Grønn stær - glaukom

Grønn stær kan oppstå når trykket inne i øyet blir for høyt og over tid skader synsnerven. Det finnes god behandling som kan bremse eller stanse denne prosessen.

Hva er grønn stær?

Grønn stær (glaukom) utvikler seg vanligvis langsomt, men kan starte akutt. Dersom ett eller begge øynene raskt blir smertefulle og røde, synet blir utydelig eller dersom du ser ringer rundt lyspunkter (halo), trenger du umiddelbar behandling.

Innsiden av øyeeplet er fylt med øyevæske. Hvis trykket i denne væsken bygger seg opp, presser det på synsnerven på baksiden av øyet. Over tid kan dette skade nerven og påvirke synet. Det er også mulig å få grønn stær (glaukom) selv når trykket i øynene er normalt. Dette kan skje om nervene er spesielt følsomme for press. Viser en synsundersøkelse at du har økt trykk i øyet, kan spesielle øyedråper redusere trykket og forebygge grønn stær.

Denne informasjonen handler om grønn stær som utvikler seg langsomt (åpenvinkelglaukom).

Grønn stær starter med små blindsoner i utkanten av synsfeltet. Ubehandlet blir disse blindsonene sakte større inntil du bare kan se ting som er rett foran deg (tunnelsyn). Mennesker med alvorlig grønn stær kan få vansker med å se hvis de flytter seg fra et lyst rom til et mørkere. Noen får problemer med å bedømme høyden på trappetrinn og fortauskanter. Dette gjøre det lettere å snuble og falle.

Grønn stær påvirker synet svært gradvis og det kan derfor ta tid før man legger merke til symptomene. Du kan få grønn stær i ett eller begge øyne, og det gjør sjelden vondt.

Det beste du kan gjøre for å beskytte synet, uavhengig om du har grønn stær eller ikke, er å få sjekket øynene regelmessig. Det er naturlig å måle trykket i øynene hos optiker ved tilpasning av lesebriller fra førtiårsalderen. Mange optikere og øyeleger tar også bilde av netthinnen for senere kontroller.

Noen har imidlertid høyere risiko for å utvikle grønn stær enn andre. Dette gjelder: 

  • Personer med foreldre eller søsken som har grønn stær
  • Personer av afrikansk-karibisk opprinnelse
  • Personer med øyeproblemer forårsaket av diabetes

Tilhører du en risikogruppe bør du være spesielt nøye med regelmessige kontroller av øynene.

Hensikten med behandlingen er å reduserer trykket i øyet. Dette kan gjøres på flere måter som for eksempel ved hjelp av øyedråper, laserbehandling eller kirurgi. Behandlingen avhenger ofte av alvorlighetsgraden.

Øyedråper

Det er vanlig å prøve øyedråper først. Noen kan ha sykdommer som gjør at de ikke kan bruke øyedråper, og blir da vanligvis anbefalt en annen behandling.

Øyedråper kan redusere trykket i øynene og forhindre at synet blir dårligere.

Det finnes flere typer øyedråper, som for eksempel betablokkere og prostaglandinanaloger. Du må kanskje prøve flere typer øyedråper før du finner én som virker. Det kan være nødvendig å bruke to typer samtidig.

Øyedråper kan gi bivirkninger, som for eksempel en brennende eller stikkende følelse i øynene. Betablokkere kan føre til langsom puls. Du kan redusere bivirkningene ved å trykke forsiktig på tårekanalene i et minutt eller to etter drypping. Det hindrer at for mye av medisinen kommer inn i blodbanen. Tårekanalen er på innsiden i hjørnet av hvert øye, nærmest nesen.

Ta kontakt med legen din hvis du får bivirkninger.

Laserbehandling

Hvis øyedråper ikke har god nok effekt, kan laserbehandling være et alternativ.

Legen vil først bedøve øyet med lokalbedøvelse og deretter sette en spesiell linse mot øyet. Laseren åpner en kunstig kanal på kanten av regnbuehinnen slik at drenasjen av øyevæsken blir mer effektiv. Inngrepet bidrar til å redusere trykket i øyet.

Kirurgi

Dersom andre behandlinger ikke har virket eller at synet forverres raskt, kan kirurgi være et alternativ. Denne type operasjon kalles en trabekulektomi og tar omtrent en time. Det kan gjøres under lokalbedøvelse eller narkose (som gjør at du sover). Du vil sannsynligvis kunne reise hjem fra sykehuset samme dag.

Kirurgi ser ut til å fungere like godt som laserbehandling eller øyedråper, men kan gi bivirkninger. Det gir økt risiko for grå stær, på fagspråket kalt katarakt. Grå stær gjør synet tåkete, men kan behandles med en annen type kirurgi. Noen kan få en blind flekk midt i synsfeltet etter operasjonen for grønn stær. Dette er sjelden, og det er mer sannsynlig at det skjer hos personer med alvorlig grønn stær.

Grå stær - katarakt

Grå stær vil gjøre synet tåkete over tid. Den eneste form for behandling er operasjon.

Grønn stær er en kronisk sykdom. Du vil trenge behandling og regelmessige kontroller resten av livet. Uten behandling vil synet bli gradvis dårligere. Etter mange år kan du miste synet, men behandlingen kan bremse eller stoppe skaden. De færreste med grønn stær blir blinde.

Jo bedre synet er til å begynne med, jo lettere er det å beskytte det. Det beste du kan gjøre er å måle trykket i øynene regelmessig og få tidlig behandling. Det er også viktig at du ikke glemmer å ta øyedråpene. 

Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund er organisasjonen for alle som ser dårlig. Organisasjonen har tilbud og fordeler som kan hjelpe, uansett hvor lite du ser.

Norsk Glaukomforening

Norsk Glaukomforening jobber for å spre informasjon om glaukomsykdommer. Foreningen er for både for personer med en glaukomsykdom og for pårørende.

Offentlige nettportaler om syn, hørsel og kombinerte sansetap

Grønn stær - Glaukom. Helsebiblioteket.no, 2023.

Glaucoma (open angle) (pdf). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Sisdoalu lea almmuhan Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Grønn stær - glaukom. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 juovlamánnu 20, gaskavahkku [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/oyesykdommer/glaukom/

Maŋimusat ođastuvvon 2023 juovlamánnu 20, gaskavahkku