Følg med på forandringer i huden

Vær oppmerksom hvis du får en ny føflekk, eller om en føflekk endrer seg og skiller seg fra de andre.

Grafisk illustrasjon som viser hva du bør være obs på når du sjekker føflekkene dine: Endret størrelse, endret farge, ujevne kanter, endret høyde.

Melanom, også kalt føflekkreft, kommer oftere som en ny flekk, enn i en føflekk du har fra før. Lær hvilke forandringer du skal se etter for å oppdage melanom tidlig. Det kan redde livet ditt.

Video - hold øye med føflekkene dine

Det er viktig å gå til fastlegen hvis:

  • du får en ny flekk
  • en føflekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro
  • en føflekk forandrer form og farge, ved at den
    • blir større enn før, i tykkelse eller i bredden
    • endrer form og får ujevne kanter
    • endrer farge, ofte med brunsvarte partier

Lurer du på hva du skal se etter? Ta føflekktesten nå (føflekktesten.no)

Jo bedre kjent du er med kroppen, desto enklere er det å oppdage om det er noen forandringer du bør få en lege til å se på. Det er en god vane å ta en titt i speilet, for eksempel når du har dusjet. Se over kroppen din både foran og bak, helst i litt godt lys. Har du en partner, er det lurt å hjelpe hverandre, spesielt med å sjekke på ryggen.

Sjansen for å bli helt frisk av melanom (føflekkreft) avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, og før den har spredd seg. Symptomene behøver ikke å være tegn på kreft, men du bør likevel ta dem alvorlig.

Det er normalt å ha føflekker, men det er viktig å holde et øye med dem. Frem til vi er i 30–40-årsalderen er det også normalt at føflekker kan vokse til omtrent 5 mm størrelse.

Ulikt hvor kvinner og menn får melanom

Halvparten av melanomtilfellene hos menn kommer på overkroppen. Hos kvinner er bena det vanligste stedet, og så overkroppen. Menn får oftere melanom på hode og hals enn kvinner.

Symptomer og tegn på annen hudkreft

Plateepitelkreft og basalcellekreft har andre symptomer enn melanom. Disse hudkrefttypene kommer ofte i ansiktet og andre områder som har vært mye i sol. Her er tegn du bør følge med på og gå til lege med, hvis det varer i 6-8 uker:

  • sår i huden som blør lett og ikke gror
  • rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
  • misfargede knuter som vokser
  • eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Hvem er mest utsatt for å få melanom (føflekkreft)?

​​Norge er blant de land i verden som har høyest forekomst av føflekkreft. De fleste som får føflekkreft er over 60 år, men dette er også den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år. 

Solbeskyttelse (kreftforeningen.no) er viktig gjennom hele livet, og er ekstra viktig hvis andre i familien har hatt denne kreftformen (kreftforeningen.no). Fem til ti prosent av tilfellene er arvelig. Det ser ut til at personer som har hatt hudkreft også er mer utsatt for annen type kreft.

Føflekkreft (Melanom)

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen. Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft.

Hudkreft (ikke-melanom)

Basalcellekreft er den vanligste og minst alvorlige hudkreftformen. Hudkreft sprer seg sjeldent til andre organer.

Kreftforeningen

21 49 49 21

Árgabeivviid d. 09:00 - 15:45

Informasjon om kreft på tegnspråk

På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.

Oppslagsverk om kreft (kreftlex.no)

Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.

Følg med på forandringer i huden. Kreftforeningen, 2023.

Innholdet er levert av Kreftforeningen

Kreftforeningen. Følg med på forandringer i huden. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 juovlamánnu 21, duorasdat [vižžon 2024 juovlamánnu 22, sotnabeaivi]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/kreft/sjekk-foflekkene-dine/

Sist oppdatert 2023 juovlamánnu 21, duorasdat