Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Astma hos barn

Mange barn har astma. Astma er en kronisk sykdom i luftveiene og kjennetegnes blant annet av periodevis tetthet i brystet og pustevansker. Dagens astmabehandling forebygger forverring og gir god symptomlindring.

Inhalatorbruk ved astma
Foto: Colourbox

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene som kan gjøre det tungt å puste i perioder eller som gir langvarig hoste.

Akkurat som allergier kan astma utløses av støv i luften. Andre astmautløsende faktorer kan være midd, pollen, pelshår, tobakksrøyk, luftforurensning, trening eller luftveisinfeksjoner.

Symptomer på astma

Astmasymptomer varierer fra barn til barn. Hos noen barn kan hoste være det eneste symptomet, og hosten er ofte verst om natten og tidlig om morgenen. Andre symptomer kan være piping, surkling, pusteproblemer eller tetthet i brystet.

Barn med mild astma har vanligvis hoste og piping en gang i mellom. Barn med mer alvorlig astma har oftere symptomer og kan ha noe fravær fra skolen.

Barn under 5 eller 6 år kan ha problemer med hvesing og hoste, uten at dette skyldes astma.  For eksempel kan spedbarn og småbarn hvese når de er forkjølet. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å vite om det er astma som er årsaken til symptomene.

Det finnes ingen spesifikke tester som kan fastslå om barnet har astma. Før en diagnose eventuelt settes, vurderer leger barnets symptomer, resultater fra prøver som måler lungekapasitet og arvelige faktorer (astma kan være arvelig). Det kan også gjøres tester for utelukke andre årsaker til symptomene. Mistenker legen at et barn har astma vil de kunne forskrive astmamedisin for å se om det hjelper. Etterpå følges barnet opp regelmessig for å være sikker på at behandlingen er riktig.

Noen barn kan få alvorlige astmaanfall. Symptomene på anfallene kan være pusteproblemer, rask puls og problemer med å snakke. Barnet kan virke forvirret eller ha en blålig farge på leppene eller fingerneglene. Får barnet ditt noen av disse symptomene, er det nødvendig med akutt behandling og du bør ringe 113. Er du usikker på hvor alvorlig anfallet er, kan du ringe legevakten.

Behandling av astma

Astmabehandling deles inn i to kategorier, en forebyggende behandling og en symptomlindrende behandling. Den vanligste måten å behandle astma på er ved hjelp av en inhalator. En inhalator er en beholder som har legemiddelet plassert i en plastboks med et munnstykke på. Ved å trykke øverst på beholderen frigjøres en dose av legemiddelet som barnet puster inn gjennom munnstykket. Det finnes forskjellige typer inhalatorer, blant annet noen som fungerer automatisk når barnet puster inn.

Hurtigvirkende symptomlindrende inhalasjonsb​​ehandling

De fleste barn med astma bruker en inhalator som inneholder legemidler som gir rask lindring. Hurtigvirkende inhalasjonsbehandling er legemidler som for eksempel salbutamol eller terbutalin. Ved mild astma kan en av disse inhalatorene være den eneste behandlingen som er nødvendig. Barnet vil vanligvis trenge to–fire doser fra inhalatoren for å lindre symptomene. Barnet bør alltid ha en hurtigvirkende inhalator tilgjengelig. Noen skoler velger å la en lærer eller helsesøster ta vare på inhalatoren, spesielt når barna er yngre.  Avtal oppfølging på skolen. For eldre barn er det best at de tar vare på inhalatorene selv.

Dersom astmaen forverres ved trening, kan man bruke inhalatoren et kvarters tid før treningen begynner.

Behandlingen kan gi noe økt hjertebank og skjelvinger, særlig på hendene. Noen har problemer med å sovne hvis de bruker inhalatoren like før sengetid. Opplever du at barnet må bruke inhalatoren oftere enn før, bør du oppsøke lege. Kanskje trenger barnet ditt en tilleggsbehandling for å holde astmaen under kontroll.

Forebyggende inh​​​alasjonsbehandling

I tillegg til hurtigvirkende inhalasjonsbehandling, kan legen foreslå en forebyggende symptombehandling som har effekt på lang sikt. Den vanligste behandlingen er kortison til inhalasjon.

Forskning viser at inhalasjonsbehandling med kortison kan:

  • forebygge astmaanfall
  • redusere plager med tung pust
  • bidra til større lungekapasitet
  • redusere barnets behov for hurtigvirkende inhalasjonsbehandling

Kortison stopper ikke akutt astmaanfall når det først starter. Barn bør derfor bruke hurtigvirkende inhalasjon ved akutte astmasymptomer.

Det finnes andre typer inhalatorer og tabletter som kan forebygge astma, men disse har ikke like god effekt som inhalasjonsbehandling med kortison.

Det er ingen klare regler for når barn trenger forebyggende inhalasjonsbehandling, men det anbefales ofte til barn som må bruke hurtigvirkende inhalasjon mer enn to eller tre ganger i uken, har søvnproblemer på grunn av astmaen eller har alvorlige astmaanfall.

For å redusere sannsynligheten for bivirkninger, forskrives den laveste dose kortison som fungerer for barnet. Hvis barnet ikke har hatt noen astmasymptomer på flere måneder, kan man prøve å redusere dosen.

Den vanligste bivirkningen av kortisoninhalasjoner er sår munn. Det forårsakes av en soppinfeksjon (trøske), er helt ufarlig og enkel å behandle. Trøske kan også forebygges dersom barnet skyller munnen regelmessig etter bruk av inhalator. Mange opplever også heshet.  Selv om forskningen har vist at kortison kan forsinke vekstutviklingen hos barn, vil de fleste trolig vokse til normal voksenhøyde. Ubehandlet astma kan også redusere barnets vekst. Dersom kortisoninhalasjon er viktig i behandlingen av barnets astma, bør ikke bekymring for veksthemning hindre dette.

I noen sjeldne tilfeller har høy dose kortison gitt binyrebarksvikt. Binyrene produserer hormoner som bidrar til normal funksjon av hjertet og nyrer og påvirker hvordan kroppen bruker energi. Problemer med binyrene oppstår som oftest dersom barnet har brukt høyere kortisondoser enn det som anbefales i forhold til barnets vekt og alder.

​​Bruk a​​​​​v inhalator​​​​​​​

For å få nytte av medisinene er det viktig at barnet vet hvordan inhalatoren brukes riktig. Type inhalator kan variere med barnets alder. Både apotek og behandlere kan gi praktisk instruksjon om hvordan man bruker en inhalator.

Det er best for barnet å stå og holde haken oppe når inhalasjonen tas. Først ristes inhalatoren. Hetten tas av før barnet puster godt ut og setter inhalatoren til munnen. Deretter puster barnet langsomt inn, trykker ned og utløser ett puff fra inhalatoren. Inhalatoren tas vekk fra munnen. Barnet lukker munnen og holder pusten i ti sekunder.

Noen inhalatorer (autohaler) fungerer slik at man ikke trenger å trykke på beholderen for å utløse en dose. En medikamentdose frigjøres automatisk etter hvert som barnet puster inn. Noen barn synes denne typen inhalator er enklere å bruke. Barnet trenger fortsatt å holde pusten i ti sekunder etter å ha inhalert medisinen også med denne ​typen inhalatorer.

Et volumkammer (spacer) kan også gjøre det lettere for barnet å ta medisin. Spacer, eventuelt forstøver, anbefales alltid for barn under fem–seks år. En spacer er en plastboks på størrelse med en brusboks. Den har et hull i den ene enden som passer for inhalatoren og et munnstykke i den andre enden. Når barnet presser ned inhalatoren sin, blander astmamedisinen seg med luften i hoveddelen av spaceren. Dette gir dem ekstra tid til å puste inn medisinen slik at de kan gjøre det i mer enn ett åndedrag.​

Fremtidsutsikter ved astma

God astmabehandling fungerer så bra i dag, at de fleste barna vil være aktive og friske. Det er sjelden at astma hindrer barn i å ta del i dagligdagse aktiviteter, som for eksempel utendørslek og sportsaktiviteter. Forskning viser faktisk at fysisk aktivitet kan gi barnet bedre kontroll over astmaen, og bedre deres fysiske og psykiske form.

Astmaanfall kan noen ganger være farlig hvis de ikke blir skikkelig behandlet, men det er svært sjelden barn dør av astma i Norge.  Sykehusinnleggelser kan være aktuelt ved alvorlige astmaanfall.

Opptil tre fjerdedeler av barna med astma vokser det av seg. Barn med alvorlig astma vil oftere fortsette å ha det som voksne.

Når bør jeg oppsøke lege?

Du bør oppsøke lege dersom:

  • Barnet ditt våkner oftere enn vanlig på nettene med astmasymptomer
  • Inhalatoren du bruker for symptomlindring ikke hjelper på pusten eller at det tar for lang tid før den virker
  • Barnet klarer ikke å puste ut like mye luft som vanlig. Dette kan måles med en såkalt PEF-måler. Leger anbefaler noen ganger at ungdommer bruker disse hjemme for å sjekke pusten sin.

Oppdager du at barnet sliter med pusten og har en eller flere av følgende symptomer må du søke øyeblikkelig hjelp eller ringe 113:

  • ​Problemer med å snakke
  • Problemer med å spise eller drikke på grunn av astmaen
  • Rask pust
  • Nakkemusklene er svært anspente samtidig som de strever med pusten
  • Rask hjerterytme (puls)
  • Vansker med å gå
  • Blå lepper eller negler
  • Virker utslitt eller medtatt
  • Virker forvirret og urolig
  • Mister bevisstheten

Når du har et barn med astma er det viktig å gå regelmessig til lege for å være sikker på at astmaen blir riktig behandlet. Under konsultasjonen vil legen gjøre en vurdering om det er behov for å endre medisindoseringen. Som en del av kartleggingen vil du kunne få en rekke spørsmål om blant annet barnets fungeringsevne. Eksempler på spørsmål kan være om barnet ditt har hatt problemer med å sove på grunn av astmasymptomer, om du har merket noen symptomer i løpet av dagen (hoste, piping i brystet eller åndenød) og om barnet ditt har sluttet med noen aktiviteter på grunn av astmaen.