Migrene

Migrene er ofte, men ikke alltid, mulig å skille fra annen hodepine. Anfallene er smertefulle, og mange opplever kvalme, lyd- og lysskyhet. Migrene kan vare opptil 72 timer, og er ofte ensidig.

Hva som er årsaken til migrene er ikke fullt klarlagt, men smertene kan forårsakes av at blodårene utvides i deler av hjernen. Selv om det kan være ubehagelig, er ikke migrene farlig. Migrene er relativt vanlig. 1 av 5 vil oppleve migrene i løpet av livet.

Det vanligste symptomet på migrene er en pulserende, ofte svært smertefull hodepine. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og følsomhet for lyd. Hodepinen er ofte halvsidig og kan bli verre ved bevegelse og anstrengelser. Noen foretrekker å hvile på et mørkt og stille rom. Et migreneanfall kan vare fra noen timer til noen dager.

Noen opplever varselsymptomer like før et anfall. Dette kalles "aura". Aura kan for eksempel være at man får synsfeltutfall, ser blinkende lys, får øresus, føler seg nummen i kroppen eller har vansker for å snakke. Man kan også bare ha aura uten migrenehodepine.

Utløsende årsaker

Plages du av migrene, er det viktig at du forsøker å kartlegge årsakene til anfallene. Dette kan være stress, sult, søvnmangel, dehydrering og forskjellige mat- og drikkevarer. Kvinner får ofte migrene i begynnelsen av menstruasjonen.

Når du blir klar over hva som utløser migrenen, er det lettere å ta forholdsregler. Er anfallene utløst av spesielle matvarer, bør du unngå disse. Er stress en utløsende faktor, bør du vurdere avlastende tiltak.. Du kan forsøke avslapningsteknikker og appen Brain Twin for registrering og kartlegging av triggerfaktorer.

Det er nyttig å lære seg å gjenkjenne de tidlige tegnene på et migreneanfall. Da kan du ta reseptfrie smertestillende legemidler med en gang for å mildne og avkorte anfallet. Når du vet at et anfall er på gang, kan du også oppsøke et sted du kan hvile.

Det finnes flere virksomme behandlinger mot migrene, inkludert legemidler. Det finnes også gode selvhjelpsråd.

Forebyggende behandling

Før man vurderer legemiddelbehandling bør man i størst mulig grad redusere stress. Noen må sykemeldes helt eller delvis i perioder. God søvnhygiene, sinnemestring, meditasjon og avslappelsesteknikker kan hjelpe. Noen får hjelp gjennom samtaleterapi.

Legemidler

De fleste legemidler mot migrene kommer i tablettform. Noen føler seg imidlertid for kvalme til å svelge piller. Da kan du spørre legen om du kan få tabletter som løser seg opp i vann eller i munnen, eller en nesespray eller en stikkpille.

Reseptfrie legemidler

Paracetamol, aspirin og ibuprofen kan hjelpe ved migrene. Ibuprofen tilhører en gruppe legemidler som kalles NSAIDS. NSAIDS står for "non steroidal anti-inflammatory drug".

Både paracetamol, aspirin og ibuprofen kan kjøpes i apotek, butikk eller kiosk, og de selges under mange merkenavn. Leger har mulighet til å skrive ut tabletter med større doser enn de du får reseptfritt.

Smertestillende legemidler bør ikke tas for ofte. Tar du dem oftere enn to–tre ganger i uken, kan de faktisk utløse hodepine når du slutter. Dette kalles medikamenthodepine.

Smertestillende i normale doser gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger, men ikke bruk mer enn det som anbefales i pakningsvedlegget. En overdose er farlig. Aspirin og NSAIDS gir økt syredannelse i magen og kan gi sår i tolvfingertarm, magesekk og spiserør. Pasienter med hjertesykdom bør som hovedregel unngå NSAIDS. Overdose med paracetamol kan gi leversvikt og være dødelig.

Aspirin gis ikke til barn under 16 år.

Legemidler på resept

Triptaner er et legemiddel som brukes dersom reseptfrie alternativer ikke er effektivt. Leger kan skrive ut disse på resept. Triptaner hjelper to av tre med migrene, selv når anfallene er svært smertefulle. Virkningen kommer oftest raskt, i hvert fall innen et par timer. Triptaner kan også døyve kvalme. Triptaner virker slik at blodårene trekker seg sammen. Derfor skal du ikke ta triptaner i aurafasen, men vente til hodepinefasen begynner.

Triptaner skal ikke tas sammen med noen av legemidlene som brukes mot depresjon. Spør legen dersom du trenger begge to. Triptaner bør du heller ikke ta hvis du har hjertesykdom.

De fleste bivirkningene av triptaner er milde og kortvarige. Noen opplever prikking og stikking, varmefølelse i deler av kroppen eller svimmelhet. Hvis verken NSAIDS eller triptaner hjelper, kan man prøve kombinasjoner av legemidlene. Det finnes også sterkere legemidler, men dette er sjelden i bruk.

Forebyggende legemiddelbehandling

Om du har migreneanfall ukentlig vil leger ofte anbefale forebyggende behandling mot migrene; både fordi det er plagsomt og slitsomt, men også for å forebygge kronisk hodepine.

Forebyggende legemidler tas daglig og behandlingen anbefales i minst fire måneder.

Noen kvinner opplever forverring av migrenen ved inntak av p-piller. Derfor vil de fleste anbefales minipiller som prevensjon.

Imidlertid vil noen kvinner som ikke bruker prevensjon få migrene regelmessig under menstruasjonen på grunn av østrogenfallet. Disse kvinnene bør prøve behandling som stabiliserer østrogennivået, for eksempel kontinuerlig inntak av p-piller uten pause. Denne behandlingen stanser midlertidig menstruasjonen uten fare.

Det finnes flere typer forebyggende behandling mot migrene som også brukes mot andre tilstander:

• Legemidler mot høyt blodtrykk
• Legemidler mot epilepsi
• Legemidler mot depresjon

Legen vil vurdere flere forhold før han anbefaler forsøksbehandling med ett av preparatene. Ved manglende effekt eller plagsomme bivirkninger, kan man forsøke et annet legemiddel. Det kan ta tid å finne frem til den beste behandlingen for deg, så det er viktig å være tålmodig. Ved manglende effekt av ovennevnte, kan nevrologer gi cgrp-hemmer eller injeksjonsbehandling med botox.

Under graviditet frarådes en rekke legemidler, men du kan ta paracetamol under anfall.

Personer med migrene får gjennomsnittlig anfall en gang i måneden, men det er store variasjoner. Uten behandling må mange holde sengen under anfallet, og de færreste klarer å utføre sine vanlige gjøremål.

Hvis du får migreneanfall to eller flere ganger i måneden eller opplever at anfallene er svært smertefulle, bør du kontakte fastlegen din. Det finnes effektive legemidler som gjør at mange lever et helt normalt liv. Det finnes også legemidler som brukes til å forebygge anfall, som for eksempel betablokker eller epilepsimedisiner.

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.