Angstlidelser

Hva er angstlidelse?

Å være bekymret eller kjenne på frykt og uro i visse situasjoner er normalt. Hvis slike følelser tar overhånd, varer over tid og i stor grad preger livet ditt, kan det dreie seg om en angstlidelse. Angstlidelse kan gå ut over måten du håndterer blant annet arbeid, skole og studier. 

15 % av den norske befolkningen tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i løpet av et år. 

Symptomer på angst

Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Du kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, vansker med å ta beslutninger, uro og irritabilitet, eller få plutselige angstanfall. 

Angst kan føre til en rekke kroppslige reaksjoner, som for eksempel: 

• høy puls og hjertebank
• pressfølelse eller smerter i brystet
• uro og rastløshet
• skjelving
• svetting
• hodepine
• kvalme​​ og svimmelhet
• magebesvær
• nummenhet i hender og føtter
• muskelspenninger/-smerter
• problemer med å svelge
• pustevansker
• konsentrasjonsvansker
• tretthet og søvnvansker
• irritasjonfølelse
• redsel for å dø
• tristhet

Dette er i seg selv ikke farlig, men kan oppleves ubehagelig og skremmende. 

Typisk ved angstlidelser er unngåelsesatferd. Det innebærer at du unngår å oppsøke steder eller situasjoner som du vet vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan oppleves som det største problemet for deg i det daglige.  

Samtidig angst og depresjon er vanlig. Det er mulig å ha flere typer angstlidelse samtidig. 

Ulike typer angstlidelser

Det finnes flere typer angstlidelse.  

Sosial angst (sosial fobi) 

Sosial angst, også kalt sosial fobi, er en vanlig form for angstlidelse. Ved sosial angst opplever du overdreven frykt for sosiale situasjoner der du kan få oppmerksomhet og bli vurdert av andre mennesker. Dette kan for eksempel handle om frykt for å ta ordet i en forsamling, presentere noe foran andre eller at andre ser på at du spiser eller drikker.  

Sosial angst kan innebære en overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Skjelving, svetting, rask hjerterytme og rødming er ikke uvanlig ved sosial angst. Sosial angst gjør at man gjerne unngår sosiale sammenkomster og kan være til hinder for både skoleprestasjoner, jobb og sosiale relasjoner. 

Spesifikk fobi 

Spesifikk fobi er en type angstlidelse som dreier seg om en irrasjonell frykt for bestemte ting eller situasjoner, som for eksempel edderkopper, høyder, sprøyter eller flyreiser. Et annet eksempel er klaustrofobi, som er frykt for trange rom. Spesifikke fobier er vanlige. 

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er en vanlig form for angstlidelse. Ved generalisert angstlidelse er ikke angsten knyttet til konkrete ting eller situasjoner, men til hverdagslige hendelser og aktiviteter. Stadig uro, nervøsitet, rastløshet og bekymringer er typisk. Kroppslige reaksjoner som muskelspenninger, svetting, magebesvær og hjertebank er vanlig for denne tilstanden. 

Panikkangst

Panikkangst, også kalt panikklidelse, er en angstlidelse der frykten og ubehaget kommer brått og uten forvarsel.  Disse angstanfallene kommer gjerne med kroppslige reaksjoner som  

• pustevansker  

• kvelningsfornemmelser 

• høy puls/hjertebank 

• svetting 

• skjelving 

• pressfølelse/smerter i brystet 

• Kvalme og svimmelhet 

• nummenhet 

Panikkanfallene kan være skremmende. Du kan få følelsen av at du mister kontrollen, er i ferd med å besvime, eller du kan bli redd for å dø. Ved panikkangst er du stadig redd for å få et nytt anfall.  

Agorafobi 

Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppleves utrygge. Denne angstlidelsen er særlig knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker eller offentlige transportmidler. 

Hvis du opplever at angsten går ut over livskvaliteten din og hindrer deg i å fungere på jobb, skole eller i hverdagen, kan det være at du trenger hjelp for å få det bedre. 

Det offentlige tilbudet 

• Fastlege. Du kan snakke med fastlegen hvis du har det vanskelig. Fastlegen kan vurdere symptomer og ved behov henvise videre til behandling. 

• Helsesykepleier. Hvis du har det vanskelig og ønsker råd og noen å snakke med, kan du oppsøke helsesykepleier.  

• Psykisk helsehjelp i kommunen.  

Kommunen tilbyr lavterskeltilbud ved lettere til moderate psykiske lidelser. Det kan være samtaler, gruppebehandling, angstmestringskurs eller lignende. sjekk din kommunes nettsider for informasjon om hva slags tilbud som finnes.  

• Rask psykisk helsehjelp er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år. Her kan du få hjelp med lette til moderate former for angst og depresjon, søvnvansker og begynnende rusmiddelproblemer. Tjenesten er gratis, og det er ikke behov for henvisning.  Behandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi. 

• Psykiatrisk poliklinikk i spesialisthelsetjenesten. Psykiatrisk poliklinikk tilbyr behandling til personer med moderate til alvorlige lidelser. Hvis hjelpetilbudet i kommunen, eller hos fastlegen, ikke er tilstrekkelig, kan du henvises til spesialisthelsetjenesten. På poliklinikken kan du få behandling i form av samtaler med behandler. Noen poliklinikker tilbyr også gruppebehandling. 

• Familievernkontor. Psykiske lidelser kan være nært forbundet med problemer innad i familien, for eksempel vansker i parforholdet eller skilsmisser. Da kan hjelp fra familiekontoret være et egnet tilbud. 

Det private tilbudet 

Det finnes privatpraktiserende psykologer og psykiatere, som behandler personer med angstlidelser.  Hos helprivate behandlere betaler du hele beløpet selv.  

De som har offentlig driftstilskudd krever henvisning fra fastlegen. Når du går hos en privatpraktiserende med driftstilskudd betaler du bare egenandel.  

Selvhjelpsgrupper 

Mange har utbytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Å treffe andre med tilsvarende problemer kan gjøre at man føler seg mindre alene. Dessuten kan det være lettere å arbeide med problemene i et fellesskap. 

Angstforeningen  tilbyr samtaler med folk som selv har erfaringer med angst. 

 Det finnes forskjellige måter å behandle angstlidelse på. Informasjon om tilstanden og veiledning er viktig. Når du får forståelse for hva som skjer i kroppen og med tankene når du har angst, kan det være lettere å håndtere angsten.  

Kognitiv atferdsterapi 

Kognitiv atferdsterapi er en strukturert behandlingsmetode der målet er å identifisere og endre de negative tankemønstrene, som påvirker følelsene og atferden. Behandlingen krever et aktivt samarbeid mellom deg og behandleren. Gjennom samtaler vil du få bedre innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.  

Eksponeringsbehandling 

Eksponeringsbehandling handler om at man systematisk og gradvis utsettes for den tingen eller situasjonen som utløser angsten. Målet er å bryte atferdsmønstrene, som opprettholder angsten og på denne måten gradvis redusere angsten. Eksponeringsbehandling er kjent for å gi god og rask effekt.  

Psykomotorisk fysioterapi 

Psykomotorisk fysioterapi tar utgangspunkt i sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser. I behandlingen fokuseres på bevisstgjøring og endring av spenningstilstander i kroppen, som kan oppstå som følge av stress og bekymringer. Behandlingen kan blant annet inkludere avspenningsøvelser. 

Behandling med legemidler 

Noen antidepressiva kan ha positiv effekt ved angstlidelser. Det tar tid før disse legemidlene virker. Andre legemidler med raskt innsettende og dempende effekt på angstsymptomene kan føre til avhengighet. 

Gruppeterapi 

Gruppeterapi er en behandlingsform der flere møtes som en gruppe regelmessig. En gruppe kan ha én eller flere terapeuter. I gruppen kan man dele egne erfaringer og være støttende for hverandre.