Meslinger

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner, og forårsakes av morbillivirus (meslingvirus). Meslinger er også den alvorligste barnesykdommen.

Liten gutt med meslinger

​Meslinger har vært kjent som en sykdom med høy barnedødelighet. De siste 15 årene før vaksine mot meslinger ble tatt i bruk i Norge, ble det årlig meldt om 20 000-30 000 tilfeller av sykdommen, 20-30 tilfeller av alvorlig hjernebetennelse (encefalitt) og 5-10 dødsfall.

Sykdommen deles i to stadier. Det første stadiet har symptomer som

  • forkjølelse
  • øyekatarr
  • lysskyhet
  • lett feber
  • gjøende hoste
  • utslett i munnen

Andre stadium kjennetegnes av høy feber og utslett på kroppen. Utslettet begynner vanligvis i ansiktet, bak ørene og på halsen, og brer seg raskt til resten av kroppen samt armer og ben. Sykdommen varer en ukes tid. 

Virusinfeksjonen påvirker også immunforsvaret, og gir stor risiko for ettersykdommer som ørebetennelse, bronkitt og lungebetennelse. 

De alvorligste komplikasjonene er dødsfall og varig hjerneskade. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. Mellom 20 og 40 prosent av de som får encefalitt får varig hjerneskade. 

Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt. 

Forekomst 

​Vaksine mot meslinger ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, med én dose til småbarn. I 1983 ble det innført en kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine)​. Etter 1969 har forekomsten av meslinger stadig sunket.

Sykdommen ses nå sjelden i Norge, men sporadiske sykdomstilfeller kan forekomme. Som regel er det da snakk om personer smittet i utlandet, som tar med seg smitten hjem. Dette kan føre til mindre utbrudd i lokalmiljøer med ”lommer” av uvaksinerte barn. Meslingutbrudd kan også forekomme blant flyktninger i asylmottak, som ofte har lavere vaksinasjonsdekning.​​​

​Meslinger smitter gjennom luften (fjerndråpesmitte) og ved kontakt med væske fra luftveier. Du er smittsom fra de første symptomene oppstår, til 3-5 dager etter at du har fått utslett.

Sykdommen er svært smittsom, og det er ingen spesifikk behandling for meslinger. 

Tiden fra du blir smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er mellom 10 og 14 dager. ​

Vaksinasjon mot meslinger

Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet tilbys alle barn i Norge vaksinasjon mot meslinger i form av MMR-vaksine​. MMR-vaksine er en kombinasjonsvaksine mot meslinger (Measles), kusma (Mumps) og rødehunder (Rubella). 

Første dose MMR fås ved 15 måneders alder, og en ny dose fås ved 11-12 års alder. Rundt 95 prosent av de vaksinerte utvikler beskyttelse i løpet av 3-4 uker etter første vaksinasjon. Vaksinedosen ved 11-12 års alder gis først og fremst for å sikre beskyttelsen av de siste 5 prosent. Vaksinen settes med sprøyte.

Har du ikke blitt vaksinert tidligere, og ikke vet om du har hatt meslinger, er det anbefalt at du vaksinerer deg. Du kan sjekke din egen og dine barns vaksinasjonsstatus, men registreringen kan være mangelfull for personer født før 1995. 

Er du født før 1960, er det høy sannsynlighet for at du har hatt meslinger. MMR-vaksinasjon er derfor sjelden nødvendig.​

Innholdet er levert av Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet. Meslinger. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2022 ođđajagemánnu 27, duorasdat [vižžon 2024 juovlamánnu 22, sotnabeaivi]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/infeksjon-og-betennelse/meslinger/

Sist oppdatert 2022 ođđajagemánnu 27, duorasdat