Blærekreft

Symptomer ved blærekreft

• Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.
• Hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlatingen skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.
• Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan du redusere risiko:

• Være røykfri. Røykin​g øker risikoen for blærekreft opptil fire ganger, spesielt for de som røyker mye, startet å røyke i ung alder og har røkt lenge.
• Følge regler for håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning.
• Være fysisk aktiv.
• Unngå dieseleksos og trafikkforurensning, om mulig.
• Drikke mye vann, og ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønt.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

• Langvarig irritasjon av blæreslimhinnen på grunn av blærestein eller kroniske infeksjoner.
• Tidligere strålebehandling mot blæreregionen og/eller enkelte typer cellegift.
• Enkelte medisiner og sykdommer, som diabetesmedisin, Chrons sykdom og gonoré.

Blærekreft har sjelden sammenheng med arv, men risikoen kan være litt høyere dersom man har nære slektninger som har fått blærekreft før 45 år.

Cystoskopi (kreftforeningen.no) er en undersøkelse av blæren hvor det instilleres et farmasøytisk produkt. Dette stoffet vil hjelpe legene til å se forandringer i blæreslimhinnen. Undersøkelsen betegnes som fotodynamisk diagnostikk (PDD).

Urincytologi er en undersøkelse hvor det tas urinprøver for å se om det er kreftceller i urinen. Det tas to til tre prøver, da fra forskjellige blæretømminger.

CT-urografi foregår i en CT-skanner. Undersøkelsen gjøres blant annet for å kartlegge om det er mistanke om kreft i urinblæren og øvre urinveier. Den gir også informasjon om passasjeforhold av urin fra nyrene til urinblæren.

• Før undersøkelsen må du måle nyrefunksjonen din (kreatinin). Dersom denne er forhøyet, kan det ikke gis kontrast.
• For å fylle opp urinblæren, skal du drikke cirka en liter vann fordelt over en time. Du må ikke late vannet de siste 15 minuttene før undersøkelsen. Kontrasten blir sprøytet inn i en blodåre i armen, og den første scanningen starter.
• Deretter venter du i cirka 15-20 minutter før en «senserie» starter. I den tiden må du røre litt på deg, men det er viktig at du heller ikke nå later vannet. Denne serien er uten kontrast.
• Når disse to seriene er godkjent av en radiolog, er undersøkelsen ferdig. Det er ingen smerter ved undersøkelsen.

CT og MR brukes ved utredning av svulster som vokser inn i urinblærens muskulatur og lymfeknuter i bekkenet. Undersøkelsene kan påvise forstørrede lymfeknuter.

Ved mistanke om blærekreft vil legen henvise deg til en urolog, som har spesialkompetanse og utstyr for undersøkelse av urinveiene.

Møte ​med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for blærekreft

Pakkeforløp for blærekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling av blærekreft velges på bakgrunn av faktorer som svulstens størrelse, om svulsten har vokst inn i omliggende organer, eventuell spredning (metastaser), pasientens alder, forventede livslengde og allmenntilstand. De ulike behandlingsformenes bivirkninger og pasientens egne ønsker spiller også inn.

Å slutte å røyke før behandlingen starter øker sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift

Kirur​​​gi

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

• ​kirurgi ved overfladisk kreft
• ​​kirurgi ved muskelinfiltrerende blærekreft

Kirurgi ved overfladiske blærekreftsvulster

Overfladiske blærekreftsvulster kan helbredes ved en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. Den utføres med elektrisk kniv og svulsten kan ”brennes” bort. Blærefunksjonen vil være normal etterpå.

Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Derfor må man kontrolleres i mange år med celleundersøkelse av urinen og cystoskopi. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift eller immunologiske medisiner (BCG - Bacillus Calmette-Guerin) som reduserer tendensen til tilbakefall. BCG-skyllinger​ kan gi influensalignende symptomer og svie/ubehag ved vannlating.

Kirurgi ved muskelinfiltrerte svulster

Ved muskelinfiltrerte svulster som har vokst ned i dypet av blæreveggen må hele urinblæren opereres bort. Hos menn fjernes urinblæren og prostata, såkalt cystoprostatektomi. Hos kvinner fjernes livmor, eggledere og ovarier i tillegg til urinblæren.

I forbindelse med inngrepet fjernes også lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.

Det finnes ulike typer urinavledninger: 

• ​Ileum (Bricker)-avledning: Urinavledning som kan være aktuell etter å ha fjernet urinblæren. Det lages en erstatningsblære ved at en del av tynntarmen brukes til å lage en ny urinblære. Urinlederne skjøtes til den ene enden av tarmstykket, og den andre enden av tarmstykket legges ut til huden, stomi. Her samles urinen i en pose som er festet til stomien. 

• Kontinent ortotopt blæresubstitutt:En «ny» urinblære som konstrueres av tynntarm beliggende på plassen for den tidligere urinblæren. Man konstruerer en ny tarmblære som kobles til urinlederne på bakre bukvegg. Det brukes cirka 60 cm av nedre del av tynntarmen. Tarmblæren sys på urinrøret innvendig i det lille bekken. Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på cirka 500 ml. En del pasienter blir plaget med urinlekkasje.

• Kontinent kutant blæresubstitutt: Et urinreservoar som lages av tynntarm og kobles til urinlederne på bakre bukvegg. Tarmblæren legges til fremre bukvegg, og man skaper en utgang til hud ved bruk av tynntarm med kun et lite hull i huden. Dette reservoaret tømmes med engangskateter.

Legen vil gi råd om hvilken type urinavledning som vil være til det beste for den enkelte.

Det er viktig at også uroterapeut er med på informasjonssamtalene, dersom sykehuset har slike spesialister. En uroterapeut er en offentlig godkjent sykepleier med videreutdanning i uroterapi. Det vil si at de har spesialkompetanse i utredning, behandling, undervisning og veiledning av pasienter med ulike problemer i de nedre urinveier. Uroterapeuten vil følge opp den enkelte etter operasjonen.

Str​ålebehandling

Et alternativ til å fjerne urinblæren er å gi strålebehandling mot blæren. Hvis mulig, kombineres strålebehandlingen med cellegift. Strålebehandlingen vil gis i løpet av 4 til 6 uker. For pasienter som er friske nok til å gjennomgå operasjon, kan urinblæren fjernes senere hvis det skulle komme et tilbakefall. Disse pasientene vil følges opp regelmessig med cystoskopi etter strålebehandlingen.

Operasjon eller strålebehandling?

Hvilken behandling som er best egnet for deg, vil bli diskutert av legespesialister på tverrfaglig møte. Faktorer som har betydning er sykdommens stadium, variant /undertype av blærekreft (hvordan kreftcellene ser ut i mikroskop), generell helse og tilleggssykdommer, tidligere kreftbehandling, urinblærefunksjon, symptomer og pasientønske.

Blærekreft med spredning

Medikamentell behandling av blærekreft med spredning til lymfeknuter eller andre organer, kan lindre symptomer, bremse sykdomsutviklingen og være livsforlengende. Tilgjengelige behandlinger i dag er cellegift og immunterapi. Strålebehandling kan gis for å lindre symptomer fra urinblæren (hvis man ikke er operert) eller fra spredningssvulster.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva du skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Immunterapi

Immunterapi (kreftforeningen.no) er nå godkjent til bruk i blærekreftbehandling. Immunterapi er ikke en behandling for alle. For at behandlingen skal ha effekt, er det noen forutsetninger som må være på plass. Din svulst eller dine kreftceller vil bli undersøkt for å finne ut om din sykdom kan ha effekt av immunterapi. Avklar med legen din om din sykdom kan behandles med immunterapi.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

De som har fjernet urinblæren har ofte en vanskelig omstillingsprosess foran seg. Operasjonen er en fysisk påkjenning, og det tar gjerne to til tre måneder før man er fysisk restituert.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Seksuallivet kan påvirkes etter kreftdiagnosen. Hos menn, hvor de fjerner urinblæren og prostata, blir nervene til penis skadet, noe som kan føre til ereksjonsproblemer. Hos kvinner kan skjeden bli kortere og slimhinnene tørrere.

Det er viktig å være åpne om hvordan den videre hverdagen kan bli og snakke om samliv og seksualitet. Det kan det være godt å snakke med en som har spesialkompetanse innenfor sexologi.

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 1817 mennesker blærekreft i Norge, 1351 menn og 466 kvinner.

Blærekreft rammer oftest mennesker i godt voksen alder. I 2023 var det 43 personer under 50 år som fikk blærekreft, fordelt på 26 menn og 17 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 80,2 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages og blir behandlet før den sprer seg (stadium 1), er tallene bedre. Da lever 92,9 prosent av mennene og 84,5 prosent av kvinnene fem år etter at diagnosen er stilt.

Hvis sykdommen oppdages i stadium IV (når sykdommen har spredd seg til et annet organ) er det 25,4 prosent av mennene og 10,4 prosent av kvinnene som lever etter 5 år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret