Besvimelse – synkope
Besvimelse, eller synkope, betyr at du mister bevisstheten en kort stund på grunn av redusert blodtilførsel til hjernen.
- Symptomer på besvimelse
- Årsaken til at du besvimer
- Utredning av besvimelse
- Behandling av besvimelse
- Prognose ved besvimelse
- Å leve med besvimelsestendens
Når du besvimer, er det fordi blodtrykket blir så lavt at hjernen ikke får nok blod til å fungere normalt.
Symptomer på besvimelse
Å besvime fører som regel til at du faller sammen. Besvimelser varer i sekunder til få minutter, og du våkner av deg selv. Mens du er besvimt, er du oftest helt livløs og blek. Det kan være små rykninger i armer og ben.
Store og kraftige kramper, tungebitt og at du ufrivillig tisser på deg, er uvanlig, og kan bety at du ikke har besvimt, men har epilepsi. Da kan det være aktuelt med henvisning til nevrolog.
Besvimelse kan arte seg ulikt
Symptomer før, under og etter bevissthetstapet kan gi nyttige opplysninger om årsaken. Det er viktig at den som ser at noen besvimer legger merke til hvordan besvimelsen skjer. Gode opplysninger om dette kan være til stor hjelp i utredningen.
Hvis du besvimer på grunn av en lengre pause i hjerterytmen, faller du ofte helt brått sammen, og du føler deg som regel helt fin like etterpå.
Hvis grunnen til at du besvimer er for rask hjerterytme, kan du av og til merke hjertebank like før du besvimer.
Hvis besvimelsen skyldes et problem i reguleringssystemene som styrer puls og blodtrykk (reflekssynkope), er det vanlig med kvalme, svette og at du føler deg uvel før og/eller etter at du har besvimt.
Hvis årsaken til at du besvimer er for kraftig virkning av en medisin, kommer den vanligvis i forbindelse med at du reiser deg for brått opp. Da vil du ofte føle deg svimmel rett før du besvimer.
Det er vanlig å være litt «utenfor» de første minuttene etter besvimelsen. Men å være uklar eller forvirret i mange minutter etterpå, er uvanlig, og kan tale for at det var epilepsi.
Årsaken til at du besvimer
Det kan være mange grunner til at du besvimer. Noen årsaker har med hjertet å gjøre, andre ikke.
De mest alvorlige hjerteårsakene er:
- lengre pauser i hjerterytmen
- veldig rask, unormal hjerterytme
- alvorlige feil med hjerteklaffer
- kransåresykdom (trange blodårer til hjertemuskelen) kan gi besvimelse ved fysisk anstrengelse
For kraftig effekt av midler for blodtrykket eller mot hjertesvikt er en relativt vanlig årsak til at eldre besvimer.
Hos yngre mennesker er feilen oftest et problem med reguleringssystemene som styrer puls og blodtrykk (reflekssynkope). Besvimelsen skyldes da en kombinasjon av langsom hjerterytme og/eller utvidede blodårer. Dette er ufarlig i seg selv, så lenge ikke besvimelsene fører til skader, eller du besvimer svært ofte. Det finnes mange andre, mer sjeldne, årsaker til besvimelse. Hjerneslag gir sjelden besvimelse.
Reflekssynkope kan også utløses hos eldre mennesker ved å late vannet stående (miksjonssynkope), ved hosteanfall (hostesynkope) og ved å vri hodet kraftig eller gni seg på halsen (karotikussynkope).
Epilepsi er en annen viktig årsak til bevissthetstap. Men et epileptisk anfall er ikke det samme som besvimelse. Legen skiller som regel de to diagnosene ved sykehistorien din.
Utredning av besvimelse
En god beskrivelse av hvordan du selv opplevde besvimelsen (sykehistorien din) er svært viktig. Det er også viktig å høre hvordan det så ut for de som så deg besvime. Dette gir som regel en god pekepinn om årsaken og styrer utredningen videre. Det er viktig at du forteller legen om tilfeller av plutselig, uventet død i nær familie. Det kan gi mistanke om en av de sjeldne, arvelige hjerterytmeforstyrrelsene, og legen vil da styre videre utredning mot det.
Legen vil lytte på hjerte og lunger, måle puls og blodtrykk i sittende og stående stilling, gjøre karotismassasje (massere halspulsåren ved kjevevinkelen) og ta et EKG. Ofte gir disse undersøkelsene normale resultater. Om det ikke er tegn på hjertesykdom, og du ikke besvimer ofte eller med skader, vil man ofte avslutte utredningen her. Eventuelle unormale funn vil styre videre utredning.
Det er ingen fast liste over undersøkelser som skal gjøres av alle som har besvimt. Undersøkelsene velges utfra legens mistanke, etter sykehistorien og den grunnleggende undersøkelsen.
Ved mistanke om hjertesykdom
Hvis legen tror det kan dreie seg om hjertesykdom, vil du sendes til andre undersøkelser, som:
- ekkokardiografi (ultralyd av hjertet)
- langtidsregistrering av hjerterytmen med elektroder på huden over ett eller flere døgn, dersom du besvimer relativt ofte
- implantert «loop-recorder», en liten minnebrikke som opereres inn under huden på brystkassen, dersom besvimelsene er sjeldne, men alvorlige. Den kan overvåke hjerterytmen i 2 til 7 år før den må fjernes
- Arbeids-EKG med ergometersykkel eller tredemølle, dersom besvimelsene har sammenheng med anstrengelser
- CT eller kateterundersøkelse (angiografi) av hjertets blodårer, dersom det er sterk mistanke om kransåresykdom, oftest fordi besvimelsene skjer ved anstrengelser
- MR av hjertet dersom de øvrige undersøkelsene gir mistanke om hjertemuskelsykdom
- Genetisk (arvemessig) utredning dersom de øvrige undersøkelsene gir mistanke om en av de sjeldne, arvelige hjertemuskel- eller rytmeforstyrrelsessykdommene
Ved mistanke om reflekssynkope
Diagnosen stilles oftest utfra sykehistorien, og ved at det ikke er tegn på hjertesykdom. I sjeldne tilfeller gjøres også en «vippetest»: Du ligger på en benk, festet med stropper og koblet til EKG og blodtrykksmåling. Benken vippes opp til 70 grader i inntil ca. 20 minutter. Dette kan gi blodtrykksfall eller pauser i hjerterytmen, og kan styrke en mistanke om refleksbesvimelse.
Det er uklart hvilke konsekvenser ulike resultater av vippetest skal ha, og den gjøres derfor sjelden nå for tiden. Ved mistanke om reflekssynkope kan det være aktuelt med langtids-EKG eller implantert loop-recorder (se ovenfor), for å klargjøre om pauser i hjerterytmen spiller en vesentlig rolle i dine besvimelser.
Behandling av besvimelse
Det er veldig mange årsaker til at folk besvimer. Derfor er det vanskelig å si noe generelt om behandlingen.
Reflekssynkope behandles med økt inntak av væske og salt, styrketrening av bena og ved å forklare pasienten mekanismen, slik at hen kan sette eller legge seg ned ved forvarselssymptomer. Det er ingen medikamenter som er bevist å være effektive mot reflekssynkoper. Dersom pauser i hjerterytmen spiller en vesentlig rolle, kan pacemaker ha effekt. Men det gis helst ikke til pasienter under 40 år, fordi man må regne med komplikasjoner på lengre sikt. Dersom det er spesielle utløsende forhold, bør disse unngås.
Besvimelse som skyldes hjertesykdom, behandles ved å behandle hjertesykdommen.
Besvimelse som skyldes trang hjerteklaff, kan behandles med operasjon.
Besvimelse som skyldes pauser i hjerterytmen, behandles med pacemaker. Hvis pausene er del av reflekssynkope, er man likevel svært tilbakeholden med å gi pacemaker til personer under 40 år.
Besvimelser pga. alvorlige rytmeforstyrrelser kan behandles med implantert hjertestarter (ICD) og/eller medikamenter.
Besvimelse som skyldes for kraftig virkning av medisiner, kan behandles ved å endre medisineringen, og/eller livsstilsråd, som bedre væskeinntak og å reise seg mer gradvis.
Prognose ved besvimelse
Synkope på grunn av hjertesykdom har alvorlig prognose, inkludert risiko for død, dersom hjertesykdommen ikke finnes og behandles med godt resultat. Kan sykdommen behandles, for eksempel ved å implantere pacemaker mot pauser i hjerterytmen, operere en trang klaff eller «blokke ut» en trang kransåre, vil de fleste slutte å besvime. Det er hjertesykdommens prognose som avgjør om besvimelsene vil opphøre.
Hos yngre mennesker uten kjent eller mistenkt hjertesykdom, er besvimelse stort sett ikke farlig. Mange får et forvarsel og kan sette seg ned. Tendensen til besvimelse kan komme og gå i perioder. Jo flere ganger du har besvimt og jo kortere det er siden sist, desto større er risikoen for at du besvimer på nytt. Risikoen for at du besvimer på nytt er lavere om det er lenge siden sist du besvimte.
Å leve med besvimelsestendens
Hvis det ikke er noe som tyder på en alvorlig årsak til besvimelse, og den ikke kan behandles effektivt, må du lære deg å leve best mulig med plagen. Dette vil gjelde de fleste yngre mennesker med reflekssynkope.
Hvis du får forvarsler som uvelhet, svette eller krampefølelse, bør du sette eller legge deg ned. Du bør prøve å unngå situasjoner som tidligere har gjort at du har besvimt.
Hvis du besvimer ofte, bør du unngå situasjoner der det å miste bevisstheten kan ha spesielt alvorlige følger, for eksempel å klatre i stiger, bade alene eller kjøre motorkjøretøy.
Vær oppmerksom på at hvis du besvimer uten at man finner en forklaring på det, er det ikke er lov å kjøre bil før du har vært anfallsfri i seks måneder (se Forskrift om førerkort vedlegg 1 Helsekrav §2 eller Førerkortveilederen kapittel 9.2).
Akutt medisinsk hjelp 113
Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.
Legevakt
116 117Ring legevakten når det haster å få hjelp eller hvis fastlegen ikke er tilgjengelig.
Døgnåpent
Lovdata [Internett]. Oslo: Forskrift om førerkort, vedlegg 1, Helsekrav §2 ; 2016 [hentet 2020-02-02]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2004-01-19-298/§2
Sisdoalu lea almmuhan Oslo universitetssykehus HF
Maŋimusat ođastuvvon 2023 golggotmánnu 26, duorasdat