Psykose

Hva er psykose – symptomer og tegn

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Ved flere episoder med psykose hos samme person, kan symptomene variere fra gang til gang.

En psykose kan gjøre at du hører stemmer andre ikke hører, eller har sanseopplevelser som andre ikke opplever. Å kjenne seg forfulgt, ha tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger, er også vanlig. En psykose kan føles som å miste seg selv, og mange opplever uro og angst. 

Tidlige tegn på psykose

Ofte oppstår det en del uklare tegn og plager før psykosen slår ut. Dette kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn på psykose kan være å:

• trekke seg tilbake fra familie og venner
• være redd for å forlate huset
• kutte ut trening og hobbyer
• sove dårlig eller snu døgnet​
• være ekstremt opptatt av et spesielt tema
• gjøre det dårligere på skolen eller i jobb
• ha problemer m​ed konsentrasjon og hukommelse
• snakke om eller skrive ting som ikke gir mening
• få panikk, være svært trist eller ha selvmordstanker
• virke likeglad eller ha store svingninger i humøret
• høre stemmer som ingen andre hører, eller se ting andre ikke ser
• tro at andre lager komplott, spionerer eller følger etter deg
• tro at du blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
• tro at du har spesielle evner og kan lese andres tanker
• tro at tankene blir påvirket av andre
• ha uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva du selv og de nærmeste kan erfare.

Når bør du søke hjelp?

Det kan være grunn til bekymring hvis reaksjonsmåte og oppførsel forandrer seg uten at det er en spesiell grunn til det, og at det varer over tid.

Dersom du opplever noen av de tidlige tegnene som er nevnt her, bør du søke hjelp, for eksempel hos fastlegen.

Hvor kan du få hjelp?

Ta kontakt med fastlegen

Er du bekymret for din egen psykiske helse, eller for noen du kjenner, bør du kontakte fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg å vurdere om du trenger hjelp, og henvise til videre utredning og behandling ved behov.

Barn og unge, og deres pårørende, kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. De kan gi gode råd, og henvise videre til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller andre behandlingstilbud.

Ring lokal legevakt

Hvis det haster å få hjelp utenfor fastlegens åpningstid, kan du ringe legevakten på 116 117.

Akutteam og ambulante team

Ved behov for akutt hjelp, finnes det egne akutteam ved flere distriktspsykiatriske senter (DPS). De tilbyr rask vurdering og korttidsbehandling ved akutte psykiske kriser, og henviser videre til andre behandlingstilbud når det er nødvendig. En del akutteam er ambulante, som vil si at de kan komme hjem til deg.

Du trenger vanligvis henvisning fra fastlege eller legevakt for å få hjelp av et akutteam.

Lavterskeltilbud for raskere hjelp

Ettersom sjansen for å bli frisk er størst om du kommer raskt til behandling, er det flere steder i landet opprettet egne team som skal sikre tidlig oppdagelse og oppstart av behandling ved psykose. Noen av disse teamene kan du ta direkte kontakt med, uten henvisning fra fastlegen, enten du ringer på vegne av deg selv, som pårørende, venn eller fagperson.

Teamene er stort sett tilknyttet en sykehusavdeling eller et distriktspsykiatrisk senter (DPS), og kan ha litt ulike navn; TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose), TOPS (Tidlig oppdaging av psykose), TIRe (tidlig intervensjon og rehabilitering), eller lignende.

Spør fastlegen eller kontakt ditt lokale DPS om du lurer på om det finnes et slikt tilbud der du bor.

Informasjon om lokale tilbud

Mer informasjon om lokale tilbud finner du på nettsidene til kommunen eller bydelen, og ditt lokale helseforetak/sykehus. Helseforetakene tilbyr utredning og behandling ved distriktspsykiatrisk senter (DPS), innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU eller BUP) og ved ulike sykehusavdelinger.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Døgnåpne hjelpetelefoner:

• Mental Helse: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Chat på sidetmedord.no eller soschat.no.

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte, slik at tiltakene passer både din egen opplevelse av din virkelighet, hvor lenge opplevelsene har vart, og din evne til å fungere i hverdagen.

Behandlingen kan være en kombinasjon av ulike behandlingsformer, som for eksempel legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og samtaleterapi.

Samtaleterapi

Mange har god nytte av samtalebehandling, blant annet fordi det kan gi en bedre selvforståelse. Kognitiv terapi er en form for samtalebehandling, som blant annet kan bidra til å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner og redusere angst og depresjon.

Legemidler

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene​. Dette kan bidra til at du i større grad kan bruke evnene og ressursene dine, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og dermed klare deg bedre.

Psykoedukativt familiesamarbeid

Når noen utvikler en psykose, vil også familien bli påvirket. Vanlige utfordringer for pårørende kan være å forstå hva de står overfor, hvordan de kan være til hjelp og hvordan de skal ivareta sin egen situasjon.

I psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid inviteres hele familien inn til et strukturert samarbeid over tid, der de får informasjon om psykose og behandlingstilbud, samt støtte til å løse dagliglivets utfordringer. Et slikt tilbud kan gis til én familie alene, kalt enkeltfamiliegruppe, eller til flere familier i samme gruppe, kalt flerfamiliegruppe.

Psykoedukativt familiesamarbeid kan redusere antall tilbakefall og gjøre det lettere å fungere sosialt.

Musikkterapi

Musikkterapi er en behandlingsform som kan ha positiv effekt ved psykoselidelse. Musikkterapi kan virke positivt på motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter.

Fysisk aktivitet

Det viktig å være fysisk aktiv og ha et godt kosthold. Din fysiske helsetilstand bør undersøkes av lege og følges over tid hvis psykoselidelsen varer lenge.

Andre tiltak

For å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud, er det viktig med et godt samarbeid med aktører som for eksempel NAV, skole og arbeidsgiver. Behov for hjelp med bolig, økonomi, utdanning/arbeid og fritidsaktiviteter må inkluderes i kartlegging og behandling.

Velg riktig behandling for psykose

Her får du mer informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsmulighetene. Det kan hjelpe deg å finne den behandlingen som passer best for deg, i samråd med din behandler.

De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.