M-kopper (mpox)

M-kopper (også kalt mpox og tidligere apekopper) er en virussykdom som smitter ved nær kontakt. For de fleste er sykdommen mild og går over av seg selv. Smittede får ofte utslett sammen med en del andre symptomer.

Det første tilfellet av m-kopper hos mennesker var i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) i 1970. Siden 1980-tallet har det vært en langsom økning i antall tilfeller i flere land, flest i DRC og Nigeria. Dette har trolig sammenheng med at man sluttet å vaksinere mot kopper i 1980. 

I 2022 startet et verdensomspennende utbrudd av m-kopper (subtype II) som spredde seg hovedsakelig gjennom seksuell kontakt. Fra 2023 har det vært kraftig økning av smitte med m-kopper (subtype I) i DRC. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte 14. august 2024 utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Det er særlig DRC som er berørt, men også et stadig økende antall andre afrikanske land.

Risikoen for smitte i Norge er lav.

Hvordan smitter m-kopper?

Smitte mellom mennesker skjer som regel via tett kontakt med utslett og kroppsvæsker. Seksuell kontakt med en smittet gir økt risiko. Du kan også bli smittet via dråper, som ved hosting og nysing, men da må det ha vært tett kontakt over lengre tid (timer).

Det er påvist virus i sæd i lengre tid etter man har blitt frisk, men det er usikkert om dette kan føre til videre smitte. Det anbefales å bruke kondom ved samleie i 12 uker etter man har blitt frisk.

I afrikanske land der sykdommen har sin naturlige utbredelse smitter viruset fra gnagere til mennesker.

Hvor lenge kan du være smittet før du utvikler symptomer? 

Vanligvis tar det 6 til 13 dager fra du blir smittet til du blir syk (inkubasjonstid), men det kan ta kortere tid eller så lang tid som 21 dager. 

Du kan bare smitte andre mens du har symptomer. Det vil si at du ikke kan smitte andre i inkubasjonstiden før du blir syk.

Hva er symptomene på m-kopper?

De vanligste symptomene på m-kopper er:

  • utslett og feber (over 38°C)
  • hovne og vonde lymfeknuter
  • vondt i halsen
  • hodepine
  • slapphet
  • vondt i musklene

Utslettet utvikler seg til blemmer, som får skorper og deretter tørker inn og faller av. Du kan få arr. 

Utslettet starter oftest på den delen av kroppen som har vært utsatt for smitte. I utbruddet fra 2022 oppstod utslettet hos mange rundt kjønnsorganene og i sete- og endetarmsregionen. Mange smittede hadde kun noen få blemmer.

Utslettet kan også oppstå på andre deler av kroppen, som i ansiktet, i munnen eller på hender. Noen får utslett i håndflater og fotsåler. I alvorlige tilfeller kan utslettet spre seg til resten av kroppen. Utslettet kan da minne om vannkopper. 

En del opplever smerter i og omkring utslettet, inkludert i lymfeknuter.

Barn, gravide og personer med svekket immunsystem har større risiko for å bli alvorlig syke av m-kopper.

Sykdommen varer vanligvis 2 til 4 uker. Du er smittsom fra du får symptomer til skorpene har falt av og det er dannet ny hud under (cirka 3 uker).

Testing, undersøkelse og behandling

Hvis du har vært utsatt for smitte bør du være særlig oppmerksom på sykdomstegnene nevnt over. 

Hvis du mistenker at du er smittet av m-kopper, bør du unngå nær kontakt med andre og ta kontakt med lege. Symptomene kan likne på mange andre vanlige sykdommer. Det er derfor viktig at du undersøkes av lege som også vil vurdere om det bør tas en test. Du kan ikke ta en test for å finne ut om du er smittet eller ikke før du blir syk.

De fleste trenger ingen behandling utover eventuell symptomlindring som febernedsettende eller smertelindrende medisin.

Det er kun i sjeldne tilfeller man ser alvorlig sykdom eller behov for innleggelse på sykehus.

Undersøkelse, testing og behandling er gratis.

Vaksine mot m-kopper

Det finnes en vaksine som kan brukes mot m-kopper. Den kan gis både før og etter smitte. Vaksinen tilbys til personer som har høyere risiko for å bli smittet med m-kopper. 

Av og til tilbys vaksine til personer som har vært utsatt for smitte av m-kopper. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vaksinasjon etter at du har vært utsatt for viruset vil ikke nødvendigvis forhindre at du blir syk, men kan gjøre at sykdommen blir mildere. Vaksinen gir best beskyttelse om den gis innen få dager etter at du har blitt smittet, og har sannsynligvis liten eller ingen effekt om den gis etter at du har fått symptomer.

Mer informasjon om vaksinen mot m-kopper finnes på Folkehelseinstituttets nettsider

Reise

Reiser til land med smitte av m-kopper er per i dag ikke frarådet.

Personer som planlegger å reise eller oppholde seg i et område med kjent smitte av m-kopper bør:

  • skaffe seg oversikt over situasjonen på reisemålet, og følge lokale myndigheters råd
  • unngå nær kontakt med syke personer
  • unngå mange/tilfeldige seksualpartnere 
  • unngå nær kontakt med dyr, både levende og døde
  • unngå å spise kjøtt som ikke er gjennomvarmet eller såkalt bushmeat

God håndhygiene er som alltid et viktig smitteverntiltak.

Mer informasjon om m-kopper (mpox) finnes på Folkehelseinstituttets nettsider

Sisdoalu lea almmuhan Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet. M-kopper (mpox). [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2024 borgemánnu 29, duorasdat [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/infeksjon-og-betennelse/mpox/

Maŋimusat ođastuvvon 2024 borgemánnu 29, duorasdat