Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Allergi mot melk eller laktoseintoleranse?

Noen opplever at de blir dårlige når de drikker melk, men likevel tåler både yoghurt, ost og fløte. Da har de sannsynligvis en laktoseintoleranse.

Blir man dårlig av melk, kan man ha laktoseintoleranse.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​​​​​​​​​​​​​

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse er det problemer med å fordøye laktosen i melken. Tilstanden er en vanlig årsak til at større barn og voksne ikke tåler melk. Typiske symptomer er oppblåsthet, luftplager, kvalme og diaré.​ Ved laktoseintoleranse brukes laktosefri eller laktoseredusert kost. Dette er kostformer som likner melkefri kost, men som skiller seg fra denne på vesentlige punkter, blant annet ved at vellagrede hvite oster og enzymbehandlet kumelk kan brukes.

Kosthold ved laktoseintolerane

Kjøtt, fisk, egg, frukt, grønnsaker, kornvarer og matoljer og rene produkter av disse matvarene kan brukes på vanlig måte i laktoseredusert kost..

Matvarer som inneholder mindre enn 3 g laktose/100 gram kan brukes i en laktoseredusert kost.  Dersom du  har behov for laktosefri kost, bør kun matvarer med mindre enn 0.5 g laktose per 100 g benyttes. Gulost inneholder nesten ikke laktose, og kan derfor brukes som normalt.

​Bruk laktoseredusert eller laktosefri melk, yoghurt, rømme eller fløte. I laktoseredusert melk er laktosen spaltet slik at den kan fordøyes uten enzymet laktase. Syrnede meieriprodukter tåles vanligvis bedre enn søtmelk, og noen bruker dette i moderate mengder. Matvarer med høyt innhold av laktose, som for eksempel brunost, prim og andre mysebaserte produkter, bør unngås i laktoseredusert kost. 

Det samme gjelder for middagsretter og annen mat der melk utgjør en vesentlig del av produktet, f.eks risgrøt, fløteis, vaniljesaus, hvit saus, vafler/pannekaker eller andre retter som inneholder mye vanlig søtmelk/fløte.

Laktoseredusert melk

Små barn med laktoseintoleranse kan få melkeerstatning på resept. For de som tåler litt laktose, finnes det laktoseredusert lettmelk, fløte og yoghurt som inneholder like mye kalsium som annen melk. Dersom laktosereduserte produkter brukes i matlaging, kan man redusere litt på sukkermengden i resten av retten fordi laktoseredusert melk er litt søtere enn vanlig melk.

Hvilke symptomer gir melkeproteinallergi?

Melkeproteinallergi opptrer først og fremst hos spedbarn og i småbarnsalderen. Når barnet begynner med kumelkholdig kost, for eksempel barnegrøt eller morsmelktillegg, kan det reagere med oppkast, diaré, kolikk, hudutslett eller pustebesvær. Barnet har som regel flere symptomer. Noen barn reagerer med diffuse symptomer som løs avføring, mistrivsel, dårlig vektøkning og vekst, mens andre reagerer raskt og kraftig. Hos sterkt allergiske barn kan selv ørsmå mengder melkeprotein utløse livstruende reaksjoner.

Melkeproteinallergi forekommer hos rundt 2–3 prosent av alle sped- og småbarn. Innen 4–5 års alder er de aller fleste kvitt sin melkeallergi/-intoleranse. Noen barn blir imidlertid ikke kvitt sin melkeproteinallergi. Melkeproteinallergi forekommer også hos større barn og voksne, men mye sjeldnere enn hos små barn. Noen kan utvikle melkeproteinallergi.

Melkeproteinfri kost

Hos små barn anbefales det å starte med en kost som er helt fri for kumelk i alle former. Selv om du mener at barnet ditt tåler små mengder melk eller visse typer melkeprodukter, bør du likevel forsøke melkeproteinfri kost. Dette gjelder særlig dersom barnet har kroniske plager som dårlig vekst, fordøyelsesbesvær eller eksem. Det kan tenkes at disse plagene lindres eller blir borte når melk fjernes fullstendig fra barnets kosthold.

I sjeldne tilfeller kan spedbarn som utelukkende får morsmelk, også få symptomer på melkeallergi/ intoleranse. I disse tilfellene bør mor unngå melkeprodukter i ammeperioden,

Etter hvert som barna blir eldre, er det vanlig at de vokser av seg allergien. Melkeprodukter kan derfor prøves ut etter hvert.