Prostatakreft

Symptomer ved prostatakreft

Svak stråle og hyppig vannlating

Svak stråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata som er svært vanlig hos eldre menn (benign prostatahyperplasi), men kan også være et symptom på prostatakreft.

Vansker med å tømme urinblæren

Vansker med å tømme urinblæren fordi prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Også ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel oftest den aldersbetingede forstørrelsen.

Blod i urinen

Blod i urinen som ikke nødvendigvis er synlig, kan være et symptom på prostatakreft i tidlig fase.  Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.

Synlig blod i urinen

Synlig blod i urinen uten åpenbar forklaring som nyrestein eller infeksjon, kan skyldes blærekreft og skal utredes i eget pakkeforløp.

Blod i sæd

Blod i sæd er ekstremt sjeldent symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.

Smerter i nedre del av ryggen

For langtkommen prostatakreft er i mange tilfeller ryggsmerter det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter som ikke gir seg etter et par uker, bør derfor undersøkes hos lege.

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du, eller har du hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte legen din.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
• Være fysisk aktiv.
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning.
• Være røykfri.

Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensing.

Andre faktorer som kan gi økt risiko:

• Tidligere kreftsykdom.
• Det er usikkerhet om det er sammenheng mellom betennelse i prostata (prostatitis) og prostatakreft.
• Det er uklart hvilken rolle kostholdet har. Det ser ut til at menn som spiser mye rødt kjøtt, fettrik mat og lite frukt og grønnsaker har litt høyere risiko for å få prostatakreft. Noen studier har antydet at menn som får i seg mye kalsium gjennom mat eller tilskudd kan ha en økt risiko, mens de fleste studier ikke har funnet en slik forbindelse. Kalsium har andre viktige helsemessige fordeler, og et sunt og variert kosthold anbefales.

​​Arvelighet

Arv kan øke risikoen. Studier har vist at menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt ri­siko. Har menn kvinnelige familiemedlemmer med kjent feil på BRCA2-genet, eller det er flere kvinner i familien som har fått bryst- og/eller eggstokkreft, kan det gi menn økt risiko for prostatakreft.

Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 40-50-årsalderen, eller helst 10 til 15 år før yngste slektning med påvist prostatakreft fikk diagnosen. Er det grunn til å tro at du har en økt risiko for prostatakreft, bør du være ekstra oppmerksom på risikofaktorer og hvordan du kan forebygge.

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen.

Måle PSA-konsentrasjon i blodet

PSA-konsentrasjonen i blodet skal måles ved mistanke om kreft i prostata. Den øker som regel ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager. PSA-verdien alene sier ikke nok, derfor skal man alltid følges opp for å se hvor raskt verdien eventuelt øker. Dette er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostata, følge sykdomsutviklingen og måle virkning av behandlingen. 

PSA produseres både i normale og ondartede prostataceller. Derfor er ikke PSA-verdien alene en sikker pekepinn om prostatakreft. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.

Transrektal ultralydundersøkelse

Transrektal ultralydundersøkelse tas med et instrument som føres inn i endetarmen (rektum) og sender ut lydbølger, som igjen gir et bilde av prostatakjertelen og omliggende vev. Det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner på kreftsvulster i prostatakjertelen, og ved hjelp av undersøkelsen styres biopsinålen mot disse svulstene når det skal tas vevsprøve.
Protatabiopsi

Prostatabiopsi (vevsprøve) gjøres ved at en tynn, hul nål føres inn i prostatakjertelen via endetarmen eller mellomkjøttet. Normalt tas 10–12 vevsprøver systematisk fra ulike områder av prostata. Undersøkelsen veiledes av ultralyd eller MR. 

Prøvene som tas undersøkes i mikroskop for å se om den inneholder kreftceller. Det er ikke nødvendigvis vondt, men det kan være ubehagelig å ta en slik prøve, så pasienten bør få lokalbedøvelse.

I Norge er det også vanlig å gjøre såkalte målrettede biopsier mot mistenkelige områder fra MR eller klinisk undersøkelse.  Dersom forandringene er særlig overbevisende, utelates noen ganger systematiske biopsier i første omgang for å redusere ubehag og infeksjonsfare.

Slik tas biopsien (vevsprøven) fra prostata

Ved hjelp av en spesiell billedfusjonsteknikk kan vevsforandringene sett på MR fremstilles ved ultralydundersøkelse som benyttes under prøvetakingen. Biopsier tatt med denne teknikken kalles ofte Fusion-biopier, og tas målrettet mot suspekte områder. Målrettede biopsier kan også tas uten Fusion-system.

Vevsprøve gjennom endetarm

Vevsprøvetaking gjennom endetarm kan føre til alvorlige infeksjoner, og pasienten får antibiotika forebyggende i forbindelse med inngrepet. Det er ikke standard å ta dyrkning fra rectum før prosedyren. Har pasienten imidlertid fra tidligere påvist multiresistente bakterier, bør legen gjøres oppmerksom på dette, slik at forebyggende antibiotika kan tilpasses.

Ved frysninger, influensalignende symptomer og feber etter biopsien, skal man snarest ta kontakt med sykehuset, fordi slike infeksjoner kan noen sjeldne ganger utvikle seg til sepsis.

Ved infeksjon etter biopsi må pasienten ha antibiotikabehandling også i etterkant.
Spørsmål du bør stille legen når du skal ta biopsi:

• Har jeg spesiell risiko for komplikasjoner?
• Blir biopsiene tatt via endetarmen eller på annen måte?
• Hvis biopsien tenkes tatt via endetarmen. Vil det bli tatt bakterieprøve på forhånd med tanke på resistente bakterier?
• Hvor skal jeg henvende meg om jeg får infeksjon eller symptomer som beskrevet over?

For å unngå komplikasjoner er det avgjørende å gi effektiv, forebyggende antibiotikabehandling mot infeksjoner. Har man resistente bakterier i tarmen må man ta hensyn til hvor resistente bakteriene er ved valg av antibiotika.

MR

MR (magnetisk resonans) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.

Skjelettscintigrafi

Skjelettscintigrafi (kreftforeningen.no) er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise eventuell spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.

PET/CT

PET/CT brukes ved utredning av prostatakreft ved noen sykehus i Norge, men ikke som standardundersøkelse.

Gleason graderingssystem (Gleason score)

Gleason er en scoring av grad av endring i cellestruktur ved prostatakreft som sier noe om kreftens aggressivitet. Metoden, som i mange år er blitt betegnet som Gleason score (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv), betegnes nå også som Gleason graderingssystem. I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.

Generelt sett er kreft lavere score mindre aggressiv, mens kreft med høyere score er mer aggressiv. 

• Gleason 6 eller mindre = Gleason graderingssystem 1
• Gleason 3+4=7a = Gleason graderingssystem 2
• Gleason 4+3=7b = Gleason graderingssystem 3
• Gleason 8 = Gleason graderingssystem 4
• Gleason 9–10 = Gleason graderingssystem 5

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for prostatakreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling

Behandling av prostatakreft vil ofte ha bivirkninger og konsekvenser som kan påvirke helse og livssituasjon. Det er viktig at pasient og lege har god kommunikasjon før behandlingen starter. Vær ikke redd for å stille spørsmål dersom noe er uklart.

Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:

• kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
• om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
• alder og allmenntilstand
• andre tilleggssykdommer

Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredelig (kurativ) eller lindrende hensikt.

Det forskes stadig for å kunne individualisere behandlingen til hver enkelt pasient. Dette for å unngå behandlinger med bivirkninger som går ut over livskvaliteten og likevel ikke gir økt overlevelse. Enkelte menn vil ha et bedre liv med ingen behandling, men tett oppfølging.

Samvalgsverktøy for prostatakreft

Du har rett til å medvirke i valg om egen behandling. Dette kalles samvalg. Det er utviklet et samvalgsverktøy for deg som har prostatakreft uten spredning. Verktøyet gir deg informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, og kan hjelpe deg å ta et informert valg i samråd med legen din.

• Samvalgsverktøy for prostatakreft uten spredning

Aktiv overvåking (Active surveillance)

Mange menn som får diagnosen har svært liten risiko for å dø av prostatakreft og vil være tjent med å utsatt eller ingen behandling. Pasienten følges da med aktiv overvåkning. Dette er et alternativ til  behandling for de som er i lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype.

Ved aktiv overvåking følges en tilstandens utvikling nøye, noe som innebærer hyppige kontroller med PSA-prøver. Klinisk undersøkelse, MR og vevsprøve fra prostatakjertelen gjøres også regelmessig. Mange menn vil på denne måten slippe de senskadene som prostatakreftbehandling kan gi, og ha et bedre liv.

Pasienten kan følges opp av fastlege i samråd med urolog. Dersom sykdomssituasjonen endrer seg, kan kirurgi eller strålebehandling bli aktuelt.

Kurativ behandling

Når man anser at pasienten er tjent med helbredende behandling, kan pasienten ut fra blant annet kreftens lokalisering og utbredelse, få valget mellom kirurgi og strålebehandling. Å ta dette valget kan være svært vanskelig, da man ikke vet nok om hva man velger ut ifra og konsekvensene av valget. Pasienten bør be om grundig informasjon dersom han får spørsmål om hvilke behandling han vil velge, og tenke at han sammen med legen skal komme frem til det som er best. Vi anbefaler å ta med noen til samtalen.

Kirurgi

Radikal prostatektomi betyr at hele prostatakjertelen fjernes og vanligvis sædblærene i tillegg. Avhengig av risikogruppe kan lymfeknuter også fjernes samtidig. Operasjonen kan utføres som åpen kirurgi eller robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), som i dag tilbys ved alle opererende sykehus.

Strålebehandling

Strålebehandling kan, som kirurgi, gjøres med helbredende hensikt når kreftsykdommen er lokalisert i prostatakjertelen. En sjelden gang gjøres operativ fjerning av lymfeknuter rundt prostata i forkant av strålebehandlingen, for å vurdere om det er kreftceller i disse. I så fall kan dette bety at man bør velge annen type behandling.

Utvendig strålebehandling er den vanligste metoden, og gis fem dager i uken i en periode over syv til åtte uker. Det gis ofte hormonbehandling før, under og etter strålebehandling som kombinert behandling.

Brachyterapi er innvendig strålebehandling der strålekilden plasseres i prostatakjertelen under lokalbedøvelse. Dette gjøres i narkose.

Ikke kurativ behandling

Når prostatakreften har spredt seg utenfor lymfeknuter nær prostata, regnes det som spredning, også kalt metastatisk sykdom. Pasienter med metastaser blir normalt ikke friske, men kan ha god og langvarig effekt av medisiner som virker over hele kroppen (systemisk behandling). En del av denne behandlingen krever at pasienter overføres fra urologisk avdeling til en kreftavdeling.

Hormonbehandling

Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger oftest testosteron for å utvikle seg. Derfor gis hormonmanipulerende behandling i form av sprøyter og tabletter for å redusere testosteronnivået i blodet. Denne behandlingen gir god smertelindring og hindrer kreftutviklingen, som dermed gir lengre levetid. Over tid vil imidlertid effekten av behandlingen ofte fortape seg. De senere årene er det også tatt i bruk en ny generasjon hormonpreparater med god effekt.

Ved strålebehandling er hormonbehandling ofte tilleggsbehandling også når siktemålet er helbredelse (kurativ behandling).

Cellegift

Studier gjennomført de siste årene har vist at også cellegift kan stoppe kreftutviklingen for en tid. Dette har ført til at det nå brukes flere typer cellegift. Ofte er det i kombinasjon med prednison-behandling. Noen er i form av kurer som gis som infusjon på sykehus, mens det også finnes i tablettform som kan tas hjemme.

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Den regnes ikke som helbredelig behandling, men er livsforlengende.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Radiofarmaka

Det finnes i dag også radioaktivt medikament som binder seg til benvev. Dette kan brukes til behandling av symptomgivende spredning til skjelettet (metastaser) etter annen behandling er prøvd.

Palliativ strålebehandling

Strålebehandling gis også som lindrende behandling ved prostatakreft med spredning. Også da kan den gis som kombinasjonsbehandling. Behandlingen har god effekt ved spredning til skjelettet, men kan også gis mot prostata for lokal kontroll.

TURP

Operasjon gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av prostata - TURP) er standardoperasjon ved godartet prostataforstørrelse. Ved prostatakreft kan TURP være nødvendig behandling for å fjerne prostatavev som stenger for vannlatingen. Det er en form for lindrende, symptomrettet kirurgi og ikke helbredende.

HIFU behandling (Høy intensiv fokusert ultralydbehandling)

Primær HIFU er fortsatt å regne som utprøvende behandling og bør foregå i kliniske studier.

En probe (sonde), som inneholder en ultralyd skanner, og en HIFU behandlingsapplikator installeres i endetarmen. Proben sender ultralyd som er fokusert for å oppnå en høy effekt der svulsten sitter. Absorpsjonen av ultralyden medfører en temperaturstigning som ødelegger vevet. En kjøleballong som omgir proben beskytter det rektale vevet mot høye temperaturer. Et urethralt eller suprapubisk kateter benyttes etter prosedyren og kan vanligvis fjernes etter 3-4 dager.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.

Noen av de som får operert ut prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Har du langvarig lekkasje utover ett år, kan operasjon med slynge eller innsetting av kunstig lukkemuskel vurderes.

Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige helseforetak rundt i landet. Disse kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter på sykehusene. Spør etter informasjon på sykehuset ditt. På Prostatakreftforeningen sin nettside kan du lese mer om treningsprogram for bekkenbunnsmuskulatur. 

Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Snakk med legen din, for å få medisiner mot plagene.

Impotens og manglende seksuell lyst er ofte en konsekvens av sykdom og behandling. Snakk med helsepersonell dersom dette gjelder deg. De fleste større sykehus har også sexologer. Spør etter samtale med sexolog.

Prognose

I 2023 fikk 5258 menn prostatakreft i Norge. Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant menn i Norge.

Cirka 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 95,8 prosent av mennene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), lever nesten alle etter 5 år.

Hvis den oppdages når den har spredd seg til andre organ (Stadium IV), lever 47,7 prosent etter 5 år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.