Bakteriell lungebetennelse hos barn

Symptomer ved bakteriell lungebetennelse

• Som regel redusert allmenntilstand og ofte høy feber. 

• Pusten er ofte raskere og tyngre enn vanlig.

• En del har stønnende pust og «nesevingespill», det vil si at neseborene beveger seg i hovedsak på grunn av økt pustearbeid.

• Hoste, ofte med oppspytt av slim med farge.

• Barn med lungebetennelse kan også ha magesmerter, spesielt dersom lungebetennelsen er i nedre del av lungen(e).

Årsaker til bakteriell lungebetennelse

De vanligste årsakene til bakteriell lungebetennelse hos barn er bakteriene pneumokokker eller Hemofilus influensae.

Hos større barn er det vanligere med atypiske bakterier som Mykoplasma pneumoniae og Chlamydophila pneumoniae. Disse kan gi atypisk eller «stille lungebetennelse» som ikke alltid er så lett å høre når legen lytter på lungene.

Bakterien Legionella kan også føre til lungebetennelse i sjeldnere tilfeller og da mest hos personer med svekket immunforsvar.

Andre sjeldnere bakterier forekommer også hos barn med svekket immunforsvar.Tuberkulose-lungebetennelse kan forkomme i utsatte miljøer.

Alle som har en underliggende lungesykdom vil ha en økt risiko for lungebetennelse.

Ved å lytte på lungene med stetoskop kan legen få en sterk mistanke om lungebetennelse. I tillegg vurderer legen symptomer som hoste, tung pust, rask pust, blekhet, slapphet og feber.

Det finnes imidlertid andre lungesykdommer som har ganske like lyder som lungebetennelse, for eksempel  bronkiolitt. For å bekrefte diagnosen bakteriell lungebetennelse kan det tas et røntgenbilde.

Det blir tatt blodprøver med CRP og hvite blodceller.

Atypisk lungebetennelse

For å bekrefte en atypisk lungebetennelse finnes det metoder for direkte påvisning (PCR-analyse) for mykoplasmer, chlamydophila og kikhostebakterier. 

Tuberkulose

Å påvise tuberkulose er mer krevende og omfattende. Det kreves direkte påvisning og dyrkningsprøve fra sekret som kan ta opptil 8 uker og av og til supplerende prøver.

Behandling av bakteriell lungebetennelse

Antibiotikabehandling

Både små og store barn får antibiotikabehandling enten i form av tabletter, mikstur (til mindre barn) eller intravenøs antibiotika til mer alvorlig syke barn.

Penicilliner er førstevalg av antibiotika. Ved penicillinallergi eller der bakterien ikke er følsom for penicillin er det en rekke andre antibiotikatyper barnet kan få. 

Ved atypiske lungebetennelser brukes makrolider (erytromycin, claritromycin, azitromycin) eller eventuelt doxycyclin til større barn.

Støttende behandling

Spesielt de yngste barna (2 til 3 år) kan ha behov for støttende behandling på sykehus, i tillegg til eventuell antibiotikabehandling. Støttende behandling kan være inhalasjonsbehandling, lungefysioterapi, respirasjonsstøtte i form av oksygentilskudd og/eller CPAP/High-flow (Oslo universitetssykehus.no). Det er sjelden at barna får behov for respirator.

De små barna får også ofte forstøverinhalasjoner (Oslo universitetssykehus.no) med saltvann eller annet medikament for å hjelpe til med slimløsning fra lungene. På noen brukes PEP-fløyte spesielt hvis det foreligger lungekollaps (atelektaser).

Hvordan går det med barnet?

De fleste lungebetennelsene forløper ukomplisert og barna blir helt friske etter gjennomgått antibiotikabehandling. Barnet kan imidlertid være litt redusert en del uker etter behandlingen.

Noen ganger må røntgenbildet kontrolleres etter at behandlingen er fullført. Årsaken til dette kan være hvis barnet ikke blir bedre, hvis lungebetennelsen kommer tilbake eller ved lungekollaps (lungeatelektaser).

Noen har økt risiko for bakterielle lungebetennelser

De aller fleste blir friske av bakteriell lungebetennelse. Men noen har økt risiko av annen årsak, for eksempel ved cystisk fibrose (CF) eller svekket immunforsvar og kan få lungebetennelse gjentatte ganger. Hos disse barna bør det være lavere terskel for å starte opp med antibiotika for å forhindre at sykdommen utvikler seg til alvorlig sykdom.

Det er få eller ingen som må leve med kronisk lungebetennelse.