Psoriasis

Psoriasis kjennetegnes av røde fortykkede hudområder som flasser. Det finnes god behandling som kan lindre og holde sykdommen i sjakk.

Psoriasis kjennetegnes ved hudflekker som er dekket med sølvaktige flak.

Hva er psoriasis?

Psoriasis er en kronisk hudsykdom som kan gi røde og flassende utslett over store deler av kroppen.

Årsaken til psoriasis er ukjent, men kan skyldes arvelig faktorer i familien. Sykdommen kan utløses av ytre faktorer som for eksempel stress, infeksjoner og enkelte legemidler.

Psoriasis er ikke smittsomt.

​Det finnes ulike former for psoriasis. Denne artikkelen handler om kronisk plakkpsoriasis og omfatter ikke behandling av psoriasis i hodebunnen eller neglene.

Symptomer på psoriasis

Under et sykdomsutbrudd vil deler av huden være dekket av flassende røde hudflekker. Hudområdene er ganske skarpt avgrenset fra den friske huden, og de kan ha ulik størrelse og form. De kan klø, og noen ganger kan det dannes sprekker som kan blø.

Symptomene kan variere over tid. Noen har bare et par flekker om gangen og andre kan ha psoriasis over hele kroppen. Enkelte er aldri helt symptomfrie, mens andre kan oppleve at sykdommen kommer og går. Hos noen kan utslettet vare i måneder av gangen.

Det er heller ikke uvanlig med forandringer i neglene. De kan bli ruglete, og skille seg fra neglesengen. 1 av 10 sliter med smertefulle og stive ledd, kalt psoriasisleddgikt. Leddgikten rammer vanligvis de ytterste leddene på fingre og tær.

Det finnes en spesiell form for psoriasis som heter invers psoriasis. Invers psoriasis gir røde, glinsende flekker som ikke ligner det typiske tykke, flassende plakket vi ser ved vanlig psoriasis. Vanlige områder som blir rammet er armhulene, navlen, rumpesprekken, skrittet, underlivet og under brystene.

​Det finnes ingen helbredende kur mot psoriasis, og målet med behandlingen er derfor å få sykdommen mest mulig under kontroll. Behandlingen avhenger av utbredelsen og hvor mye plager man har. Det kan hende du må prøve forskjellige behandlinger før du finner beste behandling.

Kremer og salver mot mild psoriasis

Det finnes flere kremer og salver som har god effekt ved mild psoriasis.

Har du psoriasis som blusser opp en gang i blant kan du prøve kortisonkremer eller salver. De virker betennelsesdempende og har best effekt i kortere perioder. Langtidsbruk kan gjøre huden tynnere og bør derfor unngås. Sykdommen kan også blusse opp igjen når behandlingen avsluttes.

Legen kan gi råd om bruk av kortisonprodukter og kan foreskrive sterkere kremer ved behov.

Kortisonmidler er ofte anbefalt i kombinasjon med Vitamin-D analoger, og de ser ut til å virke bedre sammen enn hver for seg. Vitamin-D analoger egner seg imidlertid alene i langtidsbehandling av psoriasis som er under kontroll.

Reagerer huden på behandlingen, kan du prøve fuktighetskremer som holder huden fuktig og myk. Det finnes flere ulike merker på apoteket.

Kulltjærekremer og -salver har i mange år blitt brukt til å behandle psoriasis, men behandlingen er mindre effektiv enn nyere behandlinger. Det er også usikkert om langtidsbehandling kan forårsake kreft.

Behandling for moderat til alvorlig psoriasis

Har du moderate til alvorlige psoriasisplager vil du bli henvist til hudspesialist. Det finnes flere typer behandlinger som kan hjelpe, ofte i kombinasjon med noen av krembehandlingene som er beskrevet ovenfor.

Lysbehandling

Mange opplever at symptomene blir bedre av lysbehandling med ultrafiolett (UV) lys.

Behandlingen brukes ofte i kombinasjon med legemidler for å få de beste resultatene.

Lysbehandlingen utføres på sykehus eller en spesialistklinikk. Behandlingen kan øke risikoen for hudkreft hos noen mennesker, og blir derfor nøye regulert.

Mange opplever også at vanlig sollys hjelper mot psoriasis, men det er viktig å bruke solkrem for å unngå solbrenthet og beskytte de områdene av huden som ikke er rammet av psoriasis. 

Tabletter

Hvis mer enn 20-30% av huden er rammet, vil man vurdere annen behandling enn kremer. Tablettbehandling kan bidra til å holde sykdommen i sjakk, men noen kan gi alvorlige bivirkninger. Legen din vil derfor nøye vurdere effekt og bivirkninger opp mot hverandre. Det er vanlig å starte på en lav dose i begynnelsen, før den eventuelt trappes opp etter behov.

Metotreksat bidrar til å redusere hudbetennelse (hevelse og rødhet) og hindrer plakket i å spre seg, men kan gi bivirkninger som for eksempel leverskader hos noen. Personer som bruker metotreksat blir derfor fulgt nøye opp av lege. Legemiddelet kan også skade fosteret og skal derfor ikke brukes under graviditeten. 

Apremilast kan redusere symptomer hos noen og har færre bivirkninger enn metotreksat, men er sannsynligvis ikke like effektivt.

Retinoider regulerer veksten av nye hudceller og kan derfor fungere bra for noen. Som metotreksat kan det skade fosteret og bruk av sikker prevensjon er nødvendig for kvinner som behandles. Legemidlet kan gi andre bivirkninger, og pasienter som får denne behandlingen bør følges nøye opp av lege.  

Ciklosporin kan fungere veldig bra for å kontrollere symptomene, men kan gi alvorlige bivirkninger som nyreskader og høyt blodtrykk. Legemiddelet brukes derfor sjelden mer enn et par måneder av gangen hos personer med svært alvorlige symptomer.

Biologiske legemidler

Tradisjonell tablettbehandling består av kjemikalier. Ny forskning har resultert i biologiske legemidler som er laget av levende celler. Dette gis som injeksjoner eller som intravenøs behandling. Etanercept og adalimumab er et par eksempler. Behandlingen gis av spesialister kun til enkelte pasienter.

Annen behandling

Noen forsøker annen behandling mot psoriasis, for eksempel akupunktur, varmebad, fiskeolje-tilskudd og psykoterapi. Det finnes imidlertid lite forskning på virkningen av disse behandlingsformene. Noen prøver å unngå for mye stress, siden stress kan forverre sykdommen.

Psoriasis er en kronisk hudsykdom og forsvinner vanligvis ikke av seg selv. Noen opplever at sykdommen kommer og går, mens andre er aldri helt symptomfrie. Selv om det ikke er noen helbredende kur mot psoriasis, opplever de fleste at behandling holder sykdommen under kontroll.

Psoriasis kan være ubehagelig og plagsomt, men det er ikke sannsynlig at den gir andre helseplager. Men for noen kan den psykiske belastningen bli stor, og mange finner derfor god støtte i å treffe andre i samme situasjon.

Psoriasis. Helsebiblioteket, 2023.

Psoriasis: what is it? (pdf). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Psoriasis: what treatments work? (pdf). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Sisdoalu lea almmuhan Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Psoriasis. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 čakčamánnu 25, vuossárga [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/hud-og-har/psoriasis/

Maŋimusat ođastuvvon 2023 čakčamánnu 25, vuossárga