Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Matallergi og matintoleranse

Ved allergi må man kutte ut helt de matvarene som gir reaksjoner. Ved intoleranse er det ofte tilstrekkelig å begrense mengdene.

Ved allergi må man kutte ut helt de matvarene som gir reaksjoner.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Matallergi

Matallergi er immunologisk betingede reaksjoner rettet mot proteiner i maten, for eksempel melkeprotein eller eggeprotein. Reaksjonene kan innebære alt fra milde symptomer i mage-tarmkanal og hud, til allergisk sjokk. Kløe og hevelse i munn og svelg er vanlige reaksjoner ved pollenrelaterte kryssallergier med frukt og grønnsaker. 

Selv om det teoretisk sett er mulig å reagere på alle typer fremmedproteiner, er det i praksis noen få matvarer som står for over 90 % av alle reaksjonene. Disse er kumelk, egg, fisk, skalldyr, trenøtter, peanøtter, hvete og soya.

Behandling av matallergi innebærer å ta bort proteiner fra aktuelle matvarer i kostholdet. Man må holde seg unna så lenge allergien er til stede. De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart, derfor er det viktig med regelmessige utredning for å revurdere diagnosen, slik at en unngår unødvendig lange kostrestriksjoner.

Noen svært få personer reagerer selv på de minste mengder av det stoffet de ikke tåler. Disse må ta andre hensyn enn de fleste allergikere. Det kan for eksempel være vanskelig å spise industrifremstilte produkter og å spise mat ute. Støv fra nøtteknekking kan være nok til å utløse allergi for en person som er disponert for dette.

Matintoleranse

Kalles også Ikke-allergisk matoverfølsomhet. Som ved matallergi er symptomene oftest knyttet til hud eller mage-tarmkanalen, men de er gjerne mindre alvorlige og avhenger i større grad av mengden som er spist. 

​Ikke-allergisk matoverfølsomhet kan skyldes lav aktivitet av enzymer som skal bryte ned komponenter i maten, eller det kan skyldes stoffer som man reagerer på i maten. Laktoseintoleranse og overfølsomhet mot jordbær, tomater, eller sitrusfrukt er eksempler på denne type ikke-allergisk matoverfølsomhet.

Ved intoleransereaksjoner må den enkelte i samråd med lege finne fram til sin egen toleranseterskel.

Det er viktig at du har fått stilt diagnose hos legen før du begynner med en diett. Å utelukke en eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. I tillegg vil det å ha kostrestriksjoner innebære andre ulemper for de fleste.

Allergiske matvarereaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne.