Du kan selv legge inn sykdommer eller helsetilstander som du har eller har hatt, og som du ønsker helsepersonell skal vite om når du mottar behandling.
Snakk med legen din først dersom du er i tvil om du skal legge inn en sykdom du har hatt eller ikke.
Har du ikke mulighet til å logge inn og gjøre egne registreringer?
Kritisk informasjon i kjernejournal er opplysninger om deg som det er viktig at helsepersonell kjenner til. Disse helseopplysningene kan påvirke valg av undersøkelse, behandling og oppfølging.
Du kan ikke legge til kritisk informasjon selv. Registreringen av kritisk informasjon vil som regel skje i samråd med deg når du har legetime eller får behandling.
De vanligste reaksjonene av denne typen er på ulike typer antibiotika og betennelsesdempende medisiner.
Eksempler på slike reaksjoner er
pusteproblemer
hevelse i munn eller svelg
blodtrykksfall
kraftig hjertebank
kramper eller forvirring
Mer vanlige bivirkninger, som for eksempel lett kløe i huden eller kvalme, skal ikke registreres som kritisk informasjon.
Annen allergi
Dette kan være alvorlige reaksjoner forårsaket for eksempel nøtter, skalldyr, bukkehornkløver eller insektgift. Reaksjonene kan være de samme som for legemidler.
Mer vanlige allergier som lett pollenallergi som for eksempel gir kløe, rennende øyne eller nese, og matvareoverfølsomhet som for eksempel gir diaré, skal ikke registreres som kritisk informasjon.
Noen ganger må det tas ekstra hensyn ved valg av utstyr eller prosedyre ved anestesi (narkose). Det kan for eksempel være trangt i svelg eller luftrør, noe som gjør det vanskelig å sette inn en slange i halsen, eller avstivet nakke som gjør det fysisk umulig å bøye hodet bakover.
Dette er informasjon som også står på gult «Anestesi problemkort» som du kan ha fått på sykehuset.
Dette er tilstander eller sykdommer som det kan være vanskelig å oppdage, og som kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling om de overses.
Noen eksempler på slike sykdommer eller tilstander:
Addisons sykdom
Binyrebarksvikt
Blødersykdom
Føllings sykdom
Hjernesvulst
Immunsvikt
Malign hypertermi
Operert ut milten
Porfyri
Utposing på hovedpulsåren (aorta-aneurisme)
Ikke alle kroniske sykdommer skal registreres i kritisk informasjon, men det finnes mange flere sykdommer og tilstander som skal registreres enn de eksemplene som er nevnt over. Det er derfor viktig at du snakker med legen din om dette.
Pågående behandlinger
Eksempler kan være cellegiftbehandling, strålebehandling, dialyse, LAR, at du står i transplantasjonskø eller har psykiatrisk kriseplan.
Implantater
Dersom du har fått transplantert et organ, har permanente proteser eller operert inn fremmedlegemer, skal dette registreres. Det er kun implantater eller proteser som påvirker behandlingsvalg i en akuttsituasjon som skal registreres under kritisk informasjon.
Eksempler på implantater som bør registreres er pacemaker, hjertestarter (ICD), medisinsk pumpe, implantat i øret og intrakranielle klips.
Vanlige hofte- og kneproteser skal normalt ikke registreres.
Dette vil si at du etter samtale med lege har kommet frem til at du ikke ønsker livsforlengende behandling, dersom du er døende og ute av stand til å selv formidle et behandlingsønske.
Situasjonen omfatter både akutte og forutsigbare tilstander eller hendelser. Et slikt ønske er gyldig i maksimalt ett år, før du må gjøre en ny vurdering.
Ditt ønske skal respekteres, men det er likevel viktig å merke seg at det er ansvarlig lege som har ansvar for å beslutte om man skal unngå å gi behandling.
Du har rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter dersom det er på grunnlag av en alvorlig overbevisning.
Hvis du har en diagnose som krever spesiell behandling, bør det registreres.
Dette kan for eksempel være avtale om åpen retur til sykehuset, kontaktperson ved forverring av sykdommen, anbefalt behandling eller annet knyttet til diagnosen din.
Smittsomme sykdommer kan påvirke behandlingen du får av helsepersonell, for eksempel ved valg av antibiotika og medikamenter som kan hemme immunsystemet ytterligere.
Et eksempel på smitte som skal registreres er MRSA ("Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus"). For å kartlegge mulig smitte av MRSA vil du ved en sykehusinnleggelse bli spurt om du har vært hos lege eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 6 månedene.
Hva brukes opplysningene til?
Opplysningene som er registrert på deg, er tilgjengelige for helsepersonell gjennom din kjernejournal.
Kjernejournalen sikrer at helsepersonell kan slå opp og se de viktigste opplysningene om deg som pasient – uavhengig av om de jobber som fastlege, på legevakten eller på sykehus. Dette kan bidra til å sikre at du får rask og riktig helsehjelp, særlig i en akuttsituasjon.
Du finner dessverre ikke informasjon om hvilken blodtype du har på Helsenorge. Hvis det er behov for å vite blodtypen din, for eksempel ved blodoverføring eller graviditet, vil helsepersonell alltid ta en test.