Aktivitetar med lågare intensitet som vi ikkje reknar som mosjon eller trening, kan omtalast som «snikmosjon». Slik aktivitet er viktig for betre helse og bidreg vesentleg til den daglege forbrenninga.
All fysisk aktivitet tel
All fysisk aktivitet tel, også aktivitet som varar kort tid og har lett intensitet. Alt når du reiser deg opp og byrjar å gå sakte bortover, aukar forbrenninga mykje samanlikna med når du sit stille. Energiforbruket av fysisk aktivitet aukar med omtrent 90 prosent ved å stå og bevege seg litt, rundt 150 prosent ved å rusle roleg, og 200 prosent ved å gå roleg. Rask gange gjev nær tre gonger så høg forbrenning av fysisk aktivitet som i kvile.
Nyare funn viser akutte effektar på sentrale prosessar i hjernen, som til dømes betre minne, konsentrasjon og problemløysing. Uansett kor sakte du går, gjer du mykje meir for kroppen din enn om du ligg på sofaen. Les tips for å kome i gang.
Ei rekke faktorar, som kjønn, vekt, alder, høgd og muskelmasse påverkar energiforbruket ved fysisk aktivitet.
Fordeling av energiforbruk i kroppen
Energiforbruket frå fysisk aktivitet er ein del av det totale energiforbruket i kroppen, i tillegg til energiforbruk ved kvile og ved fordøying av mat.
Figuren nedanfor viser ei omtrentleg fordeling av korleis dette fordeler seg på tre hovuddelar. Dersom det fysiske aktivitetsnivået aukar, stig delen av energiforbruket som skriv seg frå fysisk aktivitet.
Det totale energiforbruket vil variere med blant anna alder, kjønn, vekt, fysisk form og muskelmasse.
En omtrentlig fordeling av kroppens energiforbruk
Oversikt over energiforbruk ved ulike aktivitetar
For å kunne samanlikne ulike aktivitetar, blir dei kategoriserte etter energiforbruk. Gjennomsnittleg energiforbruk når ein ligg stille, er definert som éin MET (metabolsk ekvivalent). Det kan då reknast ut kor mykje høgare energiforbruket av fysisk aktivitet blir ved ulike aktivitetar. Til dømes tyder 3 MET at energiforbruket er tre gonger så høgt som under kvile.
Tabellen under viser 20 ulike eksempler på aktiviteter og hvordan det gjennomsnittlige energiforbruket varierer ved ulike aktiviteter.
Aktivitet |
Intensitet |
METs |
|---|---|---|
| Liggande kvile | Lett | 1,0 |
| Sitte og bevege seg litt | Lett | 1,3 |
| Kyssing og klemming | Lett | 1,3 |
| Stryke klede | Lett | 1,8 |
| Gange, lett | Lett | 2,0 |
| Køyre buss | Lett | 2,0 |
| Spele gitar | Lett | 2,3 |
| Rydde spisebordet | Lett | 2,5 |
| Husarbeid | Lett | 2,8 |
| Seksuell aktivitet | Lett | 2,8 |
| Rake lauv | Moderat | 3,8 |
| Bowling | Moderat | 3,8 |
| Power yoga | Moderat | 4,0 |
| Ta trappa - roleg, utan vekt | Moderat | 4,0 |
| Bordtennis | Moderat | 4,0 |
| Gange, moderat | Moderat | 4,3 |
| Golf | Moderat | 4,8 |
| Måke snø | Moderat | 5,3 |
| Bere 10 kg opp trappa | Høy | 6,0 |
| Aerobics | Høy | 7,3 |
| Grave | Høy | 7,8 |
| Springing | Høy | 8,3 |
| Riding - hoppe hinder | Høy | 9,0 |
| Svømme | Høy | 9,8 |
Tabell: Omtrentleg energiforbruk ved 25 aktiviteter. Kilde: Ainsworth BE og medarbeidere 2011
Prøv Dine30 på 30 dager
Her er eit 30-dagars kom-i-gang-program med låg terskel, som passar for deg som vil bli meir aktiv. Fysisk aktivitet kan vere gøy, triveleg og sosialt.
Illustrašuvdna: Helsedirektoratet
Forbrenninga i kroppen og utrekning av kaloriinnhald
Kroppen treng energi for å vekse, fungere og ha det bra. Det er mogleg å rekne ut omtrent kva kroppen treng av energi og kor mykje ein sjølv forbrenn.