikk.

  • Be den demenssyke om å beskrive hva han mener hvis han ikke finner de rette ordene.

  • Foreslå gjerne et ord, men for mange avbrytelser kan føre til at han gir opp å prøve selv.

  • Vis ekte interesse for hva han egentlig ønsker å uttrykke.

  • Bruk kroppsspråket aktivt. Et smil, en berøring, eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed. Å holde personen i hånden mens du snakker, kan virke beroligende og øke konsentrasjonen.

  • Det er ofte mer effektivt å avlede enn å rette på.

Gjentatte spørsmål

Årsaken til at en person med demens stadig stiller de samme spørsmålene er at han ikke husker svarene eller glemmer at han nettopp har spurt. Det kan også være et uttrykk for utrygghet.

Hva kan hjelpe?

  • Hold personen underrettet om hva som foregår. Det reduserer engstelse og antall spørsmål. Skal man gå ut, kan det hjelpe å forsikre at man kommer tilbake.

  • Svar som: «Det har jeg da allerede fortalt deg mange ganger!», er til liten hjelp. «Husket jeg å fortelle deg at vi skal i butikken og handle?» kan virke mer beroligende

  • Å lytte til radio, se på TV, lese avisen, tilby mat og drikke eller annen positiv avledning, kan hjelpe til å styre oppmerksomheten over på noe annet enn gjentatte spørsmål.

Ta vare på gode stunde​r

Pårørende betyr mye for personer med demens. Det er viktig å rydde plass til gode stunder for å hygge seg sammen og det er viktig å ta vare på hverandre slik at den som ikke er syk får avlastning.

  • Gamle fotoalbum er fint for å hente frem minner. Nevn navnene og assosier ut fra minnene som vekkes, i stedet for å få personen til å huske navn og sted. Lag en billed- og historiebok om livet til den som har demens.

  • Fotografier av personen selv og de nærmeste kan skape en god identitetsfølelse.

  • Bilder med navn på mennesker som regelmessig stikker innom gjør det lettere å kjenne dem igjen når de kommer på besøk eller ringer.

  • Mange personer med demens husker gamle dager bedre enn det som nettopp har skjedd. Hent fram velkjente, gamle gjenstander, og ta en prat om gamle dager, med utgangspunkt i minnene som vekkes. Å holde i en gjenstand kan virke sterkere på gjenkjennelsen.

  • Sanger er noe av det siste vi glemmer. Hvis vi synger sammen med andre, får vi noe å snakke om, fordi sanger vekker minner og følelser.

  • Minner kan også sitte i kroppen, slik som dans, musikkinstrument, baking, håndarbeid. Det kan det hende at teknikken fremdeles sitter i fingrene.

Det finnes et identitetskort med kontaktinfo om demens og hvilke problemer sykdommen kan skape. Dette kortet kan brukes i møte med for eksempel ekspeditører eller drosjesjåfører. Ring Demenslinjen, tlf. 23 12 00 40, for mer informasjon om kortet.