Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Barnløshet - infertilitet

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet eller subfertilitet. På norsk kan man kalle det nedsatt fruktbarhet. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandling som kan hjelpe.

Barnløshet er vanlig, men det finnes behandling.
Foto: Johnér Bildebyrå AB

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​For at en kvinne skal bli gravid, må en hel serie hendelser skje til rett tid.

  • Kvinnen må produsere en eggcelle.

  • Mannen må produsere friske sædceller.

  • Eggcellen må kunne passere fra kvinnens eggstokk og gjennom egglederen.

  • Paret må ha sex rundt tidspunktet der egget frigjøres.

  • Sædcellene må kunne svømme opp i skjeden og livmoren, og videre inn i egglederen mot egget.

  • Egget må befruktes av mannens sædceller.

  • Det befruktede egget må kunne feste seg i kvinnens livmorvegg.

Det kan ta tid for et par å oppnå graviditet. De fleste par som forsøker lykkes innen et år. Hvis du har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes, kan du ha fruktbarhetsproblemer.

Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem. Hos 1 av 10 par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet. Dersom dere har uforklarlig fruktbarhet, finnes det likevel behandling som kan hjelpe.

Nedsatt fruktbarhet hos kvinner

​Her er de viktigste årsakene til at kvinner ikke blir gravide:

  • Eggstokkene dine frigjør ikke eggceller regelmessig. Legene sier da at du ikke ovulerer, eller har eggløsning, regelmessig. Dette er hovedproblemet for en tredjedel av kvinnene. En av de vanligste grunnene til dette er en tilstand som heter polycystisk ovarie-syndrom (PCOS). PCOS er forårsaket av en hormonell ubalanse.

  • Om lag 15 prosent av kvinnene har skadede eller blokkerte eggledere. Egglederne er rørene som kobler eggstokkene til livmoren din. Dersom rørene er tette, vil egg og sædceller ikke kunne nå hverandre. Den vanligste årsaken til tette eggledere er en infeksjon som kalles egglederbetennelse. Årsaken er ofte den seksuelt overførbare infeksjonen klamydia.​

  • Om lag fem prosent av kvinnene som ikke blir gravide, har en tilstand som heter endometriose​. Celler fra livmorslimhinnen, endometriet, begynner å vokse utenfor livmoren, noen ganger rundt eggstokkene og egglederne.

  • Evnen til å bli gravid (fertiliteten) synker fra man er 35 år, og enda mer fra man er 40 år.

  • Noen kvinner opplever tidlig overgangsalder. Da slutter eggstokkene å frigjøre egg. Dette skjer vanligvis mellom 45 og 55 års alder. Det kan imidlertid skje tidligere hos noen kvinner.

  • Et lite antall kvinner lager for lite av de to hormonene som gir eggløsning. Hormonene kalles luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH).

  • Kuler i livmorveggen kalt livmorknuter ​eller myomer kan forhindre at et befruktet egg kan vokse i livmoren.

Nedsatt fruktbarhet hos menn

​​De fleste menn med fruktbarhetsproblemer har ett eller alle av de følgende problemene:

  • For få sædceller, altså lavt sædcelletall

  • Sædceller med unormal form som ikke kan bevege seg normalt eller befrukte egg

  • Sædceller som ikke svømmer godt

En normal sædcelleprøve skal inneholde mellom 20 til 300 millioner sædceller per milliliter. Minst halvparten av disse skal ha bevegelse, og svømme med en bevegelsesretning. Dersom du har færre sædceller enn dette, har du et lav sædcelletall. Dette betyr ikke at du er helt infertil, men befruktningen kan ta lengre tid. 

Noen menn har svært få eller ingen sædceller. Et lavt sædcelletall kan skyldes en ubalanse av hormoner, tidligere skader av testiklene, en infeksjon i testiklene eller mannens gener.

Noen menn lager sædceller, men har ereksjonsproblemer eller problemer med å få ejakulasjon, altså sædutløsning. Det siste kan skyldes en blokkering i rørene mellom testiklene og penis. Sæden kan også gå ”baklengs” inn i blæren snarere enn ut gjennom urinrøret. Dette kan være forårsaket av en nerveskade. Nerveskader kan skyldes diabetes eller kirurgi.

Utredning av barnløshet

Har dere prøvd å få barn i over ett år, vil dere sannsynligvis bli henvist til en spesialist for nærmere utredning. Kvinner over 35 år kan bli henvist tidligere. Kvinner utredes hos gynekologer og menn henvises til sædprøve på sykehuset.

Legen spør hvor lenge dere har prøvd å få barn og hvor ofte dere har sex. Kvinnen kan i tillegg bli spurt om:

  • eventuelle tidligere graviditeter

  • seksuelt overførbare sykdommer

  • tidligere infeksjoner

  • tidligere operasjoner

  • hvilken prevensjon hun har brukt og når hun sluttet å bruke det

  • medisiner

  • menstruasjonssyklus

​Mannen blir spurt om han noen gang har hatt kusma. Dere vil også bli spurt om generell helse og livsstil.

Første tester for fruktbarhetsproblemer

Legene vil sørge for at dere begge blir testet. 

For kvinner vil dette innebære en blodprøve rundt dag 21 av menstruasjonssyklusen. Her undersøkes det om du har normal eggløsning. Nivået av hormoner som frigjøres når du har eggløsning, måles. Hormonnivåene kan også sjekkes tidligere i din menstruasjonssyklus.

For menn vil dette innebære og avlegge en sædprøve. Den analyseres for å se om du har et normalt antall sædceller og om sædcellene har normal form og utseende i mikroskop. 

Ved unormal eggløsning eller sædkvalitet kan legen gi dere behandlingsråd. Hvis testene viser normal eggløsning og normal sædcelleprøve, vil kvinnen sannsynligvis bli bedt om å ta flere tester for å se etter andre årsaker

Ytterligere undersøkelser

Leger kan gjøre flere undersøkelser for å finne ut mer om din infertilitet.

En hysterosalpingografi er en røntgenundersøkelse som viser innsiden av en kvinnes livmor og egglederne. Røntgenlegen kan se etter blokkeringer eller svulster. Undersøkelsen kan være smertefull, og legen din kan råde deg til å ta smertestillende medisiner på forhånd. Under testen vil legen sprøyte væske inn i livmoren din gjennom livmorhalsen. Væsken vises på røntgenbildene, og slik kan legene se om den passerer gjennom livmorhulen og langs egglederne dine. Dersom egglederne er tette, vil legene kunne se at væsken ikke passerer gjennom dem.

Leger kan også bruke en ultralydsonde i skjeden din for å få frem bilder av livmoren og egglederne. Dette kalles vaginal ultralydundersøkelse. Noen ganger kan ultralyd vise hvordan egg vokser i eggstokkene.

Leger bruker hysteroskopi til å diagnostisere og behandle problemer i eller nær livmor. Du får lokalbedøvelse eller narkose før denne testen. Under undersøkelsen bruker legen et tynt teleskoplignende instrument. Det føres fra skjeden, gjennom livmorhalsen og inn i livmoren. Legen kan se om du har livmorknuter eller andre problemer som kan hindre egg i å vokse i livmorveggen. Legen din kan også ta en liten prøve av celler i livmorveggen.

Legen vil kanskje se nærmere på eggstokkene, egglederne og livmor. Det kan gjøres ved kikkhulskirurgi (laparoskopi) gjennom bukveggen. Du vil sannsynligvis trenge narkose. Legen går inn med et rør med et kamera på enden gjennom et lite snitt ved navlen. En slik laparoskopi kan avdekke endometriose, tette eller skadede eggledere, cyster på eggstokkene eller livmorknuter. Legen kan ta vevsprøver og eventuelt fjerne svulster og reparere enkelte skader.

Laparoskopi gir en liten risiko for blødning eller skade på andre deler av kroppen. Det kan ta en stund å komme seg etter inngrepet. Hvis andre tester er normale, må du i samråd med legen din avgjøre om du skal gjøre denne undersøkelsen. Du kan kanskje få behandling uten at denne undersøkelsen gjøres først.​

Behandling av barnløshet

Hvis testene viser en klar årsak til fruktbarhetsprobl​emene, vil legen din kunne fortelle deg hvilken behandling som gir best sjanse for graviditet. Imidlertid finner ikke alle noen årsak, og noen ganger er behandlingen komplisert.

Du må vurdere bivirkninger, den følelsesmessige belastningen og i visse tilfeller kostnadene ved behandling.

Selvhjelp

Det er også tiltak du selv kan gjennomføre for å bedre sjansene for å få barn. Dette gjelder også om du velger behandling:

  • Oppretthold en sunn vekt. Å være overvektig eller undervektig kan redusere sjansene for å bli gravid. Spør legen din om du trenger å endre vekt. Dersom du er overvektig, bør du prøve å gå ned i vekt før fastlegen din eventuelt henviser deg til en spesialist.

  • Slutt å røyke. Menn og kvinner som røyker, har større sannsynlighet for nedsatt fruktbarhet og kvinner har økt risiko for spontanabort .​

  • Ha sex hver annen eller tredje dag, spesielt rundt eggløsningstidspunktet.

Vil vi kunne få barn?

Hva du velger å gjøre med fruktbarhetsproblemer er en veldig personlig sak. Det vil avhenge av hvor viktig det er for deg å få barn med dine egne egg- eller sædceller. Noen par ønsker flere tester og mer behandling enn andre.

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får allikevel barn etter hvert. Hver måned blir kvinnen i ett eller to av 100 par med diagnostisert nedsatt fruktbarhet gravid uten at noen av partene har gjennomgått medisinsk behandling.

 Om du velger behandling, vil sjansene for suksess avhenge av flere faktorer:
  • Kvinnens alder. Behandling er sjeldnere vellykket hos kvinner over 35.

  • Årsaken til din infertilitet

  • Typen behandling du får

  • Senteret hvor du blir behandlet. Noen klinikker har bedre resultater enn andre.​