Mestring av langvarige smerter

Langvarige smerter behandles annerledes enn akutt smerte. Langvarige smerter behandles først og fremst med tiltak og teknikker som bidrar til bedre smertemestring.

  • Hva er smerter?
  • Hva er årsaken til langvarige smerter?
  • Faktorer som forsterker smerteopplevelsen
  • Smertestillende legemidler har lite effekt og mye bivirkninger
  • Metoder for smertelindring

Hva er smerter?

Smerte har som regel utgangspunkt i nerveaktivitet i kroppen. Spesielle nerveceller blir påvirket, og sender signaler til hjernen. Smertesignaler kan også oppstå i en skadd nerve, både i kroppen og i hjernen. Selve smerteopplevelsen dannes i hjernen, som et resultat av mange prosesser.

Tolkning, følelser, erfaringer, trygghet/utrygghet og hvilken situasjon man er i spiller derfor inn. Dette gjelder for alle typer smerte. Derfor er det også mange mulige måter å påvirke smertene på.

Hva er årsaken til langvarige smerter?

Rundt 1,5 millioner i Norge har smerter som har vart i tre måneder eller mer. Av disse kommer omtrent 80 prosent fra muskel-skjelett-systemet, vanligst fra rygg og nakke. Noen har smerter fra nervesystemet, mage-tarm-systemet eller underlivet, og andre har kronisk hodepine.  

Noen langvarige smertetilstander skyldes kjente sykdommer, som artrose og reumatoid artritt. Andre årsaker er smerter fra nervesystemet, som for eksempel trykk på nerve og eller betennelse av mange perifere nerver. Da kan smertestillende legemidler ha noe, men begrenset effekt. 

Mange har langvarige smerter som det ikke er mulig å finne en eksakt årsak til. Det gjelder blant annet de fleste langvarige rygg- og nakkesmertene, mage-tarm-smerter og kronisk hodepine. Det betyr ikke at smertene er mindre reelle av den grunn. For mange vil det være avgjørende å få avklart om smertene er ufarlige.

Faktorer som forsterker smerteopplevelsen

Hvordan du har det kan påvirke hvordan du opplever smertene, hvor sterke de er og hvor hyppig de opptrer.  Forhold som forsterker smerter/smerteopplevelsen, kan være:

Alvorlige livshendelser, og dårlig forhold til de nærmeste er også faktorer som kan spille inn. Å få hjelp til å løse opp i eller justere på noen av disse områdene kan bidra til å minske smertene.

Smertestillende legemidler har lite effekt og mye bivirkninger

Legemidler er effektiv og nødvendig smertebehandling ved akutte smertetilstander, og enkelte må også benytte legemidler over lengre tid. 

Smertestillende legemidler har ofte dårlig effekt på langvarige smerter, og kan gi alvorlige bivirkninger. Sterke smertestillende som kodein, oksykodon og tramadol kan også gi avhengighet.   

Paracetamol (paracet, panodil, med flere), ibuprofen (Ibux) og naproksen, og særlig sterke smertestillende som opioider (kodein, oksykodon og tramadol) virker svært godt mot smerter etter skader og operasjoner. Opioider har lite nytte ved langvarig bruk, blant annet fordi den smertestillende effekten avtar.

For å få tilstrekkelig smertestillende effekt må derfor dosen ofte økes, og med økte doser øker også risikoen for alvorlige bivirkninger. Risikoen for å utvikle avhengighet er betydelig ved langvarig bruk av opioider.

Ved langvarige smerter er det mange som erfarer at andre smertelindrende metoder enn legemidler er det som hjelper best. 

Metoder for smertelindring

Akutte smerter kan ofte dempes med smertestillende legemidler. Andre smertelindrende metoder kan også lindre smertene. Tiltakene spenner fra varme og kuldebehandling, til fysisk aktivitet og avledning.

Mange lever gode liv til tross for at de plages nesten daglig med smerter. Hjernen har innebygde "forsvarsmekanismer" mot smerte. Disse er mest effektive når vi er opptatt av andre ting og fortsetter å leve et så normalt liv som mulig. 

De fire regionale helseforetakene har i samarbeid med NTNU laget denne informasjonsfilmen som gir deg tre gode råd for smertelindring.

Mestring av langvarige smerter – råd og metoder for selvhjelp

  • Når kroppen slapper godt av, overfører nervesystemet mindre smerte. Det er vanskelig å slappe av når man har smerter. Det kan derfor være lurt å lære seg effektive teknikker, eller få hjelp av helsepersonell.

    Det finnes mange forskjellige avspenningsmetoder. Finn fram til den metoden som passer best for deg. Det viktigste er ikke hvilken metode du bruker, eller hvor dyp avspenning du oppnår. Om du klarer å få en viss følelse av ro, kontroll og avspenning, kan det bidra til mindre smerteplager. Du bør øve på avspenning når du er minst plaget, for så å bruke det når plagene blir mer intense.

    Eksempler på øvelser

    Mange bruker pusteteknikker for avspenning. Forsøk å få pusten dypt ned i magen. Kjenn at brystkassen utvider seg. La kroppen bestemme en god pusterytme.

    Dagdrømming kan bidra til god avspenning. Forsøk å se for deg et trygt og behagelig sted. Kan du se fargene? Og forestille deg lydene? Husker du lukten? Følelse av kontakt med underlaget? 

    Hvis du har lært andre metoder – som meditasjon, "mindfulness", yoga, eller avspenning til musikk – kan hver av disse fungere like godt.

  • Økt opplevelse av kontroll og trygghet kan føre til mindre smerte og ubehag. Et rolig nervesystem demper smerte, mens uro kan forsterke det. Omvendt kan engstelse og opplevelse av ikke å ha kontroll bidra til mer smerte.

    Kontroll og trygghet handler både om informasjon og erfaring. Det er viktig å ha god kunnskap om smertetilstanden, og hvordan du trygt kan forholde deg til den. Med gjentatt erfaring med andre behandlingsmetoder enn legemidler vil tryggheten øke. 

  • Smerte hindrer mange i å være i aktivitet. Passivitet er ikke bra for kroppen, og vil på lang sikt bidra til mer smerte. Derfor er det viktig å finne fram til en god balanse mellom aktivitet og hvile. 

    Fysisk aktivitet er viktig i behandling av langvarige smertetilstander. Fysisk aktivitet kan bidra til at du får det bedre både fysisk og psykisk. Aktiviteten kan være en gåtur, ulike typer trening eller aktiviteter som er tilpasset smertetilstanden.

    Om smerten øker ved aktivitet, bør du vente til smerteintensiteten gå ned til "normalnivå" før du er fysisk aktiv igjen. Ved akutt smerte er det viktig å gjenoppta daglige aktiviteter gradvis og unngå stillesitting.

    Finn tips og råd om hvordan du kan bli mer fysisk aktiv.

  • Smerter tar oppmerksomheten og kan gjøre det vanskelig å være engasjert i noe annet. Det virker også motsatt: Når du konsentrerer deg om noe som engasjerer, demper hjernen smertene. Eksempler på dette er å lese, høre på musikk, gå en tur og legge merke til naturen, se på en film eller prate med noen.

    Hvis du kjenner mindre smerte når du er opptatt av andre ting, betyr ikke det at smertene er borte, men at smerteimpulsene undertrykkes for en periode slik at du kjenner mindre smerte.

  • Forsøk å tro på deg selv og at du mestrer smertene på en god måte. Det øker sjansene for at kroppen skiller ut smertedempende stoffer. 

  • Varmepakninger eller kalde omslag kan lindre smerte. Som en hovedregel er varme lindrende for muskelsmerter, men kulde kan også dempe. Spør på apotek eller hjelpemiddelsentralen om hvilke hjelpemidler de har tilgjengelig.

  • Massasje og berøring setter i gang nerveimpulser som hemmer overføring av smerteimpulser. Dette kan lindre muskelsmerte, men også gi god avledning og behagelige kroppsfornemmelser – som i seg selv kan gi mindre smerter. 

  • Ulike behandlinger hos fysioterapeut kan lindre og dempe smerter.

Sisdoalu lea almmuhan Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Mestring av langvarige smerter. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2024 guovvamánnu 20, maŋŋebárga [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/undersokelse-og-behandling/langvarige-smerter/

Maŋimusat ođastuvvon 2024 guovvamánnu 20, maŋŋebárga