Kreft og rehabilitering

Rehabilitering skal gi deg muligheten til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Hva er rehabilitering med og etter kreftsykdom?

Målet er å kunne mestre livet med og etter kreftsykdom med best mulig livskvalitet. Rehabilitering handler om både medisinske, sosiale og psykososiale behov og kan omfatte:

  • aktivitet og opptrening under og etter behandling
  • å snakke med noen som har opplevd det samme som deg
  • veiledning fra fagpersoner som sexolog, psykolog, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier eller kreftkoordinator
  • tilpasning av kostholdet ditt
  • hjelp til å takle en ny situasjon praktisk eller økonomisk
  • tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsplassen
  • tilrettelegging av hjemmet og praktiske hjelpemidler

Hvordan foregår rehabilitering?

Behovet for rehabilitering under og etter kreftsykdom kan variere. Hva slags diagnose og behandling du har vært gjennom, fysisk form og livssituasjon, kan ha betydning for hva slags rehabilitering du trenger. Mye av rehabiliteringen etter sykdom foregår i det daglige.

Det er mye du kan gjøre på egenhånd (dette kalles ofte for egenrehabilitering). Noen kreftpasienter vil imidlertid trenge støtte fra fagpersoner og tilrettelagte tjenester på sykehuset, fra kommunen eller på rehabiliteringssenter.

Har du sammensatte behov og trenger tjenester fra flere tjenesteytere over lengre tid, har du rett på en individuell plan. Den skal sikre at du får et helhetlig og koordinert tilbud tilpasset dine behov og mål. Du kan selv ta initiativ til å få en individuell plan ved å snakke med legen, sykepleier eller sosionom på sykehuset, fastlegen og annet helsepersonell i kommunen eller NAV. Les mer på Kreftforeningens sider om individuell plan. 

Hva kan jeg gjøre på egen hånd?

Møte andre i samme situasjon

Det kan være hjelp å møte andre i tilsvarende situasjon som deg. Ønsker du å prate med noen som har erfart hva det vil si å ha kreft eller å være pårørende, en som kan lytte, dele erfaringer og kanskje vise vei videre? Da kan en samtale med en likeperson være noe for deg. Likepersoner kan du komme i kontakt med gjennom en rekke pasientforeninger for kreftrammede (kreftforeningen.no) og på Vardesenteret (kreftforeningen.no).

Har du barn, kan de også ha behov for å møte andre i samme situasjon. Kreftforeningen arrangerer Treffpunkt som er et tilbud for barn og ungdom som er pårørende i alderen 6-16 år.

Være i bevegelse regelmessig

Regelmessig fysisk aktivitet er en sentral del av rehabiliteringen etter sykdom. Fysisk aktivitet kan bidra til å minske helseplager som skyldes sykdommen og inaktivitet, blant annet fatigue, tap av muskelstyrke (kreftforeningen.no), samt å dempe symptomer på stress og gi bedre kondisjon, søvn og overskudd.

Selv små endringer i hverdagen kan ha stor betydning. Er du under behandling, kan du høre med legen din om du bør ta noen spesielle hensyn.  

På FrisklivssentralerVardesenteret (kreftforeningen.no) og Pusterommet (aktivmotkreft.no) finner du ulike trenings- og aktivitetstilbud. Mange steder finner du en AKTIVinstruktør (aktivmotkreft.no) som har utdannelse i å tilrettelegge aktivitet for personer som har gjennomgått kreftbehandling. 

Velg kosthold som passer for din situasjon

Både kreftbehandlingen og sykdommen kan påvirke hva du klarer og orker å spise. Utfordringer knyttet til spising, svelging og fordøyelse (kreftforeningen.no) kan være av kortvarig eller langvarig art. De vanligste problemene er vekttap, redusert matlyst, smaksforandringer, tørr eller sår munn, kvalme, diaré og forstoppelse.

For å bygge opp nye friske celler, og for å styrke immunforsvaret, er det viktig at du spiser allsidig og variert. Like viktig er det at du spiser nok mat, slik at du får krefter til å orke mer. Mye kan gjøres for å lindre spiseproblemer.

På de fleste sykehus kan legen henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan gi hjelp med tilrettelegging av kostholdet. Mange sykehus og rehabiliteringssentre har kostholdtilbud.

Frisklivssentralen har tilbud om «Bra mat»-kurs om sunne matvarevalg som egner seg for deg som ikke opplever spiseproblemer, men som ønsker å lære mer om kosthold, mat og helse.

Søke hjelp til håndtering av stress og psykiske reaksjoner

Mange følelser, tanker og reaksjoner kan oppstå ved kreftsykdom (kreftforeningen.no). Mestringskurs og praktiske tips til hvordan du kan snakke om sykdommen, håndtere følelser og bekymringer, og øvelser som kan dempe stress, kan hjelpe.

Snakke med legen om eventuell kognitiv svikt

Mange kreftpasienter opplever kognitiv svikt under og etter kreftbehandling (kreftforeningen.no). Symptomene kan blant annet være nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker og problemer med å finne ord eller å uttrykke seg tydelig. 

Snakk med legen din om du kan ha nytte av kognitiv rehabilitering.

Få oversikt over rettigheter omkring arbeid, studier og økonomi

Hvis du klarer å jobbe under og etter kreftsykdommen (kreftforeningen.no), kan det bidra til å opprettholde økonomien din og til at du mestrer og fungerer i et sosialt fellesskap. Det er lurt å ha en god og åpen dialog med arbeidsgiver for at de skal kunne forstå situasjonen du er i og tilrettelegge for deg.  

​Om du er sykemeldt, bør du tidlig skaffe deg oversikt over dine rettigheter (kreftforeningen.no), hva NAV kan bidra med og oppfølgningsaktiviteter.

 Er du student kan du også få tilrettelagt studiene (kreftforeningen.no) ut ifra særlige behov under sykdom og behandling. Du kan også ha rett til sykestipend og utvidet stipend​. 

Hvem tilbyr hjelp til rehabilitering?

Det finnes en rekke rehabiliteringstilbud, både på sykehus, i kommunen og på egne rehabiliteringssentre.

Rehabiliteringstilbud på sykehuset

For å komme raskt i gang med rehabilitering, kan det være lurt å snakke med legen så tidlig som mulig om situasjonen din og behov for rehabilitering. Da kan du også få informasjon om hva du selv kan gjøre for å forebygge helseplager som kan følge av sykdommen og behandlingen og hvordan du kan håndtere de.

Har du behov for det, kan legen henvise deg til fysioterapeut, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog, sexolog, psykolog eller psykiatrisk sykepleier.

Etter endt behandling, kan legen henvise deg videre til rehabiliteringsopphold dersom du har behov for det.

Andre tilbud på sykehuset

Andre tilbud på sykehuset som kan være til støtte og hjelp under og etter behandling:

  • Vardesenter for kreftpasienter og pårørende finner du på mange sykehus. Her kan du møte andre i tilsvarende situasjon, snakke med en likeperson, få informasjon og veiledning av ulike fagpersoner. Her kan du også delta på ulike kurs og grupper som for eksempel kostholdkurs, treningsgrupper eller sosiale aktiviteter.
  • Lærings- og mestringssentrene arrangerer ulike kurs og gruppebasert opplæring til pasienter og pårørende.
  • Pusterommet er et lavterskel aktivitets- og treningssenter på sykehuset hvor du kan få veiledning og delta på ulike treningstilbud.
  • Diagnosespesifikke tverrfaglige rehabiliteringsprogram for kreftpasienter finnes på enkelte sykehus. Disse er som oftest i regi av Raskere tilbake ​som er et arbeidsrettet tiltak. Er du usikker på hva som finnes av tilbud på ditt sykehus, kan du ta kontakt med den regionale koordinerende enheten for rehabilitering og habilitering på sykehuset.​

Rehabiliteringstilbud i kommunen der du bor

Kommunehelsetjenesten har ansvaret for rehabilitering der du bor. De fleste kommuner har et tverrfaglig tilbud med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og sosionom. Har du behov for tilrettelegging av hjemmet og hjelpemidler kan kommunen også hjelpe deg med dette.  

I mange kommuner finnes også:

  • Hverdagsrehabilitering (helsebiblioteket.no) handler om at du får hjelp til opptrening i ditt eget hjem slik at du kan fungere i det daglige - kle på deg, lage mat, hente posten osv.
  • Rehabilitering- og korttidsplass på institusjon kan være aktuelt for deg som ikke klarer deg hjemme.
  • Frisklivssentralen retter seg mot personer som har behov for støtte til å endre levevaner for å forebygge sykdom, men er også for deg som er eller har vært syk og skal komme deg igjen etter sykdom og behandling. Det kan være tilbud om fysisk trening, opplæring i godt kosthold, eller samtalegrupper. Du får individuell oppfølging og tilrettelegging.
  • Kommunale lærings- og mestringstilbud (mestring.no) skal bidra til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og at du tilegner deg verktøy for å håndtere hverdagen og leve bedre med sykdom og helseplager.
  • Kreftkoordinato​r i din kommune (kreftforeningen.no) har oversikt over lokale tilbud og kan bistå deg i rehabiliteringen. Nærmere informasjon om hvilke tilbud som finnes i din kommune får du ved å kontakte kreftkoordinator, kommunens servicekontor eller koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen.

Rehabiliteringssentre

Det finnes flere regionale og landsdekkende rehabiliteringssentre der du kan få døgnopphold fra to til fire uker. Noen sentre har også dagopphold. Ring 800 30 061 for å få informasjon om hvilke muligheter som finnes og hvordan du skal gå frem for å søke rehabilitering. Fastlege eller lege på sykehuset kan også gi slik informasjon.

Montebellosenteret er en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og pårørende. Formålet er å gi hjelp til livsmestring ved å tilby ulike kurs tilrettelagt for deg som har, eller har hatt kreft. Montebellosenteret har også tilbud til familier med barn. Du kan ta med deg pårørende på kursene.

Kursopphald på Montebellosenteret for kreftpasientar og pårørande

Dersom du er kreftpasient eller pårørande til ein kreftpasient, kan Helfo dekkje utgifter til opphald ved Montebellosenteret i Ringsaker i Innlandet.

Rehabilitering når du skal tilbake i jobb

Om du skal tilbake i jobb (kreftforeningen.no) og trenger opptrening eller tilrettelegging for å fungere i arbeidet, kan du få henvisning fra lege til et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud (nav.no). Både NAV og sykehusene har ulike tilbud. Tilbudene er for deg som skal tilbake til jobb, men også til deg som trenger opptrening og tilrettelegging for å klare å være i arbeid.

Helse og arbeid er en videreføring av Raskere tilbake og er et tilbud for de som har falt ut av arbeid eller utdanning eller står i fare for å falle ut. Tilbudet skal bidra til at det blir lettere å komme tilbake til arbeid og utdanning.

Attføringssenteret i Rauland (rehabilitering.no) er nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Her finner du ulike arbeidsrettede tilbud.

Kreftforeningens rehabiliteringsrapport

Les Kreftforeningens rapport om rehabilitering (pdf) her. 

Fámuiduhttintelefovdna 800 300 61

Fámuiduhttintelefovnnas oaččut dieđuid ja bagadusa bálvalusaid ja fálaldagaid ektui mat gávdnjot veajuiduhttimis ja fámuiduhttimis dearvvašvuođaregiovnnas gos don ásat.

Don sáhtát riŋget telefonnummarii 800 300 61 vuossárggas bearjadahkii dii. 09.00-15.00.

Kreftforeningen

21 49 49 21

Árgabeivviid d. 09:00 - 15:45

Informasjon om kreft på tegnspråk

På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.

Oppslagsverk om kreft (kreftlex.no)

Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.

Podkast om testikkelkreft

I denne podkastepisoden fra SyktFrisk svarer tre leger på spørsmål om testikkelkreft stilt av pasienter og pårørende.

Lytt til podkasten og les teksten her

Rehabilitering med og etter kreftsykdom. Kreftforeningen.no, 2024.

Sisdoalu lea almmuhan Kreftforeningen

Kreftforeningen. Kreft og rehabilitering. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2024 ođđajagemánnu 24, gaskavahkku [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/kreft/rehabilitering/

Maŋimusat ođastuvvon 2024 ođđajagemánnu 24, gaskavahkku