Hode- og halskreft

Symptomer ved hode- og halskreft

Symptomer på kreft i hode- og halsregionen varierer basert på hvor kreften er lokalisert. Noen ganger kan det vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er relativt sjelden at hode- og halskreft sprer seg til andre steder i kroppen. Det kan også oppstå kreft i øret (øregangen), men dette er svært sjelden og omtales ikke her.

Strupehode

• heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker
• irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen
• innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste
• verk i øret

Svelg

Kreft i svelget omfatter bakre del av munnhulen, inkludert tungerot og mandlene.

• smerter og sårhet når du tygger, svelger eller når du beveger kjeven eller tungen
• smerter med utstråling til øret 

Leppe og munnhule

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse.

• et sår som ikke gror
• røde eller hvite flekker i gommen, på tungen, i kinnene eller i svelget
• en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet
• tannprotese som ikke passer lenger
• taleforandringer

Nese og bihuler

Kreft i nesen og bihulene gir lite symptomer i tidlige stadier, så ved diagnosetidspunktet har den ofte allerede utviklet seg.

• tett nese og bihuler
• kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika
• hodepine
• neseblødning
• smerter under øynene, i området hvor bihulene ligger.
• hevelse på grunn av at svulsten kan hindre drenasje fra bihuler og gjennom nesen

Spyttkjertler

• hevelse inne i munnen der spyttkjertlene sitter.
• smerter i munnen
• lammelser i ansiktet fordi svulsten kan trykke på en nerve som styrer bevegelse i deler av ansiktet.

Både smerter og lammelser forårsakes av at svulsten vokser seg så stor at den forstyrrer ansiktsnerven som går rett gjennom ørespyttkjertelen. Dette kan være spyttkjertelen som oftest rammes av kreft.

Generelt

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege hvis symptomene varer i over tre uker.

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

• Å ta HPV-vaksinen. Den forebygger infeksjoner med HPV (humant papillomavirus), som gir økt risiko blant annet for kreft i munn- og halsregionen. Oralsex kan føre til HPV-smitte.
• Sørge for at barna dine får HPV-vaksinen, som tilbys gratis til alle jenter og gutter ved 12-årsalderen.
• Være røykfri. Unngå bruk av annen tobakk, som snus.
• Drikke minst mulig alkohol.
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen og unngå kjemiske stoffer, spesielt formaldehyd, gass fra maling, nikkel, krom, trestøv, tekstil og lærfiber.
• Ha et sunt kosthold, med mye grønnsaker og frukt.
• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme, spesielt i forbindelse med spiserørskreft.

Bruk av tobakk og alkohol sammen øker risikoen ytterligere, fordi alkohol forsterker den kreftfremkallende virkningen av røyking.

Andre faktorer som kan gi økt risiko, er strålebehandling for tidligere kreft.

Det er mange ulike diagnoser innen hode- og halskreft. Hvilke undersøkelser som utføres varierer fra pasient til pasient avhengig av diagnosen.

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse av det aktuelle område blir vurdert. Det vil også bli kjent etter om det er hovne lymfeknuter på halsen. Dette for å vurdere om sykdommen kan ha spredt seg til lymfeknutene. Undersøkelsen er viktig for å vurdere hvilken behandling som skal gis.

Blodprøver

Blodprøver som tas er spesielt leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver. Ved mistanke om kreft i svelget, tas også blodprøver som kan si noe om hvordan skjoldbruskkjertelen fungerer (den ligger på halsen, like under svelget.)

Vevsprøve (biopsi)

Det tas vevsprøver av eventuelle funn i slimhinner.

CT

CT tas for å kartlegge lymfeknuter og også se om sykdommen har spredd seg til lungene.

MR

MR kan også være et alternativ, men CT er vanligst.

PET

PET-undersøkelse(en form for billedundersøkelse) tas i utvalgte tilfeller

Endoskopi

Endoskopi er en undersøkelsesmetode der man fører et rør med lys og speilanordning (endoskop) inn i et av kroppens hulorganer. Ved øre-nese-hals undersøkelse kan det være for eksempel i nese/bihuler eller i svelg. Hensikten er å kunne undersøke slimhinnene.

Andre spesialistvurderinger

Vurdering gjort av lungelege, hjertespesialist (kardiolog) og eventuelt andre spesialister med tanke på operasjon.

Vurdering gjort av oralkirurg/spesialist i tann-, kjeve- og munnhulesykdommer i forbindelse med planlegging av operasjonen og hvilke legespesialiteter som skal delta under operasjonen.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakke​forløp for hode-halskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av hode-halskreft (helsedirektoratet.no).

Hode- og halskreft kan ofte helbredes hvis kreften oppdages tidlig. Selv om helbredelse og fjerning av kreften er hovedmålet med behandlingen, er det også viktig å bevare organenes funksjon. Legene vurderer hvordan utfallet av behandlingen kan påvirke livskvaliteten. Behandlingen tilpasses for å oppnå optimale funksjonelle og kosmetiske forhold.

De vanlige behandlingsformene er kirurgi, strålebehandling og cellegift. Ved tilbakefall (residiv) og/eller spredning av kreftsykdommen kan immunterapi i visse tilfeller benyttes.

Kirurgi​

Kirurgi vil ofte bestå i fjerning av svulst, samt lymfeknuter på halsen. Kirurgen tar bort vev omkring svulsten for å forhindre tilbakefall. Mindre svulster kan ofte opereres bort uten at det fører til store endringer i utseende eller funksjon.

Er det omfattende svulster, kan en operasjon føre til endret utseende eller funksjon. Operasjonen planlegges ut fra hvor svulsten sitter, samt hvordan fjerningen vil påvirke muligheten til å prate, tygge og svelge, men også hvordan den vil påvirke utseendet.

Plastikkirurgiske teknikker gir muligheter til å rette opp det som må opereres bort på grunn av kreft. Det er veldig viktig at pasienter får god informasjon på forhånd, og at de får hjelp med rehabiliteringen.

Laryngektomi er en operasjon der strupehodet fjernes. Dette blir gjort når kreftsvulsten ligger på stemmebåndene eller stemmebåndsområdet. Luftrøret legges ut på halsens forside, over brystbenet. Det blir et lite hull foran på halsen, et stoma, som du puster gjennom. Åpningen har som regel ingen betydning for evnen til å spise og drikke normalt. Uten stemmebånd kan en ikke lenger snakke som tidligere. Det finnes forskjellige måter å lære å snakke på etter en slik operasjon.

Str​​ålebehandling

For noen diagnoser, hvor kirurgi kan bli omfattende og med tap av funksjon, er strålebehandling den foretrukne behandlingsformen.

I andre tilfeller er stråling en tilleggsbehandling etter operasjonen. Grunnen er at det kan sitte rester av kreftceller igjen utenfor operasjonsområdet, eventuelt kan det være kreftceller i lymfebaner-/lymfeknuter på halsen. Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep varierer, avhengig av hvor svulsten sitter, størrelse og vekst. Strålebehandling reduserer denne risikoen.

Noen svulster er vanskelig å operere bort på grunn av størrelse eller beliggenhet. Slike svulster blir behandlet med strålebehandling alene. Oftest gis denne i form av ekstern stråling, altså bestråling fra utsiden av kroppen. For å begrense området av bestrålt vev, kan man operere radioaktive kilder inn i svulsten og gi strålebehandling innenfra. Dette kalles brachyterapi. Brachyterapi brukes lite i dag, da moderne strålebehandling i større grad unngår stråling av normalt vev.

Fiksering

For å unngå unødig stråling er det viktig at pasienten ligger rolig under hele behandlingen. Stråleterapeuten lager derfor individuelt tilpassede plastmasker for hode og hals. Denne prosessen kalles fiksering. Når masken er klar, gjennomgår pasienten en CT- eventuelt PET-CT undersøkelse med masken på. Bildene er utgangspunkt for planlegging av strålebehandlingen.

Prosessen fra masken lages til behandlingen starter, tar inntil to uker.

​Oppsøk tannlege før behandlingen starter

Før du starter behandlingen, er det viktig at du får gjort en undersøkelse hos tannlege. Kjeven er ofte med i strålefeltet, noe som vanskeliggjør senere kirurgiske inngrep, for eksempel trekking av tenner. Ofte vil det være nødvendig å trekke tenner før oppstart av strålebehandling. Det bør i så fall gå to–tre uker mellom tanntrekking og oppstart av behandlingen.

Å oppsøke tannlege før behandlingen starter er også viktig fordi det kan gjøre det lettere å få dekket eventuelle tannskader i etterkant av kreftbehandling.

Cellegift

Cellegift brukes i noen sammenhenger ved hode– og halskreft. En sjelden gang gis cellegift før strålebehandling, for å minske svulstens størrelse. Vanligvis gis cellegift samtidig med strålebehandlingen, for å øke effekten av strålebehandlingen. Ved tilbakefall som ikke kan opereres eller behandles med stråling, er cellegift alene eller i kombinasjon med immunterapi et alternativ.

Det finnes ulike alternativer av cellegift som kan benyttes.

Målrettet behandling

Ved plateepitelkarsinom i hode-halsslimhinner kan et antistoff som blokkerer vekstfaktorreseptor (EGFR), cetuximab, benyttes som alternativ til cellegift eller immunterapi. Vekstfaktorreseptorblokker er mye brukt hos pasienter som har andre sykdommer som gjør at de ikke tolererer cellegift eller immunterapi.

Immunterapi

Pasienter med tilbakefall eller spredning av en type kreft i hode/halsområdet, såkalt plateepitelkreft, kan få behandling av en type immunterapi (Keytruda/Pembrolizumab), Kreftforeningen.no). Dette kan gis alene eller i kombinasjon med cellegift. Svulsten må ha en egen biomarkør (CPS) for at immunbehandlingen skal være aktuell. Dette undersøkes rutinemessig på vevsprøve av svulsten.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva du skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs. De jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. 

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

I hode- og halsregionen er det mange strålefølsomme områder. Disse bør i størst mulig utstrekning spares for stråling. I praksis er dette vanskelig, og ofte må man derfor regne med en viss strålebelastning av området. Det å bli frisk kan ha en høy pris med hensyn til livskvalitet.

Stråleskader

Stråleskader i hud, slimhinner, blodkar og knokler kan forbedres ved at man puster inn ren oksygen mens man er i et trykkammer (en slags dykkerklokke). Behandlingen kalles Hyperbar Oksygenbehandling (helse-bergen.no). Behandlingen i trykkammer er den eneste kjente behandlingen som gir bedre heling av stråleskadet vev. Trykkammerbehandling kan forbedre blodforsyningen slik at det skadede vevet kan bli helt eller delvis normalt igjen.

Munntørrhet

Munntørrhet er et vanlig problem for pasienter som strålebehandles i hode- og halsområdet. Dette fordi munnens spyttkjertler påvirkes slik at spyttproduksjonen minsker kraftig eller forsvinner.

Noen ganger forsvinner det vandige spyttet først, og det seige spyttet blir igjen. Dette er ubehagelig. Det ødelegger økosystemet i munnen, og kan igjen føre til tannskader. I spyttet finnes stoffer som beskytter tennene, og derfor øker risikoen for karies og at tennene løsner hos den som rammes av munntørrhet. Vit at du har rettigheter i forhold til økte utgifter ved tannbehandling (kreftforeningen.no)

Følger av dårlig spyttproduksjon:

• vanskeligheter med å spise tørr mat
• tap av smak
• såre slimhinner
• infeksjoner

Disse problemene kan gi ernæringsproblemer og noen ganger talevansker. Dårlig smak i munnen og dårlig ånde kan også følge med.

Skader i hals og tyggemuskulatur 

Skader i hals og tyggemuskulatur kan være en annen følge av strålebehandlingen. På grunn av stivhet i området, kan det være vanskelig å tygge og gape på vanlig måte. Å spise samt å gjøre undersøkelser i munnen, ved for eksempel tannlegebesøk, kan være vanskelig. Det er viktig å få hjelpemidler til å tøye denne muskulaturen. Dette får du informasjon om på sykehuset.

Å snakke uten strupehode

Ved en laryngektomi blir strupehodet og stemmebåndene operert bort. Du må da lære deg å snakke på en annen måte enn tidligere. Du kan uttale ordene som før, men mangler selve stemmelyden. Det er tre måter å få fram lyd på:

• taleprotese
• talevibrator
• spiserørstemme

Innsetting av taleprotese er mulig. Dette er en enveis ventil som settes inn mellom luftrør og spiserør. Ved å styre lungeluften ut gjennom svelget, kan man få lyd tilsvarende som når luften først må svelges. De fleste som blir laryngektomert i dag får satt inn taleprotese, som krever betydelig mindre øvelse å bruke.

Alle opererte får utlevert en talevibrator. Dette er en elektronisk lydkilde som holdes mot halsen, slik at lyden forplanter seg til munnhulen, og kan formes til tale på samme måte som tidligere.

Spiserørstemme er en teknikk der man svelger luft ned øvre del av spiserøret, slik at den kan presses kontrollert opp og artikuleres som om den kom fra stemmebåndene.

Etter operasjonen vil en spesialutdannet logoped være til hjelp med å mestre den nye situasjonen og valget av teknikk.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 738 mennesker i Norge kreft i leppe, munnhule, svelg og spyttkjertler, 474 menn og 264 kvinner.

Samme år fikk 57 mennesker kreft i nese/bihule, 32 menn og 25 kvinner.
For strupekreft er tallene 110 totalt, 94 menn og 16 kvinner.

Antallet nye tilfeller av kreft i hode og hals per år har vært svakt stigende de siste årene. Forskning viser at økningen i noen grad skyldes kreft på grunn av infeksjon med HPV.

Når det gjelder kreft i leppe, munnhule og svelg, er det fem år etter at pasienten har fått diagnosen 73,7 prosent av mennene og 78,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er det 86,5 prosent av mennene og 92,3 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.

For kreft i nese/bihule og strupe er det, samlet for menn og kvinner, 84 prosent som fortsatt lever etter 5 år dersom sykdommen blir oppdaget før den har spredd seg.

Har sykdommen spredd seg, er det 55 prosent som fortsatt lever etter 5 år (disse tallene for nese/bihule og strupe er fra 2022, og blir oppdatert så raskt vi får nye tall).

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.