Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kjennetegnes av at hormonene er i ubalanse. Dette fører til at eggcellene i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (cyster) og eggløsningen uteblir. Det finnes god behandling for PCOS.

Hva er polycystisk ovariesyndrom (PCOS)?

Har du fått diagnosen polycystisk ovariesyndrom (PCOS), betyr det at hormonene i kroppen er i ubalanse.

Østrogener, androgener og progesteron er tre typer hormoner fra eggstokkene som påvirkes mest. Disse hormonene påvirker kroppen på flere måter, blant annet menstruasjonen, eggløsningen,  hårveksten på kroppen og i ansiktet.

Kvinner med PCOS har ofte små, væskefylte hulrom på eggstokkene, såkalte cyster. Slik har polycystisk ovariesyndrom fått navnet sitt. Polycystisk betyr «med mange cyster». Vi vet ikke hvorfor noen kvinner får PCOS, men det ser ut til å være arvelig.

Symptomer

Det vanligste symptomet på polycystisk ovariesyndrom er uregelmessige menstruasjoner eller at menstruasjonen uteblir. Det kan være vanskeligere å bli gravid fordi du ikke har eggløsning regelmessig.

Kvinner med PCOS har oftere uønsket hårvekst på kroppen og i ansiktet. De kan også være plaget med fet hud og kviser, også kalt akne. Halvparten av kvinnene med PCOS er overvektige.

Opplever du symptomene som svært ubehagelige, kan du ta dette opp med legen din. 

Diagnosen blir stilt på bakgrunn av sykehistorien og den kliniske undersøkelsen. Ofte blir det tatt blodprøver for å sjekke hormonnivået og for å utelukke andre årsaker til symptomene. Du kan bli henvist til ultralydundersøkelse for å sjekke om du har cyster på eggstokkene. Diagnosen bør stilles i samarbeid mellom fastlege og en gynekolog.

Behandlingen for polycystisk ovariesyndrom avhenger av hvilke symptomer du har og om du ønsker å bli gravid.

Vektnedgang 

Overvektige vil lettere få regelmessige eggløsninger dersom de går ned i vekt. Vektnedgangen gjør det også enklere å bli gravid. Selv et beskjedent vekttap kan hjelpe. Den enkleste måten å gå ned i vekt, er å spise litt mindre og redusere inntak av fett og karbohydrater (sukkerstoffer). For å holde vekten må du holde på de nye vanene (livsstilsendring). Vektnedgang vil ikke hjelpe mot uønsket hårvekst eller kviser.

Hårfjerning

Skjemmende hår kan fjernes på mange måter. Barbering, kremer og voksbehandling fjerner hår midlertidig, og dette er noe du kan gjøre selv eller i en hudsalong.

Permanent fjerning av hår krever mer tidkrevende behandling, og det er også kostbart og kan være smertefullt. Elektrolysebehandling sikter på å skade hårroten, og laserbehandling er veksthemmende. Laserbehandling gjentas gjerne fire ganger før det blir effektivt. Dette gjøres på private klinikker. Velger du klinikkbehandling, er det viktig å sjekke at det gjøres av kvalifisert personell.

Det finnes også en krem som inneholder eflornitin som kan hemme hårveksten i ansiktet. Kremen er reseptbelagt og rekvireres av lege.

Legemidler hvis du ikke vil bli gravid

Har du problemer med uregelmessige menstruasjoner, uønsket hårvekst, kviser og har behov for prevensjon, kan legen foreslå at du begynner med p-piller

Hvis p-pillene ikke har hjulpet, eller du sliter med mye hårvekst, kan du prøve antiandrogen behandling. Eksempler på dette er spirinolakton og finasteride. Disse legemidlene reduserer mengden androgenhormoner i kroppen og kan redusere uønsket hårvekst. Legemidlene bør bare foreskrives av spesialist.

Du må ta legemidlene i lang tid, 6 til 18 måneder, for full effekt. Slutter du å ta dem, vil den uønskede hårveksten komme tilbake. Legemidlene kan gi fosterskade og skal derfor ikke brukes hvis du planlegger å bli gravid.

Noen kombinerer denne behandlingen med metformin.

Legemidler hvis du ønsker å bli gravid

Hvis du ønsker å bli gravid, kan legemiddelet metformin bidra til kontroll av menstruasjonen og redusere uønsket hårvekst. Metformin brukes vanligvis mot diabetes 2. Det reduserer blodsukkeret, men det synes også å hjelpe noen kvinner med PCOS. Du får trolig mer regelmessige menstruasjoner hvis du tar metformin.
 
Metformin kan gi bivirkninger, men disse er for det meste milde. De vanligste bivirkningene er litt kvalme, halsbrann eller diaré.

Det finnes også annen behandling for å stimulere fruktbarheten.

Polycystisk ovariesyndrom rammer kvinner på ulike måter. Omtrent 75 av 100 kvinner med PCOS strever med å bli gravide. Men det betyr ikke at det rammer deg. Mange kvinner lykkes i å få barn, med eller uten behandling.

På lang sikt kan det være økt sannsynlighet for å få diabetes type 2. Dette kan være fordi kvinner med PCOS har problemer med å regulere sukkermengden i blodet. Dette skjer hos omtrent 5 av 100 kvinner med PCOS. Sannsynligheten øker om du blir overvektig.

Du må kontakte lege dersom du får symptomer på diabetes. Symptomer på diabetes er økt vannlating, tørste, vekttap, slapphet og tåkesyn.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Helsebiblioteket, 2023.

Polycystic ovary syndrome. Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Polycystic ovary syndrome: what treatments work?. Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Sisdoalu lea almmuhan Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Polycystisk ovariesyndrom (PCOS). [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 čakčamánnu 25, vuossárga [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/hormoner/polycystisk-ovariesyndrom/

Maŋimusat ođastuvvon 2023 čakčamánnu 25, vuossárga