Pollenallergi gir ofte mye nysing. Du kan også få rennende, kløende og tett nese. Noen hoster eller får rennende, røde og kløende øyne. Du kan også oppleve kløe i svelget.

Andre allergier gir de samme symptomene. Eksempler er middallergi og allergi mot dyrehår. Det spesielle med pollenallergi er at den kommer på samme tid hvert år.

Det finnes blodprøver og andre undersøkelser som kan gi en pekepinn på hva du reagerer på. Allergi kan utløse astma. Hvis du får tung pust, hoste eller pipelyder når du er allergisk, bør du oppsøke fastlegen.

Det finnes flere effektive behandlingsformer mot allergi. De fleste selges som tabletter eller spray. Øyedråper brukes ved irriterte øyne. Noen legemidler får du kjøpt reseptfritt på apoteket, andre må legen skrive ut. Man kan også prøve å unngå å utsette seg for pollen.

Unngå pollen

Det er lurt å unngå pollen i den grad du kan, men det bør ikke hindre deg i å gjøre de tingene du vil.

Værmeldingen har ofte et pollenvarsel om våren og sommeren, og du kan også finne dette på internett, for eksempel på www.yr.no/pollen. Slik kan du kanskje planlegge når du skal gå ut.

Pollennivåene er ofte høyere på varme, tørre og vindfulle dager, og topper seg gjerne i ti-tiden om morgenen.

Det kan være lurt å tørke klær innendørs i pollensesongen. Tettsittende solbriller utendørs kan også virke beskyttende mot pollen. Hold vinduene i bilen lukket. Luftforurensning, tobakksrøyk og insektmidler kan forverre pollenallergi.

Ved mild pollenallergi kan antihistaminer være alt du trenger. Du får kjøpt antihistaminer reseptfritt på apoteket, men større pakninger forskrives av lege.

Det finnes mye forskning som viser at antihistaminer hjelper, men ikke så godt mot tett nese.

Eksempler på moderne antihistaminer  er cetirizin, loratadin, feksofenadin, desloratadin og ebastin.

Allergimedisiner på blå resept

Du må være allergisk i minst tre måneder i løpet av året for å få allergilegemidler på blå resept. Dette må påvises enten ved allergitesting eller ved gjennomgang av sykehistorie og undersøkelse hos lege.

Eldre antihistaminer​ kan virke søvndyssende og gi tretthet som bivirkning. Midlene ovenfor gir færre bivirkninger av denne typen, men noen kan fortsatt virke sløvende. Pass på at du er skikket til å kjøre bil når du tar slike legemidler.

Nesespray

Det finnes også reseptfrie antihistaminer i form av nesespray. Disse kalles levokabastin og azelastin. Enkelte småstudier viser at nesespray virker like godt som tabletter, men det finnes ikke nok forskning til å stadfeste dette. Bruker du tabletter, men har fremdeles symptomer, kan nesespray brukes i tillegg.  Når du bruker nesespray bør du verken lene hodet for mye forover eller bakover slik at væsken ikke renner ut av nesen eller bak i svelget.

Inhalasjonspulver

Dersom antihistaminer ikke virker godt nok, kan du prøve inhalasjonspulver til nesen eller nesespray med kortikosteroider. Disse legemidlene kan også tas sammen med og virke bedre med et antihistamin. Kortikosteroider er ikke det samme som de anabole steroidene kroppsbyggere bruker. Kortikosteroider virker dempende på immunforsvaret og motvirker dermed den allergiske reaksjonen. Eksempler på kortikosteroider i nesespray er flutikason, budenosid, mometason og triamcinolon.

Dosen med kortikosteroider bør være så liten som mulig, spesielt hos barn.

Steroidsprayen brukes én eller to ganger daglig og kan brukes gjennom hele pollensesongen. Det er best hvis du begynner å bruke den en uke eller to før pollenkonsentrasjonen begynner å øke i luften. Bivirkningene er vanligvis milde, men ved langvarig bruk kan noen få tynn neseslimhinne slik at de lettere blør neseblod.

Et legemiddel som heter kromoglikat kan også tas som nesespray. Dette brukes av og til i stedet for steroider, spesielt hos barn. Også dette bør startes før pollensesongen begynner.

Øyedråper

Dersom pollenallergien gir deg røde og irriterte øyne, kan du bruke øyedråper. Antihistaminer og kromoglikat kan kjøpes i dråpeform.

​Allergivaksinering​​​ er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der man ikke har tilfredsstillende nytte av vanlig legemiddelbehandling. Behandlingen kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi, og prinsippet for behandlingen er å minske allergien ved gi sprøyter med det stoffet en er allergisk mot. Vanligvis gis det ikke til barn under fem år.

De fleste opplever pollenallergi som plagsomt, men hos noen kan den forhindre dagligdagse aktiviteter som skolegang og arbeid. Allergien kan være spesielt ille for barn.

Oppsøk lege dersom problemene blir for store og reseptfrie legemidler ikke fungerer.