HPV og HPV-vaksine

Elever på 7. trinn får tilbud om vaksine for å beskytte seg mot kreft som skyldes viruset HPV (Humant papillomavirus).

Hva er HPV?

HPV er et svært vanlig virus. Det finnes mange ulike typer HPV. Viruset smitter lett ved seksuell kontakt, og de fleste får en eller flere HPV-infeksjoner i løpet av livet. Det er vanligst å bli smittet i ung alder.

De fleste merker ikke at de er smittet med HPV og har ingen symptomer. I de fleste tilfeller går en HPV-infeksjon over av seg selv i løpet av noen måneder. Noen ganger kan viruset føre til langvarig infeksjon, som i sjeldne tilfeller kan føre til forstadier til kreft. 

For å beskytte mot dette får alle elever på 7. trinn tilbud om HPV-vaksine. 

HPV-vaksinen beskytter mot flere krefttyper

HPV-vaksinen kan beskytte mot følgende HPV-relaterte kreftformer:

Se informasjonsfilm om HPV-vaksinen:

Slik virker HPV-vaksinen

HPV-vaksine virker forebyggende. Vaksinen gir derfor best beskyttelse når den gis til barn og unge før de utsettes for smitte. Derfor får barn tilbud om HPV-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet på 7. klassetrinn, før gjennomsnittlig alder seksuell debut.

HPV-vaksine består av proteiner som ligner deler av overflaten på viruset. Vaksinen inneholder ikke levende virus, og kan ikke gi HPV-infeksjon.

Vaksinen gir like god immunrespons hos alle barn. Effekten er så langt best undersøkt mot forstadier til livmorhalskreft, hvor vaksinen gir mer enn 90 prosent beskyttelse dersom vaksinasjon skjer før utsettelse for HPV-smitte.

Det er vist at beskyttelsen fra HPV-vaksine varer i mer enn 13 år etter vaksinasjon, og det er så langt ikke sett tegn til at beskyttelsen svekkes med tiden. Oppfølging av de vaksinerte over tid tyder så langt på at det ikke er behov for oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å opprettholde den gode beskyttelsen. Nyere internasjonale studier viser god beskyttelse allerede etter første dose.

Slik foregår vaksinasjonen

Vaksinen settes i overarmen. Hvis du er under 15 år gis det to doser vaksine med minst seks måneders mellomrom.

Før vaksinasjonen vil helsesykepleier spørre deg om du er frisk og om du har hatt reaksjoner etter tidligere vaksiner. Husk å informere dersom du har allergi, bruker medisiner eller har andre helseproblemer.

Du kan ta vaksinen selv om du er forkjølet eller er litt ute av form. Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader.

Du kan trene etter vaksinasjon så lenge du føler at du er i form til det.

Hvilke vaksiner har barna mine tatt?

Sjekk hvilke sykdommer barna dine er vaksinert mot og når vaksinene er satt.

Bivirkninger av HPV-vaksinen

Vaksiner kan, som alle legemidler, gi bivirkninger. De vanligste bivirkningene av HPV-vaksine er kortvarige plager som:

  • Ømhet, rødhet og hevelse på armen der vaksinen er satt. Dette er svært vanlig, og oppleves av mer enn 1 av 10 vaksinerte.
  • Hodepine, trøtthet eller muskelplager. Dette er svært vanlig, og oppleves av mer enn 1 av 10 vaksinerte.
  • Feber, leddsmerter, kløe, hudutslett, kvalme, oppkast/diaré eller magesmerter. Dette er vanlig og oppleves av 1 til 10 av 100 vaksinerte.

Svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket, og ikke selve vaksinen.

Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, men er svært sjeldent. Disse opptrer raskt etter vaksinasjon og derfor må du vente cirka 20 minutter hos helsesykepleier etter vaksinasjon. Helsesykepleier er forberedt på å håndtere slike situasjoner.

Det er ikke vist at HPV-vaksine er årsak til kronisk eller alvorlig sykdom, eller øker risikoen for dette.

Symptomer som oppstår etter vaksinasjon behøver ikke være en reaksjon på vaksinen, men kan være tegn på sykdom som bør behandles. Kontakt derfor lege hvis du er bekymret. Dersom det er mistanke om bivirkning etter vaksine, har helsepersonell plikt til å melde fra til legemiddelmyndighetene. Mer om bivirkninger av vaksine finnes på nettsiden: Bivirkninger av vaksine (fhi.no)

Vil du vite mer?

Vil du vite mer om HPV og HPV-vaksinen, kan du snakke med helsesykepleier eller lese mer i kapittelet om HPV-vaksine i Vaksinasjonsveilederen (fhi.no).

Greit å vite om HPV-vaksinen

  • Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at HPV-vaksine inngår i nasjonale barnevaksinasjonsprogram. HPV-vaksine er inkludert i barnevaksinasjonsprogram i rundt 125 land. Over 45 land tilbyr HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet.
  • Vaksinen som brukes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet heter Cervarix. Mer informasjon om vaksinen får du ved søk på nettsiden Legemiddelsøk (Direktoratet for medisinske produkter) 
  • Cervarix benyttes i barnevaksinasjonsprogram i flere land og mer enn 110 millioner doser av denne vaksinen er distribuert.
  • Enkelte HPV-typer kan føre til kjønnsvorter. Cervarix beskytter ikke mot dette.
  • Ingen vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet inneholder kvikksølv som konserveringsmiddel, heller ikke HPV-vaksinen.
  • Kondom gir ikke fullstendig beskyttelse mot HPV-smitte fordi viruset også finnes på hudområder i underlivet som kondom ikke dekker. Kondom er viktig å bruke for å beskytte mot andre seksuelt overførbare sykdommer.
  • HPV-vaksine beskytter ikke mot alle kreftfremkallende HPV-typer. Det er derfor viktig at alle kvinner deltar i Livmorhalsprogrammet fra fylte 25 år, og følger anbefalinger om regelmessig undersøkelser. Det er Kreftregisteret som drifter Livmorhalsprogrammet.
  • Det finnes ikke screeningprogram for annen HPV relatert kreft enn livmorhalskreft.

Vaksinasjonsveilederen fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell inneholder informasjon og retningslinjer om vaksiner, vaksinering, vaksinasjonsprogrammene i Norge og vaksinasjon av spesifikke grupper.

Innholdet er levert av Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet. HPV og HPV-vaksine . [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 geassemánnu 22, duorasdat [vižžon 2024 juovlamánnu 22, sotnabeaivi]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet/hpv-vaksine/

Sist oppdatert 2023 geassemánnu 22, duorasdat