Depresjon hos voksne

Hva er en depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket heter det klinisk depresjon.

Symptomer på depresjon

Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Hovedsymptomene på depresjon er:

• Tristhet mesteparten av tiden
• Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker

Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av hovedsymptomene over og fem av følgende plager, nesten hver dag de siste to ukene:

• Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
• Manglende matlyst eller økt appetitt
• Lite energi
• Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
• Veldig rastløs eller at alt går sakte
• Vansker med å tenke og konsentrere seg
• Selvmordstanker

Visse legemidler og enkelte medisinske tilstander og infeksjoner kan gi de samme symptomene som depresjon. Når du oppsøker hjelp mot depresjon vil derfor legen gjøre undersøkelser for å utelukke andre bakenforliggende årsaker.

Leger diagnostiserer depresjon ut fra hvor mange av symptomene på listen du har og alvorlighetsgraden. Dette kan gjøres ved bruk av et spørreskjema. Det er viktig at du svarer ærlig på spørsmålene. Opplysningene du gir kan påvirke behandlingen. Legen er også interessert i om du har vært deprimert tidligere og om du bruker legemidler eller rusmidler, som alkohol for eksempel.

Sjekk om du er deprimert (ifightdepression.com)

Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen blir deprimerte, men en depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så kan noen av signalstoffene være ute av balanse og ikke virke slik de skal.

Risikofaktorer

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Depresjon behandles vanligvis med samtaleterapi og/eller antidepressive legemidler (antidepressiva). Ved mild til moderat depresjon anbefales samtaleterapi som førstevalg, fremfor legemidler. Kombinasjonsbehandling med begge deler fungerer best for de med alvorlig depresjon. Det kan ta en stund før legemidlene har ønsket effekt, og det er viktig å fortsette med legemidlene når du føler deg bedre til annet er avtalt med lege.

Samtalebehandling

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at mennesker med depresjon har en negativ selvoppfatning. For mange er disse tankene ubevisste, det vil si at man ikke reflekterer over at man tenker negativt om seg selv. Målet med kognitiv terapi er å avdekke negative tankemønstre og bearbeide dem. Slik kan man sakte endre tankemønstrene til et mer konstruktivt syn på både egen person omverden. Mange opplever god bedring ved hjelp av denne behandlingen.

Interpersonlig terapi fokuserer på hvordan du fungerer i nære relasjoner, det vil si i forhold til partner, familie, arbeidskolleger og venner. Under interpersonlig terapi lærer du deg nye og bedre måter å forholde deg til andre mennesker på. Terapien kan dermed bidra til å styrke forholdet til familie og venner.

Problemløsende terapi tar utgangspunkt i spesifikke problemer som pasienten strever med. Ved å drøfte problemet fra mange sider og nærme seg løsninger med en trinnvis metode lærer man å finne løsninger på komplekse problemer. Metoden kan brukes på andre problemer senere i livet.

Ofte vil en erfaren terapeut bruke kombinasjoner av ovennevnte strategier og behandlingsmetoder. Samtalebehandling går ofte over tre til fire måneder.

Legemidler

Antidepressiva kan fungere godt for mange. Det finnes flere typer antidepressiva, og legen vil gjøre en vurdering før hun anbefaler en type legemiddel. Bedringen inntreffer gjerne etter en til to uker, men markant bedring oppleves vanligvis etter seks ukers behandling. Du bør derfor ikke gi opp behandlingen for tidlig uten en god grunn.

Legemidlene virker stabiliserende på følelseslivet og hjelper mot angst. Noen forteller at de blir mer likegyldig til sine egne plager. Ved manglende effekt kan man øke dosen i samråd med lege eller bytte til et annet legemiddel.

Vanlige bivirkninger er munntørrhet, svimmelhet, søvnvansker eller urolig mage. Det finnes også andre mulige bivirkninger, men de fleste tåler behandlingen bra.

Den mest alvorlige bivirkningen er økt selvmordsfare i oppstartsfasen. Ta kontakt med lege straks du opplever symptomer som gjøre deg bekymret. Noen ganger kan det være hjelp i å bytte til et annet legemiddel.

Når du merker at legemidlene har ønsket effekt, anbefales det ofte at du tar tablettene i ni til tolv måneder til. Har du tidligere hatt gjentatte depresjoner, kan legen din anbefale at du bruker legemidlene over en lengre behandlingsperiode.

Når du slutter, er det viktig å trappe ned etter anvisning fra legen. Dersom du bråstopper, kan du oppleve nedtrappingssymptomer som gir sterkt ubehag.

Elektrosjokkbehandling (ECT)

Mange assosierer elektrosjokkbehandling med overgrep og gammeldags behandling. Men moderne elektrosjokkbehandling viser gode resultater på pasienter med alvorlig depresjon og manglende bedring med vanlig terapi.

Elektrosjokkbehandling gis i narkose, og hjernen får svake, korte strømstøt, ofte i en behandlingsserie på tolv ganger. Behandlingen kan gi kortvarig svekkelse av hukommelsen.

Depresjon gjør det vanskeligere å takle hverdagslige ting som å ta vare på seg selv. Men det er viktig at du prøver å få i deg nok næring, er i fysisk aktivitet og holder kontakten med venner og familie.

Det finnes noen undersøkelser som viser at trening kan hjelpe. Er du deprimert, kan trening oppleves som lite lystbetont. Men lett trening som å gå eller å svømme kan bedre humøret. Noen studier viser også gunstig effekt av yoga eller tai chi.

Annen behandling som kan ha gunstig effekt er psykomotorisk behandling. Pasienter som plages med vinterdepresjon kan oppleve bedring med lysterapi.

Plantemedisinen johannesurt kan hjelpe ved mild eller moderat depresjon. Imidlertid kan johannesurt endre virkningen av andre legemidler som p-pillen, blodtrykkssenkende midler og diabetesmedisiner. Derfor er det viktig å drøfte dette med legen.

Noen kan få bivirkninger i form av svimmelhet, kvalme, diaré, tretthet, munntørrhet eller forvirring. Johannesurt er ikke anbefalt i kombinasjon med andre antidepressiva.

​Behandling hjelper mange ut av depresjonen. Hvis du har hatt en alvorlig depresjon, er risikoen for å bli deprimert igjen høyere. Omlag halvparten av alle som har hatt alvorlig depresjon, vil få tilbakefall i løpet av livet.

Men har du har vært gjennom en depresjon, er du bedre forberedt og kan raskere begynne med behandling som hjelper deg, dersom du blir deprimert igjen.

Det er særlig viktig å søke hjelp dersom du er plaget med selvmordstanker.