Analkreft

Analkreft er en sjelden kreftsykdom. Analkreft er kreftsykdom i endetarmskanalen (analkanalen) eller ved endetarmsåpningen (anus).

Analkanalen er en del av mage- og tarmkanalen. Den utgjør siste del av fordøyelseskanalen som ender i endetarmsåpningen. 

De fleste tilfellene av analkreft (om lag 90 %) har sammenheng med HPV virus (humant papillomavirus). 

Symptomer på analkreft

  • Blødning fra endetarmsåpningen 
  • En kul eller et sår som ikke forsvinner 
  • Kløe og/eller smerter  
  • Endret avføringsmønster. Noen har vanskelig for å få ut avføringen fordi det er trangt, andre har vanskelig med å holde på avføring 
  • En kul i lysken (forstørret lymfeknute)  

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Rådet fra Kreftforeningen er at du bør ta kontakt med lege hvis symptomene varer i over tre uker. 

Undersøkelse og diagnose

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for analkreft

Pakkeforløp har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Det er ikke utarbeidet et eget pakkeforløp for analkreft, men de fleste tilfeller vil påvises og utredes via pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no) og pasienter med mistanke om analkreft skal derfor henvises til utredning etter dette pakkeforløpet.  

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med analkreft.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Kreftforeningen jobber også for at de som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se Kreftforeningens råd om arbeid, utdanning og kreft

Behandling av analkreft vurderes ut ifra svulstens beliggenhet, størrelse, utbredelse, om det er spredning til nærliggende lymfeknuter og histologisvar (krefttype og karakteristika).  

Pasientens alder og allmenntilstand har også betydning, samt eventuelle tilleggssykdommer. Eldre pasienter kan tåle bivirkningene av for eksempel cellegift eller store stråledoser dårligere enn yngre og har risiko for å få mer bivirkninger av behandlingen.  

Strålebehandling  

Den vanligste behandlingsformen for analkreft er strålebehandling kombinert med cellegift.  For noen pasienter kan det være aktuelt å få lagt en midlertidig stomi (utlagt tarm) under strålebehandlingen.  

Strålebehandling kan også gis som lindrende behandling til pasienter med utbredt sykdom.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel i kombinasjon med strålebehandling. 

Cellegift brukes også dersom analkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).   

Kirurgi 

Kirurgi gjøres sjeldent, men i noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig.  

Ved noen små svulster ved analåpningen kan kirurgi være aktuelt, eventuelt med strålebehandling etterpå.  

Dersom svulsten ikke blir helt borte etter strålebehandling, eller hvis det kommer tilbakefall, kan rektumamputasjon (kirurgisk fjerning av hele analkanalen) være nødvendig. I dette tilfelle vil pasienten få varig utlagt tarm (stomi).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Etter behandling

Alle pasienter følges opp etter behandlingen. Oppfølgingen tilpasses den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres. 

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes og rapporteres til lege.   

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Mage- og tarmproblemer  

Det kan oppstå problemer med ufrivillig avføring i varierende grad. Dette kan skyldes strålebehandlingen, eller oppstå som følge av at svulsten har vokst inn i og ødelagt deler av lukkemuskelen. For noen vil det være aktuelt å få utlagt tarm (stomi). Forsterket avføringstrang forekommer ganske ofte og kan føre til problemer med å holde på avføringen, spesielt hvis lukkemuskelen er svekket. Hyppige toalettbesøk og vedvarende tynn avføring kan være et problem, spesielt etter høye stråledoser.  

Sterilitet  

Sterilitet kan oppstå både hos kvinner og menn. Kjønnscellene i eggstokkene er meget følsomme for strålebehandling. Eggstokkene blir som regel liggende i strålefeltet, og kvinnen vil da komme i overgangsalder og bli steril. Kjønnscellene i testiklene er på samme måte meget følsomme for bestråling. Dersom testiklene blir liggende i eller tett opp mot strålefeltet, er det også risiko for sterilitet hos menn. Det kan være aktuelt å lagre sæd før strålebehandlingen starter.  

Seksualitet

Behandlingen av kreftsykdommen kan gi store fysiske og psykiske utfordringer. For mange kan det ta tid å finne tilbake eller starte på et seksualliv (kreftforeningen.no).  

Sårhet, hevelser og smerter kan prege den første tiden. Følelsen i området vil endre seg.  

Det er viktig å snakke om seksualitet og samliv etter den behandlingen du har fått, både før du skrives ut fra sykehuset og med en eventuell partner. Noen synes det er vanskelig og har god nytte av å snakke med en sexolog. Du kan spørre legen din om henvisning.  

Lymfødem  

Når lymfeknuter i bekkenet opereres vekk eller ødelegges av stråling, klarer ikke lymfesystemet å transportere vekk lymfevæske. Lymfevæske siver da ut i vevet og kan gi hovne ben og lår. 

En fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfødem (kreftforeningen.no), vil kunne gi deg råd og hjelp til å lindre plagene. Det er fastlegen din som kan henvise deg. Der kan du også få hjelp med eventuelle støttestrømper. 

Tretthet og fatigue

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Fatigue (utmattelse) er en vanlig senskade blant kreftpasienter.

Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet. 

Årsak, forebygging og risiko

Faktorer som kan gi økt risiko 

Infeksjon med HPV (kreftforeningen.no) gir økt risiko for flere kreftformer. For kreft i analkanalen er 90 % av tilfellene assosiert med HPV-virus (humant papillomavirus). 

Det er økt forekomst av analkreft blant pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon, eller som har nedsatt immunforsvar på grunn av annen sykdom eller medisinsk behandling.  

Det er også sett en sammenheng med røyking og utvikling av analkreft. 

Forebygging  

Vaksinering mot HPV-virus regnes som den beste forebyggingen mot HPV-smitte, og dermed et forebyggende tiltak for analkreft, da flest antall tilfeller av analkreft er knyttet til HPV-virus. I Norge tilbys vaksine gratis til alle jenter og gutter i 7. klasse.  

Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt som samleie (vaginalt, oralt og analt) og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen.  

HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom kan redusere risikoen for smitte. 

Unngå å røyke.

Analkreft. Kreftforeningen, 2024.

Innholdet er levert av Kreftforeningen

Kreftforeningen. Analkreft. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2024 geassemánnu 12, gaskavahkku [vižžon 2024 juovlamánnu 18, gaskavahkku]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/kreft/analkreft/

Sist oppdatert 2024 geassemánnu 12, gaskavahkku