Lyskebrokk

Hva er et brokk?

Et brokk dannes når bukinnhold presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Vanligvis vil du kunne se eller føle en kul i stående stilling. Det svake punktet i bukveggens muskler kan være medfødt eller et resultat av skade og belastning. Tunge løft, sterk hoste eller hard pressing ved toalettbesøk, gir økt trykk inne i bukhulen og gir økt risiko for brokkdannelse (hernie).

Brokk kan forekomme andre steder enn i lysken. Lårbrokk (femoralhernie) er vanligere hos kvinner enn hos menn og sitter litt nedenfor lyskebåndet. Lårbrokk kan være vanskelige å skille fra lyskebrokk.

Symptomer på lyskebrokk

Hovedsymptomet er en kul i eller ved lysken. Noen ganger oppstår det på begge sider samtidig (bilateralt). Kulen kan bli større når du hoster, bøyer deg, løfter noe eller trykker når du er på toalettet. Når du sitter eller legger deg ned, kan den forsvinne.

Du kan også oppleve smerter eller ubehag fra lysken, spesielt når du bøyer deg eller løfter noe. Noen klarer å dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen. Når et brokk ikke kan dyttes inn igjen, kalles det irreponibelt eller inkarserert. Dette øker faren for komplikasjoner, og du bør oppsøke lege.

Hos menn kan store brokk sige ned i pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt.

Det er alltid en viss fare for at et brokk fanges i brokkåpningen. Da kan blodtilførselen til brokket bli avklemt. Dette kalles strangulering, og er en svært alvorlig tilstand. Når et brokk blir strangulert, kan vevet dø og sprekke slik at tarminnhold kommer ut i buken og føre til bukhinnebetennelse. Denne tilstanden er svært farlig.

Oppsøk derfor lege dersom brokket ikke kan dyttes tilbake, er smertefullt, blir rødt, blått eller svart og hvis du blir kvalm eller får feber.

Har du ingen plager trenger du vanligvis ingen behandling.

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk som gir plager. Hvor mye dette haster varierer. Hvis det ikke er fare for strangulasjon, kan legene anbefale at du avventer operasjonen. Hvis du har plager i ventetiden før operasjon er det noen som kjøper seg brokkbind hos bandasjist.

Brokk opereres på to måter. Den eldste metoden er åpen kirurgi der kirurgen lager et snitt i bukveggen. Den nyeste er kikkhullskirurgi.

Åpen kirurgi

Ved åpen kirurgi, lages et snitt på fem til ti centimeter. Kirurgen forsøker så å dytte brokket inn igjen. Hvis dette ikke går, kuttes brokket vekk. En støttende lapp eller et nett sys vanligvis over det svake punktet for å forhindre at bukinnholdet kommer ut på nytt. Åpningen kan også lukkes med sting, men dette virker ikke like bra. Åpen kirurgi brukes mest på ensidig lyskebrokk og hindrer tilbakefall i større grad enn kikhullskirurgi ved denne type brokk.

Kikkhullskirurgi

Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen. Kirurgen fører et laparoskop gjennom åpningen. Laparoskopet er et instrument med lys og kamera som gjør det mulig å utføre operasjonen uten å se inn i bukhulen med det blotte øye. Kirurgen ser i stedet på en skjerm som er koblet til kameraet. Samtidig lages ett eller flere kutt lenger ned på magen. Her føres operasjonsinstrumenter inn for å operere brokket. Også ved kikkhullskirurgi bruker kirurgen en støttende lapp eller et nett for å forhindre ny brokkdannelse.

Kikkhullskirurgi fungerer best ved tosidig lyskebrokk og ved tilbakefall hos pasienter som har gjennomgått åpen kirurgi.

Hva er fordelene ved operasjon?

De fleste med lyskebrokk blir opererte. Uansett hva slags operasjonsform kirurgene benytter blir du kvitt brokket og faren for strangulering.

Operasjonsrisiko

Alle operasjoner innebærer en viss risiko. Du bør drøfte dette med kirurgen før operasjonen.

Noen er kvalme når de våkner fra narkosen. Mer alvorlige problemer, som allergiske reaksjoner på bedøvelsesmiddelet, er sjeldne. Rundt 1 av 10 får et blåmerke som kalles et hematom. Noen får en oppsamling av væske under huden. Dette skjer hos 3 av 100 som gjennomgår åpen kirurgi, og hos dobbelt så mange etter kikkhullskirurgi.

Det er også en liten risiko for at et nytt brokk dannes etter operasjonen. I tilfelle kan man opereres om igjen.

De fleste med plager takker ja til operasjon. Omtrent 1 av 100 må reopereres etter brokkoperasjon med innlagt nett. ​De fleste blir helt bra etter operasjonen, men vær oppmerksom på at du kan ha litt ubehag i tilhelingstiden.

Dersom du får sterke smerter eller kaster opp i tiden etter operasjonen bør du kontakte lege. Unngå tunge løft og hardt arbeid inntil du har blitt helt bra.

Hvis du ikke opereres er det en viss risiko for at blodtilførselen til brokket klemmes av. Slike strangulerte brokk er svært farlige. Rundt 5 av 100 mennesker med brokk ender opp med en nødoperasjon på grunn av slike komplikasjoner.

Dersom brokket gir deg få eller ingen plager og strangulering er lite sannsynlig, behøver du ikke opereres.

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.