Laktoseintoleranse og allergi mot melk

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen opplever at de blir dårlige når de drikker melk, men likevel tåler de både yoghurt, ost og fløte. Da har de sannsynligvis laktoseintoleranse.

meieriprodukter
Foto: Cseh Ioan / Mostphotos

Hva er laktoseintoleranse?

​Ved laktoseintoleranse har man problemer med å fordøye laktosen (melkesukkeret) i melken. Tilstanden er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk. Typiske symptomer er oppblåsthet, luftplager, kvalme og diaré.  Laktoseintoleranse følger deg gjennom hele livet.

​​Kosthold ved laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse brukes en laktosefri- eller laktoseredusert diett. Dietten kan likne melkefri kost, men skiller seg fra denne blant annet ved at vellagrede hvite oster og enzymbehandlede meieriprodukter kan brukes. Kjøtt, fisk, egg, frukt, grønnsaker, kornvarer og matoljer, og rene produkter av disse matvarene, kan brukes på vanlig måte i en laktoseredusert eller laktosefri diett.

Matvarer som inneholder mindre enn 3 gram laktose per 100 gram kan brukes i en laktoseredusert diett.  Dersom du har behov for en laktosefri diett, bør kun matvarer med mindre enn 0,5 gram laktose per 100 gram benyttes. Gulost inneholder nesten ikke laktose, og kan derfor brukes som normalt.

Bruk laktoseredusert/laktosefri melk, yoghurt, is, rømme og fløte. Syrnede meieriprodukter tåles vanligvis bedre enn søtmelk, og noen kan bruker dette i moderate mengder uten å få symptomer. Matvarer med et høyt innhold av laktose, som for eksempel brunost, prim og andre mysebaserte produkter, bør unngås i en laktoseredusert/laktosefri diett.

Det samme gjelder for middagsretter og annen mat der melk utgjør en vesentlig del av produktet, f.eks. risgrøt, fløteis, vaniljesaus, hvit saus, vafler/pannekaker eller andre retter som inneholder mye vanlig søtmelk/fløte.

Laktoseredusert melk

I laktosereduserte meieriprodukter er laktosen spaltet slik at den kan fordøyes uten enzymet laktase. Små barn med laktoseintoleranse kan få melkeerstatning på resept.

For de som tåler litt laktose, finnes det laktoseredusert lettmelk, fløte og yoghurt som inneholder like mye kalsium som annen melk. Dersom du bruker laktosereduserte produkter i matlagingen, kan du redusere litt på sukkermengden i resten av retten, fordi laktoseredusert melk er litt søtere enn vanlig melk (melkesukkeret er omdannet til sukkerarter som smaker søtere).

Hva er melkeallergi?

​Melkeallergi opptrer først og fremst hos spedbarn og i småbarnsalderen, og rammer rundt 2–3 prosent.

Når barnet begynner med kumelk, for eksempel i barnegrøt eller morsmelkstillegg, kan det reagere med symptomer som oppkast, diaré, magesmerter, hudutslett eller pustebesvær. Barnet har som regel flere symptomer. Noen barn reagerer med diffuse symptomer, som løs avføring, mistrivsel, dårlig vektøkning og vekst, mens andre reagerer raskt og kraftig. Hos noen barn kan selv ørsmå mengder melkeprotein utløse alvorlige reaksjoner.

Legen din vil veilede deg i hva barnet bør unngå, og eventuelt om barnet bør få melk under observasjon for å bekrefte eller avkrefte melkeallergi. Innen 4–5 års alder har de aller fleste vokst av seg sin melkeallergi (utviklet toleranse). Noen få beholder allergien opp i voksen alder. Legen din vil også kunne veilede deg for å se om toleranse for melk i ren eller oppvarmet form er utviklet.

En sjelden gang kan melkeallergi utvikle seg hos større barn/voksne.

Kosthold ved melkeallergi

Ved melkeallergi anbefales det en diett fri for melk. I samråd med lege, finner dere ut hvor streng dietten må være. Noen må unngå selv ørsmå mengder, mens andre kan tåle melk i oppvarmet form. I sjeldne tilfeller kan spedbarn som utelukkende får morsmelk, også få symptomer på melkeallergi. I disse tilfellene bør mor unngå melkeprodukter i ammeperioden.