Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Demens og rettigheter

Personer med demens vil i ulike stadier av sykdomsforløpet ha ulike behov og rettigheter til helse- og omsorgstjenester.

Eldre kvinne og hjelpepersonell
Foto: iStockphoto

Personer med demens har rett på hjelp fra helse- og omsorgstjenestene på lik linje med alle andre som har behov for det. En diagnose gir i seg selv ingen rett til tjenester, det er den enkeltes behov for bistand og evne til å mestre eget liv og egen helse som er avgjørende.

En demensutredning eller demensdiagnose medfører imidlertid ofte at man kommer i kontakt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen bør kunne gi informasjon om sykdommen og kommunens hjelpetilbud, kartlegge funksjonsnivå og hjelpebehov, og sørge for at nødvendig hjelp og avlastning blir satt i verk. Mange kommuner har nå demensteam eller demenskoordinator som ivaretar disse oppgavene.

​Snakk ​​med fastlegen

Hvis du har mistanke om demenssykdom, er det viktig å ta kontakt med fastlegen, som har ansvar for utredning og diagnostisering. I spesielle tilfeller vil fastlegen henvise til spesialisthelsetjenesten for å få fastsatt riktig diagnose.

Samarbeid med kommunen

Fastlegen kan henvise deg til kommunens demensteam/demenskoordinator, eller du eller dine pårørende kan selv ta kontakt med demensteamet eller den øvrige helse- og omsorgstjenesten for å få vite mer om tilbudet i din kommune, og få hjelp til å søke om tjenester. De fleste tjenester til personer med demens ytes av kommunen.

Målsettingen er at de som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Kommunen skal tilrettelegge et tjenestetilbud som er tilpasset den enkeltes behov og mulighet til å nyttiggjøre seg tilbudet. Tilbudet til personer med demens kan variere fra kommune til kommune. Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, vil det som regel bli behov for mer hjelp fra kommunen.

Aktuelle tjenester mens du bor hjemme kan være:

  • Hjemmesykepleie

  • Hjemmehjelp/praktisk bistand

  • Dagaktivitetstilbud

  • Avlastningstilbud

  • Pårørendeskoler og samtalegrupper

  • Støttekontakt

  • Personlig assistent/brukerstyrt personlig assistent

  • Matlevering

  • Tannbehandling

Kommunen kan informere om når man har rett til offentlige tannhelsetjenester.

Tilpassede boformer

Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det bli behov for så mye hjelp og tilsyn at det bli vanskelig å bo hjemme. Undersøk hvilke tilbud som finnes i din kommune. Eksempler på tilbud kan være:

  • Avlastnings- og korttidsopphold

  • Omsorgsboliger eller bofellesskap med bemanning hele/deler av døgnet

  • Sykehjemsopphold, eventuelt i skjermet enhet for personer med demens

Riktige hjelpemidler

Kommunen bør vurdere om det er behov for tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging eller brannsikring av boligen. Hjelpemidler kan hjelpe personer med demens å mestre hverdagen, og kan bidra til at de kan bo tryggere og lengre i egen bolig. Kommunens ergoterapitjeneste kan gi råd og veiledning om dette.

Kortvarig utlån av hjelpemidler er kommunenes ansvar, mens varig utlån skjer fra NAVs hjelpemiddelsentraler, som finnes i alle fylker. Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan bistå med å finne hjelpemidler som passer og sende søknad om hjelpemidler til hjelpemiddelsentralen.

Få en individuell plan og bestem selv

Individuell plan er et viktig verktøy for å kunne gi den enkelte tilpassede tjenester fra flere tjenesteytere over tid. Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en slik individuell plan, og det er viktig at alle parter blir involvert i prosessen så tidlig som mulig.

Bestem selv

Som demenssyk er det viktig at du på et tidlig stadium selv får være med på å bestemme hvordan du ønsker deg tiden fremover, og får delta i avgjørelser som gjelder økonomi, testamente og lignende. En viktig beslutning er hvem som skal få fullmakt til å ordne økonomien og være din verge dersom du skulle få behov for det. Avgjørelser kan tas nå, men behøver ikke tre i kraft før det er behovet for det.

Mer om «Bestemme selv» og forhåndsfullmakt (vergemaalsportalen.no)

Samtykke, informasjon og medvirkning

I utgangspunktet bestemmer den enkelte selv over seg og livet sitt. Demenssykdom svekker over tid evnen til å planlegge, ta beslutninger og til å gi sitt samtykke, og man kan etter hvert miste det man kaller samtykkekompetanse.

Samtykkekompetanse vil si at man er i stand til å forstå informasjon, har innsikt i egen situasjon, kan ta valg, og er i stand til å forstå og vurdere konsekvensene av sine valg. I pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 står det at samtykke ikke kan gis av en person som på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. Helsepersonellet skal legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp. Er helsepersonellet i tvil om pasienten forstår hva samtykket innebærer, gjelder hovedregelen om at pasienten skal anses å ha samtykkekompetanse.

Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og skal om mulig straks legges frem for pasienten og de nærmeste pårørende.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 omhandler retten til informasjon og medvirkning. I følge bestemmelsene har den enkelte rett til å få informasjon som gir innsikt i helsetilstanden, innholdet i helsehjelpen, og til å kunne ivareta egne rettigheter.

Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelpen som ytes.

Pasienten har også rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

Helsepersonell kan iverksette helsehjelp for voksne pasienter som mangler samtykkekompetanse dersom pasienten ikke motsetter seg helsehjelpen.

Hvis helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan den som er ansvarlig for helsehjelpen ta beslutningen etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell dersom helsehjelpen anses å være i pasientens interesse og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp.

Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Disse bestemmelsene er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6.

Helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til voksne som ikke har samtykkekompetanse, i følge § 4-6a.

Tvungen helsehjelp

Enkelte personer med demens som mangler samtykkekompetanse kan motsette seg å ta imot helsehjelp, uten at de forstår rekkevidden av dette. Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke.

Bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A gir helsepersonell adgang til å yte slik helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen.

Formålet med reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A er både å hindre helseskade og å forebygge og begrense bruk av tvang. Det er et vilkår at helsehjelpen er nødvendig for å forhindre vesentlig helseskade.

Når det besluttes å ta i bruk tvungen helsehjelp, skal helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen treffe et særskilt vedtak om dette. Dersom det dreier seg om alvorlige inngrep, skal det søkes råd hos annet kvalifisert helsepersonell før vedtaket treffes.

Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Pasient og nærmeste pårørende skal underrettes om vedtaket så snart som mulig. Både pasient og nærmeste pårørende har rett til å klage over vedtaket.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan gi nærmere informasjon om disse reglene.

Pasient- og brukerombudet

​Hvis du har erfaringer og opplevelser som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Der kan du få bistand til å formulere og vide​reformidle spørsmål eller klage til rette instans.​