Astma hos barn

Astma kjennetegnes av periodevis tetthet i brystet og pustevansker. Dagens astmabehandling forebygger forverring og gir god symptomlindring.

Inhalatorbruk ved astma
Foto: Colourbox

Mange barn har astma. Astma er en betennelse i luftveiene som kan gjøre det tungt å puste. Luftveiene (bronkiene) hovner opp og slimdannelsen øker. Dette kan komme ganske brått (astmaanfall) eller gi tetthet i brystet over lang tid. Det kan også arte seg som langvarig hoste.

Akkurat som allergier kan astma utløses av støv i luften. Andre astmautløsende faktorer kan være luftveisinfeksjoner, tobakksrøyk, luftforurensning, kald luft, trening, midd, pollen eller pelshår.

Symptomer på astma

Astmasymptomer varierer fra barn til barn. Hos noen barn kan hoste være det eneste symptomet, og hosten er ofte verst om natten og tidlig om morgenen.

Andre symptomer kan være:

  • piping
  • surkling
  • pusteproblemer
  • tetthet i brystet

Barn med mild astma opplever vanligvis hoste og piping en gang imellom, mens barn med mer alvorlig astma har oftere symptomer og kan ha fravær fra skolen.

Barn under fem eller seks år kan ha problemer med piping og hoste, uten at dette skyldes astma. For eksempel kan spedbarn og småbarn bli tett i brystet når de er forkjølet. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å vite om det er astma eller bronkitt som er årsaken.

Symptomer på alvorlig astmaanfall

Noen barn kan få alvorlige astmaanfall. Symptomene på anfallene kan være:

  • pustevansker
  • rask puls
  • problemer med å snakke
  • barnet kan virke forvirret
  • barnet kan ha en blålig farge på leppene eller fingerneglene

Får barnet ditt noen av disse symptomene, er det nødvendig med akutt behandling og du bør ringe 113. Er du usikker på hvor alvorlig anfallet er, kan du ringe legevakten.

Slik stilles diagnosen 

Det finnes ikke én spesifikk test som kan fastslå om barnet har astma. Før en diagnose eventuelt settes, vurderer leger barnets symptomer, lungekapasitet og arvelige faktorer (astma kan være arvelig).

Det kan også gjøres tester for å utelukke andre årsaker til symptomene. Mistenker legen at et barn har astma, vil de kunne forskrive astmamedisin for å se om det hjelper. Etterpå følges barnet opp regelmessig for å være sikker på at behandlingen er riktig.

Behandling av astma

Et godt inneklima er viktig for barn med astma. Røyking inne er naturligvis frarådet, og soverommet bør rengjøres jevnlig.

Barn er sårbare for luftforurensning, og noen reagerer på fuktig og rått klima. Om man har kjæledyr, bør allergitesting vurderes.

Legemidler

Legemidler mot astma deles inn i to kategorier:

  • en symptomlindrende behandling
  • en forebyggende behandling

Legemidlene pustes inn med en inhalator. En inhalator er en beholder med et munnstykke. Ved å trykke øverst på beholderen frigjøres en dose av legemiddelet som barnet puster inn.

Symptomlindrende inhalasjonsbehandling

De fleste barn med astma bruker legemidler som gir rask lindring. Hurtigvirkende inhalasjonsbehandling er legemidler som for eksempel:

  • salbutamol
  • terbutalin

Ved mild astma kan en av disse inhalatorene være den eneste behandlingen som er nødvendig.

Barnet vil vanligvis trenge to til fire doser fra inhalatoren for å lindre symptomene. Barnet bør alltid ha en hurtigvirkende inhalator tilgjengelig. Noen skoler velger å la en lærer eller helsesøster ta vare på inhalatoren, spesielt når barna er yngre. For eldre barn er det best at de tar vare på inhalatorene selv.

Dersom astmaen forverres ved trening, kan man bruke inhalatoren et kvarters tid før treningen begynner.

Behandlingen tolereres vanligvis godt, men noen får hjertebank og skjelvinger, særlig på hendene. Andre har problemer med å sovne hvis de bruker inhalatoren like før sengetid.

Opplever du at barnet må bruke inhalatoren mange ganger i uken, bør du oppsøke lege. Kanskje trenger barnet ditt en tilleggsbehandling for å holde astmaen under kontroll.

Forebyggende inhalasjonsbehandling

I tillegg til hurtigvirkende inhalasjonsbehandling, kan legen foreslå en forebyggende behandling. Den vanligste behandlingen er kortison fra inhalator en til to ganger daglig.

Forskning viser at inhalasjonsbehandling med kortison kan:

  • forebygge astmaanfall
  • redusere plager med tung pust
  • bidra til større lungekapasitet
  • redusere barnets behov for hurtigvirkende inhalasjonsbehandling

Kortison stopper ikke akutt astmaanfall når det først starter. Barn bør derfor bruke salbutamol eller terbutalin ved akutte astmasymptomer.

Det finnes andre typer inhalatorer og tabletter som kan forebygge astma, men disse har ikke like god effekt som inhalasjonsbehandling med kortison.

Forebyggende inhalasjonsbehandling anbefales ofte til barn som:

  • må bruke hurtigvirkende inhalasjon mer enn to eller tre ganger i uken
  • har søvnproblemer på grunn av astmaen
  • har alvorlige astmaanfall

Det er vanlig at doseringen økes dersom barnet blir tyngre i pusten, for eksempel ved luftveisinfeksjoner. Når barnet er bra igjen, kan dosen reduseres til normalnivå.

For å redusere sannsynligheten for bivirkninger, forskrives den laveste dose kortison som fungerer for barnet. Hvis barnet ikke har hatt noen astmasymptomer på flere måneder, kan man prøve å redusere dosen.

Eventuelle bivirkninger

Den vanligste bivirkningen av kortisoninhalasjoner er sår munn. Det forårsakes av en soppinfeksjon (trøske), er helt ufarlig og enkel å behandle. Trøske kan også forebygges dersom barnet skyller munnen regelmessig etter bruk av inhalator. Mange opplever også heshet.

Selv om forskningen har vist at kortison kan forsinke veksten hos barn, vet vi ikke om dette vil påvirke slutthøyden når de blir voksne. Ubehandlet astma kan også redusere barnets vekst. Dersom kortisoninhalasjon er viktig i behandlingen av barnets astma, bør ikke bekymring for veksthemning hindre dette.

I noen sjeldne tilfeller har høy dose kortison gitt binyrebarksvikt. Binyrene produserer hormoner som bidrar til normal funksjon av hjertet og nyrer, og påvirker hvordan kroppen bruker energi. Problemer med binyrene oppstår som oftest dersom barnet har brukt høyere kortisondoser enn det som anbefales i forhold til barnets vekt og alder.

​​Bruk a​​​​​v inhalator​​​​​​​

For å få nytte av legemidlene er det viktig at barnet vet hvordan inhalatoren brukes riktig:

  • Det er best for barnet å stå og holde haken oppe når inhalasjonen tas.
  • Først ristes inhalatoren.
  • Hetten tas av før barnet puster godt ut og setter inhalatoren til munnen.
  • Deretter puster barnet langsomt inn, trykker ned og utløser ett puff fra inhalatoren.
  • Inhalatoren tas vekk fra munnen.
  • Barnet lukker munnen og holder pusten i ti sekunder.

Type inhalator kan variere med barnets alder. Både apotek og behandlere kan gi praktisk instruksjon om hvordan man bruker inhalatoren.

Noen inhalatorer (autohaler) fungerer slik at man ikke trenger å trykke på beholderen for å utløse en dose. En medikamentdose frigjøres automatisk etter hvert som barnet puster inn. Noen barn synes denne typen inhalator er enklere å bruke. Barnet trenger fortsatt å holde pusten i ti sekunder etter å ha inhalert medisinen også med denne ​typen inhalatorer.

Et inhalasjonskammer (spacer) kan også gjøre det lettere for foreldre å gi barnet medisin. Spacer, eventuelt forstøver, anbefales alltid for barn under fem-seks år. En spacer er en plastboks på størrelse med en brusboks. Den har et hull i den ene enden som passer for inhalatoren, og et munnstykke i den andre enden.

Når barnet, eller barnets foreldre, presser ned inhalatoren, blander astmamedisinen seg med luften i hoveddelen av inhalasjonskammeret. Dette gir barnet ekstra tid til å puste inn medisinen slik at de kan gjøre det i mer enn ett åndedrag.​

Når bør jeg oppsøke lege?

Du bør oppsøke lege dersom:

  • Barnet ditt våkner oftere enn vanlig på nettene med astmasymptomer

  • Inhalatoren du bruker for symptomlindring ikke hjelper på pusten eller at det tar for lang tid før den virker

  • Barnet klarer ikke å puste ut like mye luft som vanlig. Dette kan måles med en såkalt PEF-måler. Leger anbefaler noen ganger at ungdommer bruker disse hjemme for å sjekke pusten sin.

Oppdager du at barnet sliter med pusten og har en eller flere av følgende symptomer må du søke øyeblikkelig hjelp eller ringe 113:

  • ​Problemer med å snakke

  • Problemer med å spise eller drikke på grunn av astmaen

  • Rask pust

  • Nakkemusklene er svært anspente samtidig som de strever med pusten

  • Rask hjerterytme (puls)

  • Vansker med å gå

  • Blå lepper eller negler

  • Virker utslitt eller medtatt uten grunn

  • Virker forvirret og urolig

  • Mister bevisstheten

Når du har et barn med astma er det viktig å gå regelmessig til lege for å være sikker på at astmaen blir riktig behandlet. Under konsultasjonen vil legen gjøre en vurdering om det er behov for å endre medisindoseringen.

Som en del av kartleggingen vil du kunne få en rekke spørsmål om blant annet barnets fungeringsevne.

Eksempler på spørsmål kan være:

  • Har barnet ditt problemer med å sove på grunn av astmasymptomer?
  • Har du merket noen symptomer i løpet av dagen (hoste, piping i brystet eller åndenød)?
  • Har barnet ditt sluttet med noen aktiviteter på grunn av astmaen

Avhengig av svarene kan det bli nødvendig å gjøre endringer i behandlingen. 

Fremtidsutsikter ved astma

Opptil tre fjerdedeler av barna med astma vokser det av seg. Barn med alvorlig astma vil trolig fortsette å ha det som voksne.

God astmabehandling fungerer i dag så bra at de fleste barna vil være aktive og friske. Det er sjelden at astma hindrer barn i å ta del i utendørslek og sportsaktiviteter. Forskning viser faktisk at fysisk aktivitet kan gi barnet bedre kontroll over astmaen og bedre deres fysiske og psykiske helse.

Astmaanfall kan noen ganger være farlig hvis de ikke blir skikkelig behandlet, men det er svært sjelden noen dør av astmaanfall i Norge.  Sykehusinnleggelser kan være aktuelt ved alvorlige astmaanfall.