Vaksinen inneholder levende, svekkede tuberkulosebakterier, Bacille Calmette Guérin, og kalles derfor også BCG.
Beskyttelsen utvikles 1–3 måneder etter vaksinasjonen, og er langvarig.
Om tuberkulose
Tuberkulose skyldes infeksjon med tuberkulosebakterier. Bare ubehandlet lungetuberkulose er smitteførende. Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier.
Omtrent 10 prosent av dem som smittes blir syke, og det kan gå mange år før sykdommen utvikler seg. Sykdommen angriper som oftest lungene, men kan også gi infeksjon i andre organsystemer som hjernehinner, lymfeknuter, tarmkanal, knokler, ledd og nyrer.
Forekomst i Norge
Norge er blant de landene i verden som har lavest forekomst av tuberkulose, med 300–400 nye tilfeller hvert år. Fram til 1997 var det en nedgang i antall tilfeller. De senere årene har det vært en viss økning på grunn av økt innvandring fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nesten 90 % av de som blir syke er født i land med høy forekomst av tuberkulose, og de fleste er smittet før de kom til Norge.
Hvem får tilbud om BCG-vaksine?
Selv om risikoen for å bli smittet med tuberkulose i Norge er lav, kan den være høyere i miljøer med tilknytning til land hvor sykdommen er vanlig. BCG-vaksine tilbys derfor barn som har en slik tilknytning.
I barnevaksinasjonsprogrammet får barn derfor tilbud om BCG-vaksine hvis en eller begge foreldrene er fra land med høy forekomst av tuberkulose (fhi.no).
Når får barnet vaksinen?
Det anbefales at vaksinen gis til spedbarn i målgruppen ved 6-ukersalder. Ved å vaksinere spedbarn beskytter man særlig mot alvorlige former for tuberkulose i de første leveårene.
Ved smitterisiko i nærmiljøet tilbys også eldre barn BCG-vaksine. For disse barna kan det være aktuelt å utføre en undersøkelse på forhånd for å avklare om de allerede har vært utsatt for smitte og derfor ikke vil ha nytte av vaksinen.
Hvorfor er det viktig å vaksinere?
Vaksiner er en enkel og effektiv måte å beskytte seg mot en rekke farlige smittsomme sykdommer.
Illustrašuvdna: Andrey Popov / Mostphotos
Før vaksinen settes
Hvis barnet har svekket helse eller bruker medisiner, må de foresatte gi beskjed om dette.
Personer med hivinfeksjon og andre immunsvikttilstander skal vanligvis ikke ha BCG-vaksine. Ved vaksinering av spedbarn må helsesykepleier informeres dersom mor har fått legemidler som påvirker immunsystemet under svangerskapet eller i ammeperioden, fordi det da kan være aktuelt å utsette vaksinasjon med denne vaksinen.
Bivirkninger av BCG-vaksinen
Vaksinen settes på venstre overarm. Normalt vil det komme en liten «kvise» eller et lite væskende sår på stikkstedet etter et par uker. Såret gjør ikke vondt, og det gror etter kort tid. De fleste, men ikke alle, får et lite arr på stikkstedet.
Lokale reaksjoner som er større eller mer langvarige enn forventet, er sjeldne. Noen får også hovne lymfeknuter nær stikkstedet, som kjennes ut som kuler i armhulen. Det kan være ubehagelig, men er ufarlig. I svært sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gi medikamentell behandling.
Mer informasjon om vaksinen
Vaksinen som brukes heter BCG-vaksine AJVaccines. Mer informasjon om BCG-vaksine AJVaccines finner du via legemiddelsøk på Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens Legemiddelverk) sine nettsider.