Unverricht-Lundborgs sykdom
Unverricht-Lundborgs sykdom er en sjelden, genetisk tilstand. Sykdommen kjennetegnes av en alvorlig form for epilepsi og etter hvert ustøhet og lett kognitiv svikt.
- Hva er Unverricht-Lundborgs sykdom?
- Symptomer på Unverricht-Lundborgs sykdom
- Behandling for Unverricht-Lundborg sykdom
Hva er Unverricht-Lundborgs sykdom?
Unverricth-Lundborgs sykdom er en arvelig (genetisk) sykdom som skyldes en forandring i genet cystatin B (CSTB, EPM1). Arvegangen er autosomalt recessiv (vikende) Dette betyr at barnet har arvet et sykdomsfremkallende gen fra begge foreldre.
Unverricht-Lundborgs sykdom er svært sjelden og det finnes ikke gode tall på forekomst i Norge. Vårt naboland Finland har en spesielt høy forekomst av Unverrict-Lundborgs sykdom med 1:20 000 innbyggere, men forekomsten er antatt å være langt lavere i Norge.
Den tilhører gruppen av epilepsier som kalles «Progressive myoklone epilepsier.»
Symptomer på Unverricht-Lundborgs sykdom
- Epileptiske anfall
- Starter vanligvis i alder 7-13 år.
- Forverres i forløpet fra barnealder til ung voksen alder.
- Tre typer anfall:
- Myoklonier: Dette er den mest typiske anfallstypen, som består av korte, ufrivillige rykk i muskulaturen. Rykkene kan komme i deler av eller hele kroppen. De kan komme enkeltvis eller i serier. Det er typisk ved denne sykdommen at myokloniene utøses av bevegelser eller stimuli som lysblink, høye lyder eller stress. De er ofte mest uttalt om morgenen etter oppvåkning.
- Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
- Absenser
- Ustøhet opptrer i tenårsalder, om lag 6 år etter sykdomsstart.
- Lett kognitiv svikt kommer også i sen tenårsalder. Dette kan merkes ved at skolearbeidet blir vanskeligere
Diagnose stilles på bakgrunn av:
- Typisk sykdomsforløp med epileptiske anfall som forverres med alder
- EEG (elektroencefalografi) viser epilepsiaktivitet
- MR (bilde) av hjernen viser i starten normale funn, men kan senere vise noe tap av hjerneceller (atrofi).
- Genetisk funn med mutasjon i genet CSTB.
Behandling for Unverricht-Lundborg sykdom
Det finnes ingen behandling som kan kurere sykdommen.
Epilepsien behandles med vanlige legemidler mot epilepsi.Det er viktig å vite at noen legemidler kan forverre tilstanden, dette gjelder særlig epilepsimedisinen fenytoin.
Epilepsi - diagnose og behandling
Den mest vanlege behandlinga for epilepsi er legemiddel. Oppstart av behandling skjer ofte etter minst to anfall eller tidlegare om ein meiner at risikoen for anfall er stor.
Les mer om behandling hos Oslo universitetssykehus
Barn med Unverricht-Lundborgs sykdom er født friske, og har en normal utvikling frem til epilepsien starter i alder 7-13 år. I de første årene er det epilepsien som preger hverdagen. Fra tenårsalder forverres epilepsien og de fleste blir plaget med ustøhet. Noen får også en utydelig tale. Skoleferdighetene blir gjerne dårligere grunnet en mild kognitiv svikt.
Myokloniene (rykningene) kan være voldsomme og kan bidra til en dårligere gangfunksjon. For enkelte vil kombinasjonen av ustøhet og kraftige myoklonier føre til problemer med dagligdagse gjøremål og behov for rullestol. Hos andre er ikke myokloniene like alvorlige.
Hvordan sykdommen arter seg vil variere mye fra person til person. Dette gjelder selv for personer innen samme familie.
I ung voksen alder vil sykdommen vanligvis stabilisere seg og noen får også en bedring av epilepsi og ustøhet. Andre har et mer alvorlig forløp med redusert livslengde.
Medisinsk oppfølging vil være svært avhengig av hvordan sykdommen arter seg for deg. Det er viktig med psykososial støtte for å kunne lære å akseptere og leve med tilstanden. Det kan være aktuelt med ulike former for habilitering. Tett samarbeid med kommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vil være viktig for å kunne tilrettelegge skolegang best mulig.
Det kan bli mange instanser å forholde seg til for en person med Unverricht-Lundborg sykdom. For mange vil derfor koordinator og individuell plan (IP) være gode verktøy for å organisere nettverket og for å tilrettelegge for samarbeid.
Individuála plána ja koordináhtor
Buohkain, geat dárbbašit bistevaš ja koordinerejuvvon dearvvašvuođa- ja fuollabálvalusaid, lea riekti oažžut ráhkaduvvot individuála plána.
Mánáid koordináhtor
Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike velferdstjenester.
Få hjelp og støtte
Å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignede diagnose, kan være en viktig støtte. Unverricht-Lundborg sykdom har ingen egen brukerforening, men Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser kan formidle kontakt med en likeperson.
I tillegg finnes Epilepsiforbund som er en landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre.
Epilepsiforbundet Sjeldne er et nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi.
Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi
Mer informasjon på nettsiden til det nasjonale kompetansesenteret
Du finner mer informasjon om Unverricht-Lundborgs sykdom på nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser (oslo-universitetssykehus.no)
International League Against Epilepsy classification and definition of epilepsy syndromes with onset at a variable age: position statement by the ILAE Task force on Noslology and Definitions. Epilepsia 2022.Kan leses her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35503725/
Unverricht-Lundborg disease (EPM1) in Finland. A national population-based study. Neurology 2020. Kan leses her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32943486/
Clinical picture of EPMI-Unverricht-Lundborg disease. Epilepsia 2008. Kan leses her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18325013/
Sisdoalu lea almmuhan Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD)
Maŋimusat ođastuvvon 2024 guovvamánnu 7, gaskavahkku