Fobier

Hva er en fobi?

Det er vanlig å kjenne frykt i enkelte situasjoner, men en fobi kan skape en så intens frykt at det kan påvirke livskvaliteten.

Mange forsøker å kontrollere frykten ved å unngå situasjoner som utløser den. Noen fobier er lettere å unngå enn andre, som for eksempel en fobi mot slanger, mens andre fobier kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv.

Omtrent 10 av 100 mennesker har hatt en fobi på et eller annet tidspunkt i livet. Fobier er vanligst i tenårene og sjeldnere hos barn og eldre. Flere kvinner enn menn har fobier. Mange har mer enn én fobi.

Eksempler på vanlige fobier:

• Enkelte dyr og insekter (vanligvis hunder, slanger, edderkopper og insekter)
• Flyreiser
• Lukkede rom (klaustrofobi)
• Høyder
• Stormer
• Mørket
• Sprøyter

Symptomer på en fobi

Vanlige symptomer på en fobi er en intens redsel eller panikk. Panikken kan også oppstå i situasjoner der du ikke finner en måte unngå situasjonen på.

Mange begynner også å skjelve eller de besvimer ved eksponering. Et eksempel er personer med sprøytefobi som besvimer når de må ta en blodprøve.

Andre symptomer kan være søvnmangel og depresjon. Noen prøver å håndtere frykten med alkohol eller andre rusmidler. 

Symptomene starter ofte i 6-12 årsalderen, men kan ramme personer i alle aldre. Noen husker en bestemt hendelse som utløste fobien, men mange kjenner ikke årsaken.

Behandling av en fobi

Det finnes flere behandlinger som har vist god effekt.

Kognitiv atferdsterapi

Den vanligste behandlingen for fobier er en type samtalebehandling kalt kognitiv atferdsterapi. Mange opplever god bedring av terapien, som ofte består av ukentlige konsultasjoner hos terapeuten.

I terapien vil du gradvis lære deg å endre negative tankemønstre knyttet til fobien, ofte gjennom å lære mer om den. Den mest effektive delen av terapien er eksponeringsterapi, det vil så at du på en kontrollert og trygg måte blir utsatt for det du er redd for.

Hvis du for eksempel har en fobi om edderkopper, kan terapien starte med at du og terapeuten prater om edderkopper. Det neste trinnet kan være en rask titt på et bilde av en edderkopp, for senere å bruke lenger tid på bildet. Når du føler deg trygg nok, kan du kanskje klare å se på edderkoppen i et glass.

Gradvis eksponeringsterapi kan gjøres sammen med en terapeut, men det finnes også nettbasert behandling som kan hjelpe. Noen fobibehandlinger kan nå også gjøres med VR-briller i et datarom. Mange kan også ha god nytte av avslapningsteknikker.

En teknikk som kalles anvendt spenningsterapi kan bidra til at du ikke besvimer i møte med fobien. Teknikken består i å spenne musklene i armene, magen og bena gjentatte ganger. Dette øker blodtrykket slik at besvimelse er mindre sannsynlig. Det er for eksempel mange med sprøytefobi som besvimer når de skal ta en blodprøve. Etter at du har praktisert denne teknikken i en uke eller mer, kan du bruke den like før du får en sprøyte.

Legen kan gi deg mer detaljerte råd om hvordan og i hvilke situasjoner du kan anvende denne teknikken.

Det finnes også støttegrupper og gratis selvhjelpskurs på internett.

Medisiner

Medisiner har ofte liten virkning i behandling av fobier og brukes derfor sjelden. Men det er noen få situasjoner de kan ha effekt, som for eksempel:

• Medisiner som virker beroligende. I noen situasjoner kan beroligende legemidler hjelpe folk til å slappe av på kort sikt, som for eksempel hos tannlegen dersom dette fremkaller frykt.
• Antidepressive legemidler. Noen blir deprimert som følge av fobien og kan ha nytte av antidepressiva.
• Medisiner mot søvnløshet. Dersom fobien forårsaker søvnløshet finnes det legemidler som kan hjelpe.

Alle medisiner kan gi bivirkninger, så snakk gjerne med legen om dette. Noen medisiner mot uro og søvnløshet kan også være avhengighetsdannende og bør helst brukes i korte perioder.

Fobier hos barn

Det er vanlig at barn er redde for ting, for eksempel mot mørket eller enkelte dyr. Men frykten går ofte over med tiden og utvikler seg sjelden til fobier.

Når barn utvikler fobier, er behandlingen den samme som for voksne. Men terapitimene kan også involvere barnets foreldre.

Mange klarer fint å leve med en fobi uten behandling, men for andre kan den føre til unngåelsesatferd, dårligere livskvalitet eller i verste fall depresjon. Behandlingen kan utgjøre en stor forskjell hos de som er rammet.