Diabetisk retinopati
Diabetisk retinopati er en komplikasjon av diabetes som gir sykdom i øyets netthinne. Hvis sykdommen ikke blir behandlet, kan det føre til redusert syn og i verste fall blindhet.
- Hva er diabetisk retinopati?
- Symptomer på diabetisk retinopati
- Kontroll for diabetisk retinopati
- Selvhjelp og råd
- Prognose
Hva er diabetisk retinopati?
Med regelmessig netthinnefotografering er det mulig å oppdage og behandle forandringer som kan true synet.
Diabetisk retinopati utvikles som en følge av høyt blodsukker over tid. Høyt blodtrykk og det å ha hatt diabetes i mange år, øker risikoen for netthinneforandringer. Forandringene starter med skade av de små blodårene i netthinnen, men involverer etter hvert alle celletyper i netthinnen.
De første diabetesforandringene som er synlige i netthinnen, er små utposninger på blodårene. Disse kalles mikroaneurismer, og kan sees som små røde punkter.
Ved mer alvorlige forandringer kan man få blødninger i netthinnen og det skjer forandringer i større blodårer. Dette er tegn på dårlig sirkulasjon og ernæringsstatus i netthinnen. Dette heter non-proliferativ diabetisk retinopati så lenge det ikke er nydannelse av blodårer i netthinnen.
Forandringene kategoriseres som milde, moderate eller alvorlige.
Det skadede området av netthinnen kan stimulere til nydannelse av blodårer. Disse blodårene har dårlig kvalitet og vokser ukontrollert. De kan lett blø og ødelegge den normale anatomien i øyet. Nydannelse av blodårer i netthinnen ved diabetes heter proliferativ diabetisk retinopati. Dette kan føre til nedsatt syn eller blindhet, og det er viktig med rask behandling.
De skadede blodårene kan også lekke væske ut i netthinnen og gi hevelse (ødem). Dette skjer gjerne i skarpsynsområdet (makula) og vil da kunne påvirke synet. Dette heter diabetisk makulaødem. Om det påvirker synet ditt, må du få behandling for det.
Symptomer på diabetisk retinopati
Utviklingen skjer gradvis, og vanligvis uten symptomer. Dermed kan du ha alvorlige netthinneforandringer og likevel se godt. Det er derfor svært viktig at alle personer med diabetes får regelmessige undersøkelser av netthinnen. Dette gjøres ved å ta bilder av netthinnen som er en rask og enkel undersøkelse.
Kontroll for diabetisk retinopati
Den legen som følger deg for din diabetes skal henvise deg til et screeningprogram for livslang oppfølging:
- Ved type 1 diabetes skal du kontrollere netthinnen fem år etter sykdomsdebut, men tidligst ved 10 års alder.
- Ved type 2 diabetes skal du kontrollere netthinnen innen tre måneder etter diagnosen er stilt.
Hvor ofte du må gå til kontroller videre er avhengig av hvor mye forandringer det er på netthinnen, og hvor godt regulert din diabetes er. Hvis du ikke har annen øyesykdom som krever oppfølging hos øyelege, trenger du bare gå til fotokontroller av netthinnen. Fotografering av netthinnen foregår enten på sykehus eller hos øyelege.
Behandling
Dersom du utvikler forandringer som trenger behandling, finnes det nå flere ulike behandlingsmuligheter, og de fleste kan bevare et godt syn.
Laserbehandling
Den tradisjonelle behandlingen for synstruende diabetisk retinopati er laserbehandling. Laser er en god behandling og kan gjøre at man beholder et funksjonelt syn livet ut. Laserbehandling reduserer netthinnens behov for oksygen slik at det blir bedre samsvar mellom den blodforsyningen diabetes-skadde kar kan levere og netthinnens behov. Ulemper ved laserbehandling kan være redusert mørke- og sidesyn.
Det finnes også en mild form for laser som brukes for å hindre lekkasje i den sentrale delen av netthinnen.
Injeksjonsbehandling
Ved synstruende diabetiske netthinneforandringer er det vist at flere signalstoffer i væsken i øyet er forhøyet. Den kanskje viktigste av dem er vaskulær endotelial vekstfaktor, ofte forkortet VEGF. Høye VEGF-verdier i øyet fører til at det dannes unormale nye blodkar i øyet. Disse karene kan lekke, blø og lage arrforandringer som får netthinnen til å løsne fra øyeveggen. Høye verdier av VEGF gjør også at skadde netthinnekar lekker mer.
Det er mulig å gi antistoffer mot VEGF, både for å motvirke dannelsen av slike unormale kar og for å redusere tendensen til lekkasje fra blodkarene. Behandlingen gis som en sprøyte i øyet. Effekten av medisinen er dessverre ikke varig og ofte vil du ha behov for flere injeksjoner gitt med regelmessige intervaller. Injeksjonsbehandling blir noen ganger også gitt i en tidsavgrenset periode i forbindelse med planlagte øyeoperasjoner eller ved laserbehandling av øyet.
Operasjon
Noen ganger er ikke laserbehandling eller injeksjoner nok til å bevare synsfunksjon. Det kan være nødvendig å operere øyet dersom du har gjentatte blødninger i øyet som ikke klarner opp, eller arrforandringer som fører til at netthinnen løsne. Dette vil vanligvis gjøres i narkose.
Selvhjelp og råd
Ved å møte til avtalt fotografering av netthinnen kan du bidra til å bevare synet ditt fordi alvorlige forandringer kan oppdages og behandles i tide.
Det viktigste du kan gjøre for å forebygge og forsinke utviklingen av forandringer på netthinnen, er å sørge for en best mulig regulering av blodsukkeret ditt.
Viktige faktorer for en god diabetesregulering er:
- Riktig medisinering i samråd med enten fastlege eller spesialist i endokrinologi
- Gode rutiner/verktøy for egenmåling av blodsukkeret
- Et sunt kosthold
- Daglig fysisk aktivitet
Blodprøven HbA1c (langtidsblodsukker) forteller hvordan blodsukkeret har vært de to siste månedene før prøven ble tatt. Den er viktig for deg som pasient å følge med på, fordi den avspeiler hvor godt regulert din diabetes er.
Denne blodprøven oppgis nå med ny måleenhet, mmol/mol i motsetning til % tidligere. Målet for de fleste med diabetes er at HbA1c er 53 mmol/mol eller lavere (tidligere 7% eller lavere), ettersom risikoen for senkomplikasjoner da reduseres.
Prognose
Når du går til regelmessige kontroller av netthinnen, er det mulig å oppdage forandringer i netthinnen som krever behandling. På denne måten kan du få behandling som bevarer synet ditt, så tidlig som mulig.
Diabetesforbundet
Diabetesforbundet jobber for at du med diabetes skal få behandlingen og støtten du trenger.
Mer fra Folkehelseinstituttet
Om diabetes i folkehelserapporten
Diabetisk retinopati – retningslinjer for screening. 05.11.2022. Den norske legeforening.