Cøliaki

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør deg overfølsom for gluten. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt.

Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki, men sykdommen kan påvirke andre deler av kroppen også.

Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 100 personer, men mange er uvitende om at de har sykdommen. De fleste får diagnosen i alderen 40 til 50 år, men sykdommen kan oppstå i alle aldre.

Symptomer på cøliaki

Cøliaki kan gi mange forskjellige symptomer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen. Andre er knyttet til redusert opptak (absorpsjon) av næringsstoffer fra tarmen.

De vanligste symptomene hos voksne er:

• Diaré eller treg mage
• Unormalt mye luft i magen
• Vekttap (selv om de færreste er undervektige)
• Magesmerter og ubehag
• Tretthet på grunn av mangel på næringsstoffer

Det kan oppstå følgesykdommer på grunn av ernæringsmangler, som for eksempel anemi på grunn av manglende opptak av jern eller B-vitaminer. Kalsiummangel kan gi beinskjørhet (osteoporose) som øker risikoen for beinbrudd. Noen kan ha vansker med fruktbarheten, som for eksempel uforklarlige spontanaborter.

Små barn kan få symptomer når de begynner med gluten i kosten. Eksempler på symptomer kan være:

• Manglende vektøkning og vekst
• Diaré (mer vanlig) eller forstoppelse (mindre vanlig)
• Blek hud
• Slapphet
• Oppblåst mage

Eldre barn kan bli veldig slitne og slutte å vokse som normalt.

Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen.

Risikofaktorer

Risikofaktorer for å utvikle cøliaki kan være:

• Arvelighet
• Type 1 diabetes
• Skjoldbruskkjertelsykdom

Utredning og diagnose

Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten.

Hvis blodprøven viser tegn til sykdom, må du ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet.

Det er viktig å fortsette å spise mat med gluten til alle testene er avsluttet.

Behandling av cøliaki

Dersom du har cøliaki, må du følge en glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete (og lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgurhvete), bygg og rug.

Etter at du har fått diagnosen, blir du henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som vil gi deg informasjon om hva det betyr å følge en glutenfri diett.

Mange vanlige matvarer inneholder gluten, deriblant brød, kaker, kjeks, pizza og kornblandinger. Ferdigretter, supper, sauser og pølser kan også inneholde hvetemel. Du vil som regel måtte slutte å spise havre også, i hvert fall til symptomene er borte. Etter det kan de fleste spise havre, forutsatt at den ikke er blandet med hvete, bygg eller rug.

Ernæringsfysiologen vil gi deg en liste over matvarer som er naturlig glutenfrie. Listen vil inneholde blant annet ris, poteter, polenta, quinoa, hirse, ubehandlet kjøtt, egg, fisk, melk, ost, frukt, grønnsaker, bønner og de fleste yoghurter. Du burde også kunne drikke vin og de fleste sorter brennevin.

Gluten finnes også i matvarer og andre produkter som du kanskje ikke forventer, som for eksempel godteri, salater, dressinger og kosmetikk.

Mange med cøliaki blir anbefalt å ta en multi-vitaminpille daglig, i tillegg til et tilskudd av kalsium og vitamin D. Dels fordi det kan være vanskelig å få alle de næringsstoffene du trenger på en glutenfri diett, og dels fordi det kan være vanskeligere å absorbere næringsstoffer hvis tarmen er skadet.

Du kan få kjøpt mat som er glutenfri i de fleste dagligvarebutikker.

Glutenfri mat og matlaging

Gluten er eit protein som finst i dei vanlegaste kornslaga våre som kveite, spelt, rug og bygg.

Illustrasjon: iStockphoto/Johnér

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Norsk cøliakiforening er en frivillig organisasjon som kan gi råd til cøliakipasienter og familiene deres. Mange opplever det som motiverende å møte andre mennesker som mestrer livet med cøliaki.

Prognose

Med glutenfri diett blir de fleste symptomfrie og tarmen blir frisk, men det kan variere mellom ulike personer hvor lang tid det tar. Symptomer som kvalme og oppblåsthet kan for noen bli bedre i løpet av noen dager eller uker, men det kan ta måneder eller mer før du føler deg helt fin igjen. Tiden det tar for tilheling av tarmen kan også variere. Normalt går det fortere hos barn.

Det er viktig å holde seg til en glutenfri diett. Inntak av mat som inneholder gluten øker risikoen for ulike helseproblemer, som for eksempel beinskjørhet, en type tarmkreft og autoimmune sykdommer.