Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Atopisk eksem (barneeksem)

Atopisk eksem er en kronisk (langvarig) tilstand med kløende hudutslett. Dette er den vanligste hudsykdommen hos barn i Norge og svært mange rammes.

Barneeksem er vanlig å vokse av seg, men er belastende når det pågår.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​​Hvis barnet ditt har eksem, er dette oftest atopisk eksem. Atopi betyr overømfintlig og er knyttet til en spesiell hudtype som barnet arver.

Eksem er en tilstand som gjør at huden flekkvis blir tørr, rød og kløende. Klør du på huden, kan den bli tykk og skjellende og noen ganger sprekker den opp. Legen finner ofte ikke de utløsende faktorene, men en sjelden gang kan det være kumelk eller dyrehår. Saltvann og varme kan gi økt kløe hos et barn med atopisk hudtype.

Symptomer på atopisk eksem

Eksem kan gjøre huden

  • kløende

  • rosa eller rød

  • tørr og flassende

  • fortykket og stivere

  • sprukken og sår

Når barnets symptomer plutselig bli verre, kalles dette et oppbluss. Eksemet kan oppstå på forskjellige steder avhengig av alder. Hos babyer kommer gjerne eksemet på kinn og hake, mens større barn pleier å få det på innsiden av albuleddet, i knehasen eller ved håndledd, hender og ankler.

Sprukken hud kan føre til hudinfeksjon med bakterier. Hvis dette skjer, kan barnet ditt få

  • små blemmer fylt med gult puss

  • skorper

  • fuktige og væskende områder på huden der blemmer har sprukket

Kontakt lege dersom huden virker infisert.

Behandling av atopisk eksem

Fuktighetskrem daglig anbefales på tørre hudpartier for å holde huden intakt og smidig. Regelmessige hudpleierutiner kan bidra til at huden kjennes mindre tørr og kløende. Det kan også forhindre eksem i å blusse opp.

Fuktighetsbehandling gjøres med kremer, salver, lotion og badeoljer. Fuktighetskremer, salver og lotion gnis inn i huden, mens badeolje brukes i badekar eller dusjen. Det beste tidspunktet for bruk av fuktighetskrem er etter et bad eller en dusj. Salver brukes vanligvis på veldig tørr hud.

Kortisonkremer og -lotion brukes ofte sammen fuktighetskremer for å behandle eksem og stoppe oppbluss. Kortisonkrem eller -lotion vil redusere kløe og betennelse ved eksem. Kortisonpreparater virker for nesten alle som bruker dem. De kommer i forskjellige styrker.

  • Milde, gruppe I, for eksempel hydrokortison.

  • Middels sterke, gruppe II, som desonid, flumetason, hydrokortisonbutyrat og triamcinolon.

  • Sterke, gruppe III, som betametason, desoksymetason, fluocinolon, fluocinonid, flutikason, mometason.

  • Svært sterke, gruppe IV, for eksempel klobetasol.

Legen vil skrive ut resept på det svakeste kortisonpreparatet som virker. Du smører et tynt lag av kortisonkrem eller -lotion på den berørte huden slik legen viser deg. Eksem har en tendens til å komme tilbake, så det går an å bruke en kortisonkrem to dager i uken for å hindre tilbakefall. Kortisonkrem kan svi eller irritere huden i begynnelsen. Noen er bekymret for at kortison kan gjøre huden tynnere, men dette skjer oftest bare ved bruk av høye doser over lang tid.

Noen ganger kan eksemet være alvorlig og ikke gå bort ved bruk av fuktighetskrem og kortisonkrem. Legen kan da forskrive en krem med pimekrolimus eller takrolimus. Disse kremene demper barnets immunrespons i eksemet. De kan bare brukes av barn som er over to år gamle. Pimekrolimus bør bare anvendes i korte perioder, ikke kontinuerlig. Tacrolimus brukes mot mer alvorlig eksem. Disse kremene er relativt nye, så legene vet ennå ikke om de forårsaker alvorlige bivirkninger. Derfor brukes de ofte hvis annen behandling ikke har hjulpet.

Infisert eksem behandles i Norge med antibiotikasalve, gjerne i kombinasjon med kortisonkremer. Mer utbredte infeksjoner behandles med antibiotikatabletter. Antibiotika er legemidler som dreper bakterier.

Annen behandling

Tette bandasjer blir noen ganger brukt for å får kortisonkrem og fuktighetskrem til å trekke inn i huden.

Antihistamin-tabletter kan brukes for å redusere kløe og forhindre at barnet klør seg opp. Noen antihistaminer gir døsighet, og kan hjelpe barnet med å sove.

Ultrafiolett (UV-) lys kan brukes alene eller sammen med stoffer som kalles psoralenderivater. Disse medikamentene gjør huden mer følsom for UV-lys slik at lysbehandlingen virker bedre. Kombinasjonen er kjent som PUVA, som står for psoralen pluss UVA. UVA, eller UV-A, er en type ultrafiolett lys. Psoralen kommer i tablettform eller som en oppløsning som tilsettes under bading.

Hva vil skje videre?

​Om lag 6 av 10 barn vokser av seg eksem eller får mildere symptomer ettersom de blir eldre. Noen ganger kan eksemet komme tilbake i voksen alder, ofte på hendene.