Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Merking av matvarer

Matvarer og ingredienser skal merkes nøyaktig og forståelig slik at allergikerne er i stand til å unngå ingrediensene de ikke tåler.

Matvarer skal merkes nøyaktig og forståelig.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​Merkingen av matvarene er et viktig hjelpemiddel i denne sammenhengen. Alle ingredienser og stoffer som er til stede i produktet skal merkes uansett mengde.

Merkeforskrift

Merkeforskriften setter særlige krav til merking av allergener. Dette innebærer at følgende matallergener alltid skal deklareres i ingredienslisten, selv om de er tilsatt i ørsmå mengder: glutenholdig korn, melk, skalldyr, bløtdyr, fisk, egg, nøtter, peanøtter, selleri, sennep, soya, sesamfrø, lupin, og svoveldioksid/sulfitt. 

​​De fleste av disse er lette å kjenne igjen ved deres egennavn i ingredienslisten. Melk, glutenholdig korn og egg kan imidlertid by på noen utfordringer, da flere benevnelser ofte benyttes.

Fra 13. desember 2014 er det nye regler for matmerking i Norge. Det nye regelverket skal gjøre det enklere for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder. De nye reglene gjelder både for merking av allergener i ferdigpakket og ikke ferdigpakket mat.

Eksempel på merking av ferdigpakket mat:

 

Foto: Mattilsynet

Matvarer og ingrediensliste

​I utgangspunktet skal alle ferdigpakkede matvarer ha en fullstendig ingrediensliste. De viktigste unntakene fra denne regelen er:

  • Sammensatte ingredienser: Én ingrediens kan være sammensatt av flere ingredienser. Det kreves ingen spesifisering av innholdet i en sammensatt ingrediens dersom den utgjør mindre enn 25 prosent av sluttproduktet. En posesuppe kan f.eks. inneholde brødkrutonger. Hva brødkrutongene er laget av, vil normalt ikke framgå av ingredienslisten. Et annet eksempel: majones utgjør mindre enn 25% av vekten i en potetsalat og produsenten plikter ikke å angi hvilke ingredienser som inngår i majonesen. Det er tilstrekkelig at ordet majones inngår i ingredienslisten. Fra et allergisynspunkt er det likevel viktig å vite om majonesen inneholder egg. ​

  • Samlebetegnelser: For enkelte ingredienser er det tillatt å bruke såkalte samlebetegnelser. Det er for eksempel anledning til å deklarere raffinert (renset) fett fra dyr som «animalsk fett» eller «animalsk olje», uten å oppgi fettets opprinnelse. Animalsk fett kan derfor være raffinert melkefett, men siden dette skal være rent fett uten proteiner, vil det ha liten betydning for de aller fleste melkeallergikere.

  • Enkelte kakao- og sjokoladeprodukter er ikke underlagt krav om å merke med ingrediensliste.

  • Små pakninger som har en overflate mindre enn 10 cm2, er unntatt fra krav om ingrediensliste.

Den ingrediensen som veier mest i matvaren, skal stå først i ingredienslisten, mens den ingrediensen som veier minst, skal stå sist.​

Matvareprodusentene endrer noen ganger innholdet i produktene. Det er derfor nødvendig å lese ingredienslisten nøye hver gang, og eventuelt søke ytterligere informasjon hos produsenten som skal ha fullstendig oversikt over innholdet. 

Sammensatte matvarer som ikke er merket med ingrediensliste (f.eks i ferskvaredisker og bakerier) bør alltid brukes med forsiktighet. Spør alltid betjeningen om hva varene inneholder. Hvis de er usikre, bør du vurdere å ikke bruke den aktuelle matvaren, eller ta kontakt med produsenten.

Tilsetningsstoffer

​Svært mye av maten vi spiser inneholder tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak eller konsistens eller en spesiell farge.

​I Europa er det laget et felles system, slik at hvert stoff har et såkalt E-nummer. Tilsetningsstoffer i maten er alltid deklarert, med navn og/eller E-nummer.

Ingen tilsetningsstoffer inneholder laktose, melkeprotein, gluten, nøtter, egg eller skalldyr.

Utilsiktet forurensning av matvarene

​Ved produksjon av matvarer kan ​det hende at rester fra tidligere produksjoner sitter igjen i produksjonsutstyret og «forurenser» matvaren. I tillegg kan det være støv i produksjonslokalet som inneholder de matvarekomponenter som gir allergi, og disse kan bli blandet inn i matvaren.

​Denne innblandingen har ingen hygienisk betydning, men er et problem for dem som ikke tåler enkelte matkomponenter. Både myndigheter og produsenter arbeider med å bedre forholdene. For den som reagerer på svært små mengder, må risikoen for slik utilsiktet forurensing alltid tas i betraktning.

Det er også en viss risiko for utilstrekkelig rengjøring av kokekar og «forurensing» av matvarer via kjøkkenredskaper, som sleiver og øser.

Les mer om de ulike bestemmelsene i merkeforskriften knyttet til allergene ingredienser på Mattilsynets temasider om allergener.