Symptomer på demens

Personer som rammes av demens får funksjonssvikt som gjør det vanskelig å opprettholde innlærte ferdigheter og mestre hverdagssysler.

Lege og kvinne på sykehjem
Foto: Øyvind Eide

På et tidlig stadium i demenssykdommen kan det være vanskelig for pårørende å vite at det er demens. De kan reagere på endret oppførsel, sviktende korttidshukommelse, svikt i dømmekraft, vansker med kommunikasjon og problemer med å mestre dagliglivets gjøremål.

Mange pårørende beskriver at demenssykdommen kom snikende og at de ikke hadde merket endringene før venner eller familie tok opp saken.

Den som utvikler demenssykdom vil som regel selv merke at det er noe som er galt. Mange kan i tidlig stadium av demenssykdom bagatellisere endringene å si at det er noe som kommer med alderen, andre kan bli redde eller føle seg deprimert.

Noen symptomer på demens

Det kan variere hva som er de første symptomene ved demenssykdom, men vanlige symptomer kan være:

Betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser

Demens kan gjøre at glemsomheten blir påfallende og påvirker evnen til å fungere i hverdagen. Avtaler og telefonnummer glemmes, og dagliglivets aktiviteter kan forsvinne og oppleves ukjente og forvirrende. Det blir vanskelig å huske nye ting, og det som før var selvsagt må gjerne forklares og minnes om.​

Problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret

Demens kan gjøre at rutiner i hverdagen blir borte, og problemløsningsevnen reduseres. Oppgaver og redskaper som før var enkle og kjente blir nå vanskelige å håndtere. En person med demens kan gjerne lage i stand et måltid, for så å glemme å servere det. De kan glemme å skru av kokeplater og kaffetraktere, og varmmat blir svidd. ​

Personer med demens kan ofte opptre merkelig i trafikken, og å kjøre bil kan by på store problemer. Sviktende oppmerksomhet kan gjøre det vanskelig å skille mellom hva som er viktig og mindre viktig.

Språkproblemer

En person med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen slik at setninger blir vanskelige å forstå. De kan få vansker med å forstå hva andre sier og delta i samtaler.

Desorientering for tid og sted, særlig på nye steder

Personer med demens kan få problemer med å holde oversikt over hvilken dag, måned eller årstid det er. De kan ha vansker med å vite om det er morgen eller kveld, og de kan snu døgnet og gjøre dag om til natt. Etter hvert kan de gå seg bort i sitt eget nabolag og få vansker med å finne veien hjem.

Svekket dømmekraft

En person med demenssykdom kan få problemer med å kle seg etter været og årstidene. Det kan bli vanskelig å gjøre innkjøp og håndtere økonomi.​​​​

Vansker med abstrakt tenkning

For en person med demens kan det være vanskelig å forstå tall og symboler, som for eksempel er brukt på trafikkskilt.​​

Forandring av atferd og sosial tilbaketrekking

En person med demenssykdom kan gjennomgå forandring i væremåte, enten plutselig eller over lengre tid. Personen kan få raskere svingninger i humøret, uten at det har en åpenbar årsak. En person som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig. ​

Flatere stemningsleie, bryr seg ikke så mye som tidligere

Personer med demens kan miste interessen for det som før var viktig. De blir ofte mindre opptatt av nyhetsbildet og det som skjer i familien. De kan bli initiativløse og rastløse, og de kan få problemer med å fylle tiden med noe meningsfullt. En tidligere aktiv person kan endre livsførsel og få et stort søvnbehov og tilbringe mye tid med stillesitting foran TV-en.

Feilplassering av gjenst​​ander

En person med demens kan legge gjenstander på feil steder, som for eksempel strykejern i kjøleskapet eller kopper i skap på badet. Personen har ofte ingen forklaring på hvorfor gjenstanden ble plassert der. ​

Kan det være noe annet enn demens?

Det finnes en rekke sykdommer som ligner på demens. Tidlig utredning er viktig for å fastslå om det er en demenssykdom eller noe annet det er snakk om.

De vanligste alternative diagnosene til demens er:

  • depresjon

  • delirium med akutt forvirring

  • bivirkninger av medisinbruk

Akutt forvirring

Akutt forvirring er en tilstand som ligner på symptomene som ses ved demens, og som oppstår på bakgrunn av en kroppslig sykdom, som f.eks. ved hoftebrudd, hjerneslag, infeksjoner eller hjertesvikt. Enkelte legemidler kan også utløse en forvirringstilstand. Disse symptomene oppstår raskt og bedrer seg når den utløsende årsak er behandlet.

Depresjon

Ulike psykiske lidelser kan i noen tilfeller forveksles med demens. Alvorlig depresjon kan medføre kognitiv svikt. Symptomer på depresjon kan derfor ligne på demenssykdom i startfasen. 

Ved begge lidelsene trekker ofte personen seg tilbake, mister interesse for tidligere aktiviteter, og kan få redusert hukommelse. Hvis det dreier seg om en depresjon og ikke demens, vil pasienten kunne bli helt frisk etter behandling.

Samtidig vil mange personer med demens også få symptomer på depresjon, og det er ganske vanlig at en person har symptomer både på demens og depresjon samtidig. 

Den som er demenssyk og deres pårørende kan oppleve en form for sorgreaksjon over å ha fått diagnosen demens. Dette er helt naturlige reaksjoner og følelser. Det kan imidlertid være vanskelig å skille mellom en naturlig sorgreaksjon og depresjon. Rådet er at man bør kontakte legen ved mistanke om depresjon.