Matallergi og matintoleranse

Matvarer du reagerer på må unngås helt ved allergi. Ved intoleranse er det ofte nok å begrense mengden. Det er viktig at legen har fått stilt en diagnose før du starter på en diett.

Ved allergi må man kutte ut helt de matvarene som gir reaksjoner.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Matallergi

Har du matallergi, reagerer kroppens immunforsvar på ett eller flere proteiner i maten, for eksempel melkeprotein eller eggeprotein. Svært små mengder protein kan være nok til at kroppen reagerer. Reaksjonene kan være alt fra milde symptomer i mage-tarmkanal og hud, til allergisk sjokk.

Har du pollenallergi, er ufarlige kryssreaksjoner med kløe og hevelse i munn og svelg vanlig ved inntak av for eksempel steinfrukt, rå epler og rå gulrøtter.

Selv om det er mulig å reagere på alle typer proteiner, er det noen få matvarer som står for de fleste reaksjonene:

  • kumelk
  • egg
  • fisk
  • skalldyr
  • trenøtter
  • peanøtter
  • hvete
  • soya

Allergiske matreaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne, og utredningen består av grundig sykehistorie, blodprøver, prikktester og matprovokasjoner.

Behandling av matallergi

Behandling av matallergi innebærer å unngå aktuelle matvarer i kostholdet. Du må holde deg unna matvaren så lenge allergien er til stede. De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart. Det er derfor viktig å revurdere diagnosen regelmessig, for å unngå unødvendige dietter.

Spesielle hensyn

Noen svært få personer reagerer selv på de minste mengder av maten de ikke tåler og må ta andre hensyn enn de fleste med matallergi. Det kan for eksempel være vanskelig å spise ferdigmat og å spise mat på restaurant. De mest følsomme med fiske- eller eggallergi kan reagere på stekeos/damp fra matlaging.

Matintoleranse

Matintoleranse kalles også ikke-allergisk matoverfølsomhet. Som ved matallergi er symptomene oftest knyttet til hud eller mage-tarmkanalen, men de er gjerne mindre alvorlige og avhenger i større grad av mengden som er spist. 

Ikke-allergisk matoverfølsomhet kan skyldes lav aktivitet av enzymer som skal bryte ned komponenter i maten, eller det kan skyldes stoffer som man reagerer på i maten. Laktoseintoleranse og overfølsomhet mot jordbær, tomater, eller sitrusfrukt, er eksempler på ikke-allergisk matoverfølsomhet.

Behandling av matintoleranse

Ved intoleransereaksjoner må du i samråd med lege finne fram til din egen toleranseterskel.

Det er viktig at du har fått stilt diagnose hos legen før du begynner med en diett. Å utelukke én eller flere matvarer fra kostholdet innebærer nesten alltid en risiko for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer. I tillegg vil det å ha kostrestriksjoner innebære andre ulemper for de fleste.