Anoreksi

Anoreksi er en alvorlig medisinsk tilstand, som kan skade helsen din og sette livet ditt i fare. Derfor er det viktig at du søker hjelp tidlig.

Hva er anoreksi?

Anoreksi kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt. Mange tror de er overvektige, selv når de er undervektige.

Anoreksi handler også om selvfølelse. Mange med anoreksi føler skam og har dårlig samvittighet. Å sulte seg kan gi en følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje tror du at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv.

Anoreksi kan føre til

Anoreksi over lang tid kan gi alvorlige hjerteproblemer i form av unormal hjerterytme og hjertesvikt, i verste fall død.

Sykdommen går sjelden over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

Symptomer på anoreksi

Det mest synlige symptomet på anoreksi er undervekt. Ved måltidene kan du føle deg ille til mote og unngå å spise. Du bekymrer deg overdrevent over vekten din og teller ofte kalorier. Noen trener daglig i mange timer eller misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Mange prøver å skjule vekttapet.

Symptomer

  • Undervekt
  • Opphør av menstruasjonen
  • Svakhet og verkende muskler
  • Svimmelhet, tung pust og hjertebank
  • Fin, dunet behåring på kroppen og i ansiktet
  • Fryser lett, spesielt på hender og føtter
  • Hårtap
  • Forstoppelse
  • Metthetsfølelse og noen ganger magesmerter etter å ha spist bare litt mat
  • Dehydrering, noe som gjør at du føler deg tørst, syk og utmattet
  • Tørr, gulaktig hud

Oppkast etter matinntak kan over tid gi misfargede tenner.

Behandling av anoreksi

Det viktigste du kan gjøre er å søke hjelp. Det kan oppleves veldig vanskelig hvis du selv ikke mener at du har et problem. Men svarer du "ja" på noen av spørsmålene nedenfor kan dette være tegn på at du har anoreksi.

  • Er vekttapet viljestyrt?
  • Bekymrer du deg for å ha mistet kontrollen over hvor mye du spiser?
  • Tror du at du er tykk, selv når andre sier du er for tynn?
  • Er du overopptatthet av mat og telling av kalorier?
  • Unngår du å være med venner eller å bli med på andre sosiale aktiviteter?
  • Kaster du opp etter måltider?

Kjenner du deg igjen i noen av disse symptomene bør du oppsøke lege. Legen din vil kunne henvise deg til helsepersonell som spesialiserer seg på behandling av spiseforstyrrelser. Det kan være til hjelp å ta med seg en forelder eller en venn.

Forskning viser at sjansene for å bli frisk er større ved tidlig behandling. Selv om du har hatt anoreksi i flere år, er det likevel viktig å søke hjelp. Jo lengre du sulter deg selv, desto mer skadelig er det for kroppen din.

Samtalebehandling og kostholdsveiledning

Forskning viser at samtalebehandling (psykoterapi og kognitiv terapi) kan ha god effekt i behandling av anoreksi. I terapi ser man på hvordan tanker og forestillinger påvirker både symptomer og atferd. Du vil få kostholdsråd som hjelper deg å gå opp i vekt på en kontrollert måte. Noen vil også trenge vitamin- og mineraltilskudd.

Familieterapi viser også gode resultater for barn og unge.

Behandling på sykehus kan noen ganger være nødvendig når vekten er livstruende lav.

Legemidler

Legemidler (antidepressiva) brukes mot samtidig depresjon, men det er lite sannsynlig at disse legemidlene hjelper mot anoreksien.

Prognose for anoreksi

Med behandling vil mange bli friske av anoreksi. Prognosen er best for de som søker hjelp tidlig. Forskningen viser er at det er langt mer sannsynlig at du blir frisk dersom du får profesjonell hjelp.

Korleis kan du støtte ein som har ei eteforstyrring?

Det er lett å bli bekymra og kjenne seg hjelpelaus når den ein er glad i, svelter seg sjuk. Her finn du informasjon om symptom og råd for å takle situasjonen.

Spiseforstyrrelsesforeningen - Informasjons- og krisetelefon

22 94 00 10

Vuossárggaid d. 09:00 - 16:00

Maŋŋebárggaid d. 09:00 - 16:00

Bearjadagaid d. 09:00 - 16:00

Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon som tilbyr støtte, råd og veiledning til de som sliter eller har slitt med en spiseforstyrrelse, og deres pårørende.

Ung.no - Spiseforstyrrelser

Temaside om spiseforstyrrelser

Anorexia (pdf). Originalbrosjyre frå BMJ Best Pracitce, 2020.

Anorexia: how to help if someone you know may have it (pdf). Originalbrosjyre frå BMJ Best Pracitce, 2020.

Anoreksi. Helsebiblioteket, 2024.

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Anoreksi. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2024 njukčamánnu 18, vuossárga [vižžon 2024 juovlamánnu 22, sotnabeaivi]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/anoreksi/

Sist oppdatert 2024 njukčamánnu 18, vuossárga