Lungehinnekreft

Symptomer på lungehinnekreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Rådet fra Kreftforeningen er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Tung pust

Tung pust på grunn av overproduksjon av væske mellom brysthinnene som presser på lungene. Lungene er omgitt av en fuktig dobbel hinne, kalt brysthinnen (pleura). Normalt er det litt væske i rommet mellom de to hinnene. Væsken smører overflatene slik at lungene kan bevege seg uhindret når man puster ut og inn.

Kort pust

Kort pust fordi lungene blir presset sammen av svulsten – eller fordi det bli økt mengde med væske mellom brysthinnene.

Diffuse brystsmerter

Diffuse brystsmerter kan komme av at svulsten vokser inn i, eller irriterer, brystveggen. Økt væske (pleuravæske) og diffuse brystsmerter sees ofte i sammenheng med hverandre.

Vekttap

Vekttap, som ved annen kreft. Årsaken til dette er fortsatt ukjent.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om lungehinnekreft vil undersøkelsene som skal gjøres tilpasses den enkelte. Det er viktig å kartlegge yrkeshistorie sammen med undersøkelsene fordi utviklingen av denne krefttypen er nært forbundet med asbest.

CT-undersøkelse

CT av lunger og buk er grunnleggende undersøkelser i utredningen. Det kan vise både utbredelse av en mulig svulst og eventuelt spredning til lymfeknuter i samme området.

Tapping av lungehinnevæske

Tapping av lungehinnevæske med en tynn nål gjennom brystveggen, gjøres for å se om du har kreftceller i væsken som omgir lungene. Dette kalles cytologi. Selv om denne prøven ikke viser kreftceller, kan det likevel ikke utelukkes lungehinnekreft.

Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve (biopsi) av lungehinnen (kreftforeningen.no) er viktig for å få en sikrest mulig diagnose. Da tar man ut små vevsbiter for å undersøke disse videre.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Behandling av lungehinnekreft

Det er per i dag ingen standardbehandling for lungehinnekreft. Det betyr at hver enkelt undersøkes og vurderes individuelt, før det blir valgt behandlingsmetode.

Kirurgi

Kirurgi er sjelden aktuelt, men i de tilfellene hvor det er mulig å operere, blir pasienten som oftest sendt til Rigshospitalet i København, som har ansvar for denne type behandling i Skandinavia. Mindre kirurgiske inngrep, som kan gjøre sykdomstilstanden bedre, men uten at det er helbredende operasjon, kan du få gjort i Norge.

Cellegift

Cellegift kan lindre symptomer og forsinke sykdomsutviklingen av lungehinnekreft. Vanligvis gis det cellegift rett i blodåren (intravenøst) hver 3. uke. Underveis kontrollerer legen om behandlingen har virket som den skal eller om den eventuelt skal avsluttes.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Strålebehandling

Strålebehandling kan ha god smertelindrende effekt, og kan også være nyttig for å redusere væskeproduksjonen fra lungehinnen.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

En studie på mesoteliom (oslo-universitetssykehus.no) åpnet i juli 2020.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende (kreftforeningen.no).

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering 

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Strålebehandling og cellegift kan gi nedsatt matlyst, tretthet, reaksjoner i huden, kvalme, hårtap og hodepine. Disse reaksjonene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling.

Strålebehandling som er gitt mot lungen, kan føre til nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir dårligere.

Dersom du får lungehinnekreft og har blitt eksponert for asbest, kan du søke om erstatning (kreftforeningen.no). Her kan du lese mer om rettigheter for pasienter og pårørende (kreftforeningen.no).

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Du kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft (kreftforeningen.no).

Asbest er den eneste kjente risikofaktor og årsak til lungehinnekreft. Asbestfibrene er små og tynne og kan trenge helt ut i luftblærene i lungene når de pustes inn. Her kan de utløse en betennelsestilstand som kan føre til kreft. Det tar fra 20 til 40 år fra du har vært utsatt for asbest til det eventuelt kan påvises lungehinnekreft.

Utbredelse og overlevelse

I 2022 fikk 86 mennesker mesotheliom, 67 menn og 19 kvinner.

De siste årene har antall tilfeller i Norge vært om lag 60–70 for menn og om lag 15 blant kvinner.

Sykdommen er relatert til arbeid med asbest, noe som kan forklare hvorfor flere menn enn kvinner får sykdommen.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2022 kan du lese om i denne rapporten (kreftregisteret.no).