Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk)

Anafylaktisk sjokk er en akutt og alvorlig allergisk reaksjon. Et allergisk sjokk kan være livstruende og krever akutt behandling. Ring 113.

Bruk av adrenalinpenn ved anafylaktisk sjokk
Foto: © Cultura creative/Johnér

Hva skjer i kroppen ved allergisjokk?

Anafylaksi er en akutt allergisk reaksjon. Når kroppens celler kommer i kontakt med et allergen, får man en massiv frigjøring av en rekke stoffer, via immunologiske (allergiske) eller ikke-immunologiske mekanismer, som er opphav til de kraftige reaksjonene. 

Konsekvensene er at det lekker væske fra blodårene og kraftige betennelsesreaksjoner kan starte. Hud og slimhinner hovner opp, det samler seg væske under huden, rundt øyne, man kan få vabler (elveblest) på huden. Hevelse av slimhinner kan føre til at det blir trangt i luftveiene, med pustebesvær og kvelingsfornemmelse. Etter hvert kan det bli så lite blodvæske i årene at blodtrykket faller og blodsirkulasjonen svikter.

Hvilke symptomer gir allergisjokk?

Det er betydelig individuell variasjon med tanke på hvordan man reagerer, og symptomene kan variere fra lette symptomer til anafylaktisk sjokk.

Den anafylaktiske reaksjonen utvikler seg raskt, kan komme få minutter etter man blitt utsatt for noe man er allergisk mot, oftest innen 15–30 minutter. 

Det kan være lette symptomer/forvarsler til å begynne med, som kløe i hodebunn og øreganger, kløe i håndflater, fotsåler eller symptomer lokalt i området der det har vært kontakt, for eksempel rundt munn/svelg, eller ved stikkstedet. Deretter symptomer og tegn fra andre organsystemer:

  • Generell hudkløe, rødme eller nesleutslag/vabler (elveblest)

  • Rennende nese, nysing, pustebesvær som kan begynne med tranghetsfølelse i halsen og brystet, gradvis utvikling til heshet og pustebesvær med hoste eller astma

  • Eventuell omtåket og almennpåvirket

  • Uro eller angst

  • Varmefølelse, hjertebank

  • Magesmerter og brekninger

  • Ved blodtrykksfall: blekhet, kaldsvette og eventuelt bevisstløshet.

  • Krampe

De vanligste årsakene til anafylaksi er medikamenter, røntgenkontrastvæsker, matvarer eller insektstikk.

Hvordan stilles diagnosen?

​Anafylaksidiagnosen stilles på bakgrunn av at man kjenner igjen et sykdomsbilde. 

Dersom man har hatt en anafylaktisk reaksjon, kan man henvises avdeling for lungesykdommer og allergi for videre utredning (blant annet med eventuelt blodprøver og hudtester).

Behandling ved allergisjokk

​Anafylaksi er en potensiell livstruende tilstand som krever akutt behandling. Tidlig behandling er avgjørende. Ved alvorlige reaksjoner skal livreddende behandling (adrenalin) gis umiddelbart. 

Ved mistanke om allergisk sjokk, kontakt lege/ambulanse øyeblikkelig. Ring 113. Viktigste behandling i akuttfasen er å sikre luftveiene samt å gi adrenalin i sprøyteform. 

Følg råd/veiledning fra fagpersonalet ved 113.

Legen/ambulansepersonalet vil straks gi pasienten adrenalin. Det kan være aktuelt å gi også andre medikamenter som stopper reaksjonen eller eventuelt åpner luftveiene.

Hvordan er forløpet?

​Anafylaksi er en sjelden tilstand og dødeligheten er lav. Mange mennesker er sensibiliserte for forskjellige matvarer og insektstikk, men det er bare få av de som er sensibiliserte som får anafylaksi når de eksponeres. 

Viktigste behandling er å unngå kontakt med det man reagerer på. Ved alvorlige systemiske reaksjoner på grunn av veps-/bistikk kan hyposensibiliserende behandling (allergivaksine) tilbys. Når det er fare for gjentagelse av en alvorlig allergisk reaksjon, bør pasienten utstyres med adrenalinpenn og læres opp i bruken.

Har man opplevd et slikt anfall bør man informere sine nærmeste om symptomene, slik at de kan hjelpe dersom det skulle skje på ny. Ett ledd i å forebygge alvorlige reaksjoner, er at personen bærer et merke i form av armbånd eller tilsvarende (SOS kapsel), med informasjon om hva man har reagert på. De fleste apotek selger / vil kunne skaffe denne.

 

av Overlege Eva Stylianou