Magesår

Magesår oppstår i magesekken eller tolvfingertarmen. Vanligvis gir magesår sterke smerter, men det finnes effektiv behandling.

Hva er et magesår?

Magesår oppstår når slimhinnen i magesekken (ulcus ventriculi) eller tolvfingertarmen (ulcus duodeni) skades og syren i magesekken kommer i kontakt med dypere vev. De to vanligste årsakene til magesår er bakterien Helicobacter pylori (Hp) og bivirkninger fra medisiner.

Medisiner som kan gi magesår, er først og fremst acetylsalisylsyre som brukes forebyggende mot hjerte- og karsykdommer og betennelsesdempende midler (NSAIDs). Eksempler på NSAIDs er ibuprofen, diklofenak, naproksen og indometacin. Disse brukes i smertebehandling og selges dels reseptfritt under flere merkenavn.

Andre, men sjeldnere årsaker til magesår kan være:

  • Andre legemidler, som for eksempel bisfosfonater mot beinskjørhet
  • Crohns sykdom, som er en betennelsessykdom i tarmen
  • Magekreft
  • Noen typer infeksjoner
  • Zollinger-Ellisons syndrom, hvor en svulst fører til overproduksjon av syre
  • Multiorgansvikt hos svært dårlige sykehuspasienter

Symptomer på magesår

Magesår kan gi smerter, spesielt fra øvre del av magen mellom brystbenet og navlen. Smerten er gjerne brennende og verre på tom mage. Du kan få såkalt spiselindring, det vil si at smertene blir mindre når du spiser. Smertene kan bli bedre ved å ta syrenøytraliserende medisin som kalles antacida, for eksempel aluminiumhydroksid.

Andre symptomer kan være halsbrann, brystsmerter eller luft i magen, men dette betyr ikke nødvendigvis at du har magesår.

Halsbrann

Dei fleste får halsbrann eller sure oppstøyt frå tid til anna. Halsbrann kan vere svært ubehageleg, men det finst fleire behandlingar som kan hjelpe.

Illustrašuvdna: Andrey Popov / Mostphotos

Magesmerter kan skyldes en annen mer alvorlig lidelse, men dette er sjelden. Hvis avføringen blir svart eller du kaster opp blod, bør du raskt oppsøke lege eller ringe 113 for å utelukke blødning fra magesekken eller tarmen.

Du bør også oppsøke legen hvis du:

  • Har problemer med å svelge maten
  • Går ned i vekt uten en åpenbar grunn
  • Føler deg trøtt og slapp

Legen kan henvise deg til flere undersøkelser, spesielt hvis du er over 55 år. Det er imidlertid sjelden testene viser at det er noe alvorlig.

Behandling av magesår

Har du magesår, vil legen behandle både årsaken til magesåret og selve såret. Gastroskopi er den sikreste måten å påvise et magesår. Legen fører da ned et gastroskop, som er en slange med et kamera ned i magesekken og tolvfingertarmen for å se om noe er galt. Man kan også ta prøver fra magesekken eller såret.

Akuttbehandling for blødende magesår

Avdekker undersøkelsen at du har blødende magesår, vil du bli lagt inn på sykehuset. Blødningen kan vanligvis stoppes ved hjelp gastroscopet. Hvis behandlingen ikke stopper blødningen, eller hvis magesåret går gjennom tarmveggen, må du opereres.

Behandling for magesår forårsaket av medisiner

De fleste magesår i magesekken er forårsaket av langvarig bruk av medisiner som kalles ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Disse medisinene er betennelsesdempende, smertelindrende og febernedsettende.

Ved legemiddelutløst magesår, vil legen endre på medisinene dine. Enten får du andre medisiner, eller så legger legen til en medisin som beskytter slimhinnen mot syre. For at såret skal gro, får du protonpumpehemmere som reduserer syreproduksjonen i magesekken. Behandlingen varer vanligvis i fire uker.

Behandling for magesår forårsaket av Helicobacter pylori infeksjon

De fleste magesår i tolvfingertarmen (duodenalsår) er forårsaket av en H. pylori infeksjon.

Det finnes enkle tester som kan påvise H. pylori i tolvfingertarmen. Legen kan ta en blodprøve, pusteprøve eller be om en avføringsprøve. Viser testene at du har H. pylori i magesekken, kan en behandling som dreper bakteriene være effektiv.

Den vanligste behandlingen er en såkalt trippelkur. Den består av medisiner som setter syreproduksjonen kraftig ned (protonpumpehemmer) og to typer antibiotika som dreper bakteriene. Eksempler på protonpumpehemmere er omeprazol og esomeprazol. De mest brukte antibiotikaene er amoksicillin, klaritromycin og metronidazol.

I Norge anbefales behandling i ti dager. Stopper du før behandlingen er ferdig, er det en sjanse for at infeksjonen kan komme tilbake sterkere enn før. De vanligste bivirkningene er kvalme og diaré. Får du diaré som ikke går over etter et par dager, bør du kontakte lege.

Hvis behandlingen ikke virker, kan legen rekvirere en annen type kombinasjonskur i 14 dager.

Røyking, alkohol og sterk mat kan forverre et magesår. Hvis du røyker eller drikker mye alkohol, bør du søke hjelp hvis du synes det er vanskelig å slutte med dette på egen hånd. Legen kan gi deg råd om røykeslutt og endring av drikkemønsteret.

De aller fleste med magesår som skyldes bakterien Helicobacter pylori blir friske etter trippelbehandling. Skyldes magesåret NSAIDs, blir du bedre når du slutter med medisinene eller kombinerer dem med syrehemmende medisin.

Tester du positivt på bakterien H. pylori, bør du testes med gastroskopi, helicobakter avføringsprøve eller pusteprøve tidligst fire uker etter behandlingen for å sjekke om magesåret/bakterien er borte.

Aktivitetshåndboken (pdf)

Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.

Magesår. Helsebiblioteket.no, 2023. 

Peptic ulcers (pdf). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Sisdoalu lea almmuhan Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Magesår. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 borgemánnu 18, bearjadat [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/mage-og-tarm/magesar/

Maŋimusat ođastuvvon 2023 borgemánnu 18, bearjadat