Arbeidstaker fra EU/EØS eller Sveits som jobber i Norge, men ikke bor her

Du som jobber i Norge, men bor i et annet EU/EØS-land eller Sveits, har som hovedregel rett til å få dekket helsetjenester både i Norge og i bostedslandet ditt. For å dokumentere dine rettigheter i bostedslandet ditt må du sørge for å få rettighetsdokument S1 fra Helfo.

Smilende mann på byggeplass

1

Helsetjenester i Norge

Du som jobber i Norge, kan få dekket utgifter til nødvendige helsetjenester selv om du ikke bor her.

Hvis du er en arbeidstaker som utfører arbeidet ditt i Norge, er du i utgangspunktet medlem i den norske folketrygden. Dette innebærer at du vil få dekket utgifter til nødvendige helsetjenester i det offentlige helsevesenet. Du må som regel betale en egenandel på behandlingen du mottar.

Les mer på nav.no om medlemskap i folketrygden.

Nettveiviseren «Work in Norway – The Official Guide», som er et samarbeid mellom Nav, Skatteetaten, UDI, Arbeidstilsynet og politiet, har også mye nyttig informasjon for deg som vil jobbe i Norge.

Eksempel

Piotr fra Polen jobber som snekker i et snekkerfirma i Norge. Han er derfor medlem i folketrygden i Norge. Piotr brekker benet på en skitur og drar til legevakten i Kongsberg, hvor han får behandling. Han må bare betale en egenandel.

2

Helsetjenester i bostedslandet ditt

Er du statsborger i et EU/EØS-land eller Sveits, jobber i Norge, og bor i et annet EU/EØS-land eller Sveits? Da kan du ha rett til å få dekket utgifter til nødvendige helsetjenester i bostedslandet ditt.

Du regnes normalt som bosatt der du har din nærmeste familie, det vil si ektefelle, samboer og/eller barn. Du kan regnes som bosatt i et annet EU/EØS-land eller Sveits selv om du er registrert som bosatt i Norge.

Rettighetsdokument S1

For å dokumentere dine rettigheter må du sørge for å få rettighetsdokument S1 fra Helfo. Dette rettighetsdokumentet må du levere til trygdemyndighetene i landet du bor i. Rettighetsdokumentet vil først være gyldig når Helfo har mottatt en tilbakemelding fra trygdemyndighetene i bostedslandet ditt.

Rettighetsdokument S1 dokumenterer at du har rett til nødvendige helsetjenester innenfor det offentlige helsetilbudet i bostedslandet ditt. Det er lovgivningen der som avgjør hvor stor del av utgiftene dine du får dekket, og hvilke egenandeler du må betale.

Alternativt kan du ta kontakt med trygdemyndighetene i bostedslandet ditt og be dem om å søke om rettighetsdokument S072 for deg. S072 tilsvarer rettighetsdokument S1.

Hvem kan få rettighetsdokument S1?

Du kan få rettighetsdokument S1 hvis du oppfyller alle disse vilkårene:

  • Du er statsborger i et EU/EØS-land eller Sveits eller har status som statsløs eller flyktning.
  • Du bor i et EU/EØS-land eller Sveits.
  • Du jobber i Norge.

Du kan også få rettighetsdokument S1 hvis du jobber i Norge og er bosatt i Storbritannia. Dette er uavhengig av statsborgerskap. Les mer på siden «Rett til helsehjelp i Storbritannia».

Forsørger du familiemedlemmer?

Hvis du har familiemedlemmer i bostedslandet ditt, må de ta kontakt med trygdemyndighetene der for å få informasjon om sine rettigheter. Hvis trygdemyndighetene der vurderer at du forsørger familiemedlemmene dine, vil de be om rettighetsdokument S072 fra Helfo. Rettighetsdokument S072 tilsvarer rettighetsdokument S1.

Rettighetsdokument S1 benyttes ikke innenfor Norden

Innenfor Norden er det ikke nødvendig å søke om rettighetsdokument S1. Dette dokumentet brukes ikke mellom de nordiske landene. Jobber du i Norge og er bosatt i et annet nordisk land, vil du ha rett til å få dekket helsetjenester der uten å ha rettighetsdokument S1.

Ta kontakt med trygdemyndighetene i bostedslandet ditt for nærmere informasjon om dine rettigheter.

Eksempel

Piotr er hjemme i Polen og trenger etterkontroll av benet. Han får etterkontrollen utført der. Fordi han har rettighetsdokument S1 registrert i Polen, må han eventuelt bare betale en egenandel.

3

Mottar du ytelser fra Nav?

Du har rettigheter hvis du mottar visse ytelser fra Nav.

Du kan ha rett til å få dekket utgifter til helsetjenester både i Norge og i bostedslandet ditt hvis du mottar en av følgende ytelser fra Nav:

  • dagpenger
  • sykepenger
  • arbeidsavklaringspenger
  • svangerskapspenger
  • foreldrepenger
  • omsorgspenger
  • opplæringspenger
  • pleiepenger

Eksempel

Piotr er sykemeldt i åtte uker etter at han brakk benet. Hvis han mottar sykepenger fra Nav, beholder han de samme rettighetene til helsehjelp som da han var i arbeid.

4

Meld fra ved endringer

Du som har fått innvilget rettighetsdokument S1, må melde fra til Helfo ved endringer som kan ha betydning for rettigheten din.

Endringer du må melde fra om, er for eksempel om du 

  • ikke lenger jobber i Norge
  • går av med pensjon
  • flytter til Norge med familien din
  • flytter fra ett land til et annet

Eksempel

Rettighetssituasjonen til Piotr endrer seg ikke, og han behøver ikke å melde fra til Helfo.

5

Husk dokumentasjon!

For at Helfo skal kunne vurdere din rett til rettighetsdokument S1, må vi ha nødvendig dokumentasjon.

Hvis du er arbeidstaker, må du sørge for å legge ved

  • kopi av arbeidskontrakt
  • bekreftelse fra arbeidsgiver på at du fortsatt er ansatt hvis arbeidskontrakten er eldre enn ett år

Vær oppmerksom på følgende:

  • Hvis du er selvstendig næringsdrivende, må du sørge for å legge ved kopi av bekreftelse på betalt forskuddsskatt eller bekreftelse fra regnskapsfører på at firmaet ditt er i drift.
  • Hvis du mottar ytelser fra Nav, må du sørge for å legge ved kopi av vedtak fra Nav om ytelsen.

Eksempel

Piotr er ansatt i et snekkerfirma i Norge og har allerede fått innvilget rettighetsdokument S1. Når han skal søke om fornyelse av rettighetsdokumentet, trenger han kopi av arbeidskontrakten sin og en bekreftelse fra arbeidsgiveren på at han fremdeles er ansatt i snekkerfirmaet.

6

Send søknad til Helfo

For å få rettighetsdokument S1 må du, eller noen du gir fullmakt til, sende inn en søknad til Helfo.

Du kan søke om å få rettighetsdokument S1 ved å bruke digitalt skjema i Altinn. For å logge deg inn i Altinn trenger du elektronisk ID. Les om hvordan du skaffer du deg elektronisk ID.

Du kan også gi fullmakt til noen som har elektronisk ID – for eksempel arbeidsgiveren din. En person som har fullmakt og elektronisk ID, kan logge seg inn og sende inn søknaden på dine vegne.

Ved å bruke digitalt skjema får du tilpasset spørsmål til deg underveis, noe som bidrar til raskere saksbehandling.

Logg inn på Helfos digitale skjema (altinn.no)

Søk om å få rettighetsdokument S1 (altinn.no)

 

Papirskjema

Hvis du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i stedet fylle ut og sende inn følgende skjema til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg:

Eksempel

Piotr søker Helfo digitalt om rettighetsdokument S1 fordi det gamle ikke lenger er gyldig. Han legger ved kopi av arbeidskontrakten sin og en bekreftelse fra arbeidsgiveren på at han fremdeles er ansatt i snekkerfirmaet.

Veiledning Helsenorge

0047 23 32 70 00

Árgabeivviid d. 08:00 - 15:30

7

Fullmakt ved Helfo-henvendelser

Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt.

Foreldre/foresatte må også ha fullmakt fra barn over 18 år. Gjelder det helseopplysninger, må du ha fullmakt fra barn over 16 år. Dette er fordi den helserettslige myndighetsalderen er 16 år. 

Fyll ut fullmaktsskjemaet og send det til Helfo som vedlegg i digitalt skjema, eller send det i posten til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg. Husk å legge ved kopi av gyldig legitimasjon til den som gir fullmakten.

Sisdoalu lea almmuhan Helfo

Helfo. Arbeidstaker fra EU/EØS eller Sveits som jobber i Norge, men ikke bor her. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2024 guovvamánnu 20, maŋŋebárga [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/utlendinger-i-norge/arbeidstaker-fra-eu-eos-eller-sveits-som-jobber-i-norge-men-ikke-bor-her/

Maŋimusat ođastuvvon 2024 guovvamánnu 20, maŋŋebárga